Afghanistan, Krigen i (2001-d.d.)

De siste års hendelser:

2014–2019: Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Afghanistan er krevende. Landet er ekstremt fattig og fullstendig avhengig av bistandspenger. Det er høy arbeidsledighet og store deler av befolkningen har ikke tilgang på rent vann, elektrisitet eller helsehjelp. Det er dyptgående splittelse innad i den politiske eliten. Ashraf Ghani ble valgt til ny president i september 2014. Fredsforhandlinger mellom myndighetene og Taliban har hatt liten framgang, og motstandsgrupper har de siste årene igjen vunnet fram. Ved årsskiftet 2014/15 dukket det også opp grupper i Afghanistan som erklærte sin støtte til IS. NATO-operasjonen ISAF ble avsluttet i 2014 og erstattet av Operation Resolute Support (ORS) som gir støtte til den afghanske hæren og politistyrker i form av opplæring og rådgivning.

Parter: Taliban og IS, mot afghanske myndigheter, USA og allierte. Involverer også andre nasjonale aktører.

Tidslinje:

2012–2013: I regi av president Karzai påbegynner Afghanistan og Pakistan et tettere samarbeid for å bekjempe Taliban. Det vedtas å støtte tilbaketrekking av de internasjonale styrkene innen 2014.

2011: FNs hovedkvarter i Mazar-e Sharif blir angrepet i april, og en norsk offiser er blant de drepte. Den 2. mai blir Osama bin Laden skutt og drept av amerikanske spesialstyrker i Pakistan. Som et resultat oppstår det uroligheter langs grensen mellom Afghanistan og Pakistan. ISAF igangsetter prosessen med å overføre ansvaret for rikets sikkerhet til afghanske styrker.

2010: Under Afghanistan-konferansen i London den 26. januar, som samlet mer enn 70 land og internasjonale organisasjoner, erklærer president Karzai sin intensjon om å nå ut til lederen i Taliban med et fredsinitiativ. På NATO-møtet i Lisboa starter diskusjonene om å redusere tilstedeværelsen av internasjonale militære styrker i Afghanistan. En norsk vognfører blir drept av en veibombe i januar, og ytterligere fire nordmenn mister livet på grunn av en veibombe i juni.

2009: Den nyvalgte amerikanske presidenten, Barack Obama, velger å trappe opp «krigen mot terror» i Afghanistan. Med økningen i den amerikanske tilstedeværelsen har det totale styrkeantallet i Afghanistan passert 100.000, av disse utgjør den amerikanske delen cirka 63.000. Karzai vinner presidentvalget høsten 2009, men beskyldes for utstrakt valgfusk. En ny valgrunde skulle blitt avholdt som følge av dette, men avlyses da opposisjonskandidaten trekker seg i protest. Dermed beholder Karzai posisjonen som president. Tilliten til både Karzai og de vestlige operasjonene i landet blir imidlertid ytterligere svekket på grunn av gjennomføringen av valget. En norsk offiser blir drept av en veibombe.

2007: Økningen i antall voldelige konfrontasjoner mellom NATO-soldater og Taliban gjør at troen på en militær løsning alene er synkende. Den politiske og diplomatiske aktiviteten trappes opp. To norske soldater mister livet, i to separate hendelser.

2006: I februar angripes Norges PRT (Provincial Reconstruction Team) i Meymaneh, Faryab-provinsen i Nord-Afghanistan, av demonstranter. Bakgrunnen er at Muhammed-tegningene, publisert i danske og norske aviser, skaper uro i store deler av den muslimske verden. Tre norske soldater blir skadet. NATO overtar ansvaret for sørlige deler av landet fra juli, og kommer i løpet av kort tid i kraftige kamper mot Taliban-soldater, spesielt i Kandaharområdet. Den 28. september overtar NATO ansvaret for østlige deler av Afghanistan og har nå hele landet som operasjonsområde. Parallelt med ISAF-styrkens oppdrag, pågår fortsatt kampen mot terror i «Operation Enduring Freedom».

2005: NATO og ISAF-styrkene, som tidligere bare var ansvarlige for å opprettholde sikkerheten i hovedstaten Kabul og nærområdet, utvider sitt ansvarsområde til å dekke større deler av landet, jamfør FN-resolusjon 1444. Parlamentsvalg avholdes den 18. september med 6.000 kandidater. Av disse velges 249 representanter til Wolesi Jirga («Underhuset»), inkludert 68 kvinner. I tillegg velges 3.000 representanter til provinsråd rundt om i landet.

2004: Storrådet (Loya Jirga) godtar konstitusjonen som blir lagt fram i januar, og med den landets nye betegnelse; Den Islamske Republikken Afghanistan. I oktober blir det avholdt presidentvalg, der over 10 millioner afghanere har stemmerett. Karzai vinner med 55,4 prosent av stemmene og blir innsatt som president i desember. En norsk soldat mister livet i Kabul, da en rakett treffer bilen hans.

2003: NATO tar kontroll over ISAF-styrken i august, som følge av FN-resolusjon 1413. Den har som hovedmål å sørge for ro i hovedstaden Kabul. Krigsherrer har kontroll over store deler av landet forøvrig.

2002: USA fortsetter jakten på Bin Laden. Flyktningene begynner å vende tilbake til Afghanistan. En kommisjon, under ledelse av Mohammed Ismail Qusimyar, organiserer en ny folkeforsamling (kongress). 1.501 utsendinger kommer sammen den 10. juni for å bestemme fremtiden til landet. Det Store Rådet (Loya Jirga) utnevner Hamid Karzai til fungerende president, strukturerer en overgangsregjering, bekler viktige stillinger og setter sammen en nasjonalforsamling. I oktober blir landets første demokratiske valg avholdt, og åtte millioner afghanere avlegger sin stemme. Hamid Karzai blir valgt til Afghanistans president.

2001: Taliban ødelegger kulturarv i form av enorme Buddha-statuer fra det 2. og 4. århundre, fordi de strider mot islam. Etter terrorangrepet på USA den 11. september kommer det krav fra USA og FN om å utlevere Osama Bin Laden, som antas å stå bak angrepet. Den 7. oktober innleder USA operasjon «Enduring Freedom», sammen med en koalisjon av villige stater. Det gjennomføres daglige bombetokt mot Taliban-regimet, som styrtes i desember. Det innsettes en midlertidig (interim-) regjering i påvente av en folkekongress året etter. Den 16. desember vedtar FNs sikkerhetsråd resolusjon 1386 om å opprette International Security Assistance Force (ISAF). Afghanistan preges av voksende hungersnød, og flyktninger strømmer ut av landet.

1996–2000: Afghanistan styres av Taliban-regimet. De baserer sitt styresett på pashtunernes tradisjonelle styre, med streng Sharia-lovgivning. Taliban-regimet tillater terrornettverket al-Qaida å etablere sin hovedbase i Afghanistan, noe som legger grunnlaget for videre konflikt.

Se ISAF; Resolute Support Mission; appendiks XVIII – Midtøsten

Print Friendly, PDF & Email
Please follow and like us:
error