Barnesoldater: Et grusomt våpen

Antall barnesoldater i verden øker. Som middel i krig er barnesoldater effektive, billige og lette å erstatte. For barna som tvangsrekrutteres, kidnappes eller verves til krig, vil livet aldri bli det samme.

Av Hannah Raake

En ung barnesoldat venter på å bli avvæpnet i regi av FNs fredsbevarende styrke i Sør-Sudan. Foto: Isaac Billy/UNMISS (CC BY-NC-ND 2.0).

Hvis man legger sammen alle verdens lands regulære militære styrker, reservestyrker og paramilitære, finnes det i overkant av 65 millioner soldater i verden. Noen verver seg frivillig, andre finner veien inn via verneplikt eller varianter av tvangsrekruttering. Blant disse mange soldatene finnes det også en rekke barn.

I konflikter verden over rekrutteres barn til å bære våpen og tjene som soldater. Det finnes ingen offisielle tall på hvor mange barnesoldater som finnes i verden. Ifølge tall fra organisasjonen Child Soldiers International fra 2019, har antall barnesoldater mer enn doblet seg siden 2012. I underkant av 30 000 barnesoldater er bekreftet i minst 15 forskjellige land. Ifølge FNs Generalsekretærs årlige rapport om barn og væpnet konflikt, ble det bare i 2018 rekruttert mer enn 7000 barn til væpnet konflikt.

Både statlige og ikke-statlige aktører er skyldige i å rekruttere barn til væpnede konflikter. En viktig årsak til at antall barnesoldater i verden øker, er imidlertid framveksten av ekstremistgrupper. Terrorgruppen IS i Syria og Boko Haram i Nigeria er blant de som er mest kjent for å ha tatt inn barn i sine styrker, der de blant annet brukes som selvmordsbombere. Også i Afghanistan, Myanmar, Sudan, Somalia, Jemen og Syria har vi sett bruk av barn i de væpnede konfliktene.

Hva er en barnesoldat?

FNs barnefond – UNICEF – definerer en barnesoldat som enhver person under 18 år som deltar i en eller annen form for militært forsvar eller væpnet gruppe. Å være barnesoldat er ikke begrenset til det å være en soldat i tradisjonell forstand – barna kan også tjene som våpenbærere, kokker, budbringere eller lignende. Definisjonen inkluderer også jenter som rekrutteres for seksuelle formål og tvangsekteskap. Ifølge FN er rundt fire av ti barnesoldater jenter.

Felles for de fleste barnesoldater er at de har en bakgrunn som gjør dem lette å rekruttere. Mange kommer fra fattigdom, og befinner seg i en sosialt og økonomisk sårbar situasjon. Når desperasjonen er stor og mulighetene få, er det mange barn som verver seg frivillig. Barna tror det er en mulighet til å få mat, beskyttelse, husly og lønn. I områder preget av langvarige konflikter, er særlig foreldreløse barn lette bytter for rekruttører.

De fleste barnesoldater blir likevel tvangsrekruttert eller kidnappet. Dette kan for eksempel skje i kaoset som oppstår i krig og konflikt når barn separeres fra sine foreldre, eller når en opprørsgruppe tar kontrollen over en by. Dette skjedde for eksempel da terrororganisasjonen IS inntok den irakiske byen Sinjar i august 2014, hvor den religiøse minoriteten jesidi er bosatt. IS drepte systematisk mennene i området, mens kvinner og jenter ble tatt i seksuelt slaveri, og gutter ble rekruttert som soldater.

Barn i krig

Årsakene til at barn brukes i krig er mange. En sentral drivkraft er at det gir de væpnede gruppene muligheten til å mangedoble styrkene sine og vokse seg store på relativt kort tid. I langvarige kriger gir også bruken av barnesoldater muligheten til raskt å erstatte tapt personell. Særlig for ikke-statlige grupper, slik som opprørsgrupper, er dette en effektiv strategi.

En annen grunn til at barn tas i bruk i krig, er at de krever lite investering i form av rekruttering, trening og bevæpning. De er rett og slett billige i drift. I tillegg har utviklingen av små, lette våpen som kan håndteres av barn ned i tiårsalderen gjort det enklere å bruke barn som soldater. Likevel er det ungdom som gjerne anses som de mest effektive barnesoldatene. De er lettere å indoktrinere enn unge voksne, og er bedre geriljakrigere enn yngre barn.

Når profesjonelle militære styrker møter barnesoldater i krig, utgjør dette en særegen utfordring. Mange av soldatene vestlige styrker har møtt på i både Afghanistan, Sudan og Syria har vært barnesoldater. Selv om disse barna er ofre, utgjør de en dødelig trussel på slagmarken. Soldatene som møter barnesoldater i kamp, stilles dermed overfor et vanskelig moralsk dilemma. Dette kan utnyttes som en bevisst taktikk av motstanderen. I forbindelse med at norske myndigheter vurderte å sende soldater til FN-styrken i Sudan i 2006, var dette en av utfordringene som ble diskutert i forkant.

Konsekvenser

Barn som har deltatt i krig har ofte vært både vitne til og utsatt for ekstrem vold. Flere har også utøvd ekstreme voldshandlinger selv. Barn som kjempet for terrororganisasjonen IS i Syria og Irak ble blant annet brukt som selvmordsbombere, menneskelige skjold mot luftangrep, og til å halshugge og korsfeste fanger.

Når barna endelig blir frigjort, eller klarer å rømme, tar de derfor med seg traumatiske opplevelser hjem som gjør veien videre vanskelig. Mange lider av både fysiske og psykiske utfordringer i etterkant. I tillegg er mange blitt gjort avhengig av narkotika. Barna vil ha større vanskeligheter med å finne jobb og stabilitet. Konsekvensene av dette går langt utenfor skjebnen til barnet selv. Det kan svekke muligheten for en langvarig og stabil fred i konfliktrammede stater.

I tillegg finnes det mange historier om tidligere barnesoldater som opplever å bli utstøtt fra sine familier og lokalsamfunn når de returnerer hjem. Barna har vært med i grupper det gjerne er knyttet svært negative assosiasjoner til, og kan oppleve å bli avvist på bakgrunn av overgrepene de har blitt tvunget til å utføre. Særlig jenter opplever å bli avvist på grunn av stigmatisering som følger de seksuelle overgrepene de har blitt utsatt for.

I mange samfunn er den hjemvendte jenta nå blitt en økonomisk byrde for sin familie. Hun blir vanskelig å gifte bort og familien vil dermed ikke få noen brudepris for henne. I tillegg faller jentene ofte utenfor støtteprogrammer for hjemvendte barnesoldater på grunn av snevre nasjonale definisjoner på hva en barnesoldat er. Mange står derfor på bar bakke og med dårlige økonomiske framtidsutsikter når de endelig vender hjem.

Arbeidet mot barnesoldater

Tidligere barnesoldater i Sør-Sudan har byttet ut våpen med skolesekker. Nå gjør de seg klare for en ny hverdag. Foto: Issac Billy/UNMISS (CC BY-NC-ND 2.0).

Bruk av barn under 15 år som soldater er forbudt i henhold til humanitær folkerett, og defineres som en krigsforbrytelse av Den internasjonale straffedomstolen. Kampen for å heve denne grensen i internasjonal lov har vært lang, men i år 2000 kom gjennombruddet. Da vedtok FNs generalforsamling en tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonen om barns deltakelse i væpnet konflikt. Protokollen hevet grensen for tvangsrekruttering til statlige væpnede styrker fra 15 til 18 år. Grensen for frivillig verving ble hevet til 16 år, mens rekruttering til uavhengige militære grupper fikk en aldersgrense på 18 år. Ved protokollens tjueårsmarkering har 170 stater signert den.

Det gjøres mye arbeid internasjonalt for å føre barnesoldater tilbake til samfunnet og reintegrere dem. Årlig frigjøres flere tusen barn fra ulike væpnede styrker. Tross denne positive utviklingen fortsetter gutter og jenter å bli rekruttert, kidnappet og tvunget til å kjempe for væpnede grupper eller nasjonale forsvar.

Bruken av barnesoldater vil derfor fortsette å være en viktig utfordring i tiden framover. Både på grunn av barns rett til en trygg og god oppvekst, men også med tanke på de omfattende konsekvensene bruk av barn i krig kan ha for fred og stabilitet i verden.

Publisert: 2. september 2020
Print Friendly, PDF & Email