Borgerkrigen i Jemen

Borgerkrigen i Jemen har ført til det FN omtaler som en av vår tids største humanitære kriser. De interne stridighetene har blitt forverret av at både regionale og internasjonale stormakter har en finger med i spillet.

Av Victoria Ramm Henriksen
Oppdatert av Hannah Raake

Konflikten i Jemen kan til tider virke uoversiktlig. Den involverer mange aktører og krysser mange konfliktlinjer. Utgangspunktet er likevel en intern konflikt mellom myndighetene og opprørere fra houthi-bevegelsen.

Houthiene representerer en del av befolkningen nord i Jemen som tilhører den sjiamuslimske retningen zaidi. En militærkoalisjon ledet av Saudi-Arabia har deltatt på myndighetenes side i konflikten siden den eskalerte til en brutal borgerkrig i 2015.

Før vi graver dypere ned i de ulike partene i konflikten og ser på hvordan konflikten har utviklet seg så langt, er det på sin plass med litt bakgrunnsinformasjon om Jemen.

Jemens geografi og historie

Sana er hovedstaden i Jemen, og gamlebyen i Sana er på Unescos verdensarvliste Foto: Rod Waddington/Flickr (CC BY-SA 2.0).

Jemen er et land på størrelse med Spania som befinner seg helt sør på den arabiske halvøy. Landet har offisielt 26,7 millioner innbyggere, men det er knyttet stor usikkerhet til befolkningstallene i det krigsherjede landet. Før borgerkrigen hadde Jemen blant de høyeste fødselsraten i verden og befolkningsveksten har vært eksplosiv.

Selv om denne veksten har sakket av under borgerkrigen, har Jemen en svært ung befolkning. Gjennomsnittsalderen er på rundt 18 år, og nær halvparten av befolkningen er under 15 år.

Historisk sett har landet vært svært rikt. Rundt 1200 f.kr. var det et viktig kulturrike. På 600-tallet ble den arabiske halvøy forent og Jemen konverterte til den nyopprettede religionen islam. I 1517 ble Jemen en del av Det osmanske riket, men i perioden 1630-1870 var Jemen selvstendig. Etter 200 år med selvstendighet lyktes det imidlertid osmanerne å gjenerobre hovedstaden Sana, og dermed få kontroll over Nord-Jemen.

I Sør-Jemen var imidlertid historien en annen. I 1869 åpnet Suezkanalen, og Storbritannias interesser i området skjøt fart. Havnebyen Aden var en viktig for transport av krydder fra India, og det var også et godt utgangspunkt for å bekjempe de mange piratene som herjet der. De sørlige delene av Jemen ble derfor et britisk protektorat.

Etter Den første verdenskrig og oppløsningen av Det osmanske riket fikk Nord-Jemen sin selvstendighet. Først i 1967 trakk britene seg ut av Sør-Jemen. Sør-Jemen knyttet da sterke bånd til de kommunistiske statene Sovjetunionen, Kina og Cuba. Før Nord- og Sør-Jemen ble gjenforent i 1990 var det lengre perioder med konflikt og vold både mellom nord og sør, og internt i begge land.

Sammenslåingen i 1990 ble fremskyndet av funn av olje i grensetraktene, samt Sovjetunionens sammenbrudd. I etterkant av sammenslåingen opplevde landet økonomisk oppgang, som følge av både oljeeksport og demokratisk reform. Skillet mellom nord og sør har likevel forblitt en faktor i landet, som også spiller inn i dagens konflikt.

Demografi og misnøye

Det er vanskelig å få eksakte estimat, men det antas at landet har en knapp sunnimuslimsk majoritet. Den neste største befolkningsgruppen er zaidimuslimene som hovedsakelig holder til i Nord-Jemen. Disse utgjør 40-50 % av Jemens befolkning.

Zaidiene har mange likhetstrekk med sunnimuslimene på tross av at retningen faller under sjiaislam. Zaidienes tro har sitt utspring i i Zayd ibn ʻAlī (sønn av den fjerde imam), som på begynnelsen av 700-tallet ledet et opprør mot lederen av Umayyad-kalifatet. Dette opprøret satte en presedens for opprør mot tyranniske og korrupte ledere blant zaidiene.

Zaidiene mener at en imam må være etterfølger av Muhammad gjennom hans eneste overlevende datter Fatima, men de tror ikke at imamer er hellige eller satt over loven. I stedet mener de at en ekte imam må slåss mot korrupsjon og dårlige styresmakter. Dette er en viktig bakgrunn for dagens konflikt.

Houthiene, som er en av partene i Jemens borgerkrig, er en politisk opprørsgruppe som ble dannet på 90-tallet i det nordlige Jemen. Gruppen ble grunnlagt av Hussein Badreddin al-Houthi fra zaidi-sekten, og het egentlig Ansar Allah. Under et opprør ledet av al-Houthi i 2004 ble den religiøse, politiske og militære lederen drept av soldater fra den jemenittiske hæren. Opprørerne tok siden al-Houthis navn, og kampene mot myndighetene i hovedstaden Sana fortsatte.

Houthi-bevegelsen, som den nå er kalt, består hovedsaklig av zaidier som var i opposisjon til tidligere president Saleh. Han ble beskyldt for massiv korrupsjon og for å ha tette bånd til Saudi-Arabia og Vesten. Røttene til borgerkrigen kan derfor spores spores helt tilbake til 1990-tallet, men den møtte et sentralt vendepunkt i 2011.

Den arabiske våren når Jemen

I teorien har Jemen status som flerpartistat. I praksis har imidlertid partiet Den allmenne folkekongressen hatt full kontroll over både regjeringen og parlamentet siden gjenforeningen av Nord- og Sør-Jemen i 1990. De vidtrekkende opprørene mot autoritære styresmakter kalt Den arabiske våren, spredte seg derfor også til Jemen.

Den 27. januar 2011 samlet 16.000 demonstranter seg i gatene i hovedstaten. Disse demonstrerte mot president Salehs autoritære styre, samt den vanskelige økonomiske situasjonen landet befant seg i. Helt konkret ønsket demonstrantene og store deler av befolkningen en ny lov som forbød presidenten å sitte ved makten på ubestemt tid. De ønsket også å fri landet fra nepotisme – altså praksisen med å ansette på bakgrunn av kjennskap heller enn kompetanse.

Flere demonstranter ble arrestert. En måned inn i protestene ble over 40 demonstranter drept da sikkerhetsstyrkene gikk til angrep på folkemengden. President Saleh mistet etter hvert sin støtte og kunngjorde at han ikke ville stille til gjenvalg. Den 21. februar 2012 overtok visepresident Adb Rabuh Mansur Hadi som president, etter å ha vunnet et valg uten motkandidater.

Borgerkrigen starter

Demonstrasjonene i forbindelse med Den arabiske vår ble en av de utløsende årsakene til borgerkrigen i Jemen. Foto: AlMahra/Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0).

Nyvalgte president Hadi skulle opprinnelig kun sitte i en overgangsperiode mens det ble utarbeidet en ny grunnlov. Dette var en ordning nabolandet og stormakten Saudi Arabia var med å presse på plass. houthiene, som hadde deltatt i protestene mot Saleh, grep etter maktskiftet muligheten til å ta kontroll over større deler av Nord-Jemen. Statsmakten var nemlig blitt betydelig svekket på grunn av splittelser i regjeringsstyrkene, som følge av at en del av hæren forble lojale mot den avgåtte president Saleh.

Saleh allierte han seg houthiene, tross deres bakgrunnshistorie som fiender. Den delen av hæren som fortsatt var lojale mot ham begynte derfor å kjempe sammen med houthiene. Dette ga slagkraft. I september 2014 klarte houthiene, med støtte fra Saleh og hans støttespillere, å få kontroll over hovedstaden Sana. Maktvakuumet som fulgte splittelsen i regjeringsstyrkene, kombinert med et sammenbrudd i den politiske prosessen med å få på plass en ny grunnlov, gjorde dette mulig.

Etter å ha tatt kontroll over hovedstaden fikk houthiene politisk makt. Da Hadi-regjeringen i begynnelsen av 2015 la fram forslag til ny grunnlov, avviste houthiene det og avsatte Hadi og hans regjering. President Hadi omtalte det hele som et kuppforsøk og flyktet via Aden til Saudi-Arabia.

Dette utløste borgerkrigen som nå utspiller seg i Jemen. Den internasjonalt anerkjente Hadi-regjeringen ba nemlig om hjelp utenfra for å bekjempe houthi-Saleh-alliansen. I mars 2015 begynte en militærkoalisjon ledet av Saudi-Arabia å bombe landet i den hensikt å gjeninnsette Hadi-regjeringen. Samtidig vokste det frem flere anti-houthi grupperinger sør i landet.

Lokale al-Qaida medlemmer og sympatisører fungerte som en integrert del av disse. Terrorgruppen IS ble også involvert i konflikten, da deres ambisjoner om et nytt kalifat også inkluderer dagens Jemen. IS tok på seg ansvaret for en rekke terrorangrep i Jemen. Houthi-Saleh-alliansen varte frem til desember 2017. Etter at Saleh hadde sagt seg villig til å bryte alliansen og inngå samtaler med Saudi-Arabia, ble han drept av houthi-opprørere.

Det regionale stormaktsspillet

Det sunnidominerte Saudi-Arabia og det sjiadominerte Iran er de to mest sentrale stormaktene i Midtøsten. Stormaktene er erkefiender, og begge har en finger med i spillet om Jemen. Konflikten i Jemen er dermed ikke bare en borgerkrig om landets fremtidige retning, men også en arena for maktkamp mellom regionens stormakter.

Innledningsvis ble Jemen beskrevet som en stat med en knapp sunnimuslimsk majoritet. Det er imidlertid knyttet høy usikkerhet til befolkningstallene i det krigsherjede landet. Jemen kan i så måte sies å være i en vippeposisjon i det regionale stormaktsspillet. Den av stormaktene som ender opp som Jemens støttespiller og alliert vil kunne tjene godt på dette.

Allerede i mars 2015 begynte koalisjonen ledet av Saudi-Arabia, og bestående av Egypt, De forente arabiske emirater, Bahrain, Kuwait, Qatar, Sudan, Marokko, Senegal og Jordan, å bombe houthi-mål. Samtidig beskyldte de Iran for å støtte opprørene, noe som ble sterkt avvist både av houthiene og myndighetene i Iran.

I 2017 konkluderte FNs granskningskommisjon med at det ikke forelå klare beviser for store våpenleveranser fra Iran til houthiene. I følge en rapport fra 2020, har imidlertid houthiene våpen som ligner de som produseres i Iran, men det er fremdeles uklart hvordan houthiene har fått tak i disse våpnene.

Internasjonal involvering

Saudi-Arabia frykter et sterkt iransk fotfeste på Den arabiske halvøy, samt at terrororganisasjoner som al-Qaida og IS skal få fotfeste på halvøyen. Dette er bekymringer Saudi-Arabias nære allierte USA også deler. USA har derfor også involvert seg i Jemen på regjeringens side.

Amerikansk deltakelse ses også i forbindelse med ønsket om å demonstrere sin støtte til allierte i regionen etter at forholdet dem imellom surnet i kjølvannet av Iran-avtalen fra 2015. I tillegg er deltakelsen et ledd i Krigen mot terror. Også Storbritannia og Frankrike deltar i konflikten. Begge landene har bidratt primært gjennom planlegging, ledelse, etterretning og forsyninger.

I tillegg har begge landene økt sitt våpensalg til landene i den Saudi-ledede koalisjonen. FN, EU, Iran og Russland har kritisert koalisjonens innblanding i konflikten, blant annet på grunn av de humanitære konsekvensene. I Norge ble konflikten i Jemen satt på agenda i september 2016, da flere norske organisasjoner krevde granskning av norsk våpeneksport til landene som bomber i Jemen. Høsten 2018 besluttet regjeringen å ikke gi nye lisenser for salg av norske våpen til bruk i Jemen. De eksisterende lisensene ble likevel ikke fryst.

Den humanitære katastrofen

Verdens matvareprogram leverer mat til kriserammede Jemen. Foto: Julien Harneis/Flickr (CC BY-SA 2.0).

Som et av de fattigste landene i regionen, har borgerkrigen hatt en katastrofal innvirkning på den humanitære situasjonen i Jemen. Allerede i 2016 sluttet FN å telle antall drepte i konflikten. Da var minst 10.000 mennesker drept, men antallet antas nå å være mye høyere.

3,6 millioner jemenitter er på flukt. I følge FN står 50 000 jemenitter i dag i fare for å sulte ihjel. Om noen måneder antar de dette tallet vil ha økt til 5 millioner mennesker. I tillegg er store deler av landets infrastruktur er ødelagt.

I løpet av bombetoktene har sivile bygg, som sykehus, blitt bombet og ødelagt. Begge parter i konflikten er anklaget for krigsforbrytelser. 80 % av befolkningen har i dag akutt behov for humanitær assistanse. Landet mangler tilgang på rent vann, mat, grunnleggende sanitære forhold og helsetjenester. Dødelige utbrudd av kolera, difteri og Covid-19 har forverret situasjonen betydelig.

En viktig årsak til den humanitære krisen, er at Saudi-Arabia siden 2015 har blokkert havner og flyplasser, slik at det har vært vanskelig å få frem nødhjelpsendinger til opprørskontrollerte områder. Spesielt blokaden av flyplassen i Sana og havnebyen Hodeida har ført til store lidelser. Også houthi-bevegelsen har hindret bistand fra å komme fram.

Jemen er helt avhengig av import. 90 % av all mat, drivstoff og medisiner kommer fra andre land, og ca. 70 % av all import til Jemen har normalt gått gjennom Hodeida. Det har i perioder vært innført total blokade.

Til tross for den kritiske situasjonen, ankommer tusenvis av migranter og flyktninger Jemen årlig fra nabolandene. I 2019 ankom omtrent 135 000 migranter. De som reiser til Jemen har ikke landet som endestasjon, men ønsker å skaffe seg en jobb i et av de oljerike landene på Den arabiske halvøy. Tilstrømningen av migranter til det allerede sårbare landet gjør situasjonen verre både for migrantene og Jemens egen befolkning – ressursene strekker rett og slett ikke til.

Splittelser i sør

I mars 2021 har krigen i Jemen pågått i seks år. Houthiene kontrollerer fremdeles områdene i nord, inkludert hovedstaden. De siste ukene har gruppen startet en offensiv mot den oljerike Marib-regionen, som til nå har vært Hadi-regjeringens siste område i nord.

De sørlige områdene, med Aden som hovedbase, kontrolleres av Hadi-regjeringen. Landet er med andre ord godt på vei delt i to, slik det var fram til 1990. Hadis koalisjon har imidlertid vært truet av splittelser. I august 2019 tok en fraksjon i koalisjonen over kontrollen i Aden og drev Jemens regjeringsstyrker vekk. 

Fraksjonen, som går under navnet Southern Transitional Council (STC) ønsket at Sør-Jemen skulle bli et uavhengig land, slik det var fra 1967 til 1990. Dette finnes det støtte for blant en del av befolkningen i sør. De forente arabiske emirater, som er en del av den saudi-ledede koalisjonen, har gitt støtte til STC.

Dette har ført til gnisninger internt i koalisjonen. Konflikten har siden fått en foreløpig sluttstrek. I desember 2020 ble partene enige om en maktfordelingsavtale etter at separatistene ga opp kravet om uavhengighet.

Fredsforsøk

Fredsforhandlinger mellom den internasjonalt anerkjente Hadi-regjeringen og houthiene har delvis foregått i FN-regi og FN har utarbeidet en fredsplan som de prøver å få partene til å enes om. FNs prioriteringer er å få til en våpenhvile mellom partene, en demilitarisering av byene samt å få på plass en ny samlingsregjering. Det første forsøket på å komme frem til en forhandlingsløsning strandet i 2016. I september 2018 ble FNs planer igjen forkastet.

Litt uventet, ble imidlertid drapet på den regimekritiske saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi i oktober 2018 et vendepunkt for forhandlingene. Etterretning sporet drapet tilbake til saudi-arabiske myndigheter. USA utnyttet denne muligheten til å legge sterkt press på Saudi-Arabia om å finne en løsning i Jemen. Partene møttes til samtaler i Sverige i desember 2018. Resultatet ble en enighet om våpenhvile i Hodeida, flytting av militære styrker og utveksling av flyktninger.

Avtalen trådte i kraft den 18. desember. FNs observatører var på plass en uke senere for å overvåke våpenhvilen og for å prøve å få partene i videre dialog. Flere brudd på våpenhvilen er siden da blitt registret fra begge sider. Mellom disse har det imidlertid til en viss grad vært mulig å frakte inn essensielle varer og sårt trengt humanitær assistanse. Det har også blitt gjennomført flere fangeutvekslinger, senest høsten 2020.

Situasjonen i dag

Borgerkrigen i Jemen har ført mange på flukt. Denne mannen befinner seg i en leir like utenfor havnebyen Aden. Foto: Peter Biro/European Union/Flickr (CC BY-NC-ND 2.0).

Med utbruddet av korona-pandemien i 2020, ble behovet for fredssamtaler forsterket. FN fryktet hva som ville skje dersom et viruset ble utbredt i det kriserammede landet der helsesystemet allerede ligger med brukket rygg. Minst 2000 mennesker er blitt smittet av viruset, og mer enn 600 har mistet livet. Det er imidlertid umulig å vite hva de nøyaktige tallene er.

Saudi Arabia har foreslått en plan for våpenhvile. Lite tyder imidlertid på at denne vil føre til en bedring i situasjonen, da houthiene krever at Saudi Arabia hever blokaden før noen våpenhvile kan inngås.

Situasjonen i Jemen er kritisk. Behovet for både humanitær assistanse er enormt. FN har uttalt at bistandsprogrammene i landet er på randen av kollaps på grunn av manglende finansiering. I tillegg er det helt nødvendig å få på plass en varig våpenhvile for å lindre situasjonen. Kanskje blir 2021 året det endelig skjer?

Publisert: 30. januar 2019 
Sist oppdatert: 24. mars 2021
Print Friendly, PDF & Email