Nytt håp for Sudan

Siden presidenten ble styrtet i april, har kaos hersket i Sudan. Lørdag den 17. august ble avtalen om en ny overgangsregjering undertegnet av representanter for opposisjonen og landets militærjunta. Avtalen legger grunnlaget for hvordan landet skal styres i en overgangsperiode.

AV: Kathinka Louise Rinvik Bratberg

Sudan er et land med store demokratiske, økonomiske og humanitære utfordringer. Langvarige konflikter, krigføring, alvorlige brudd på menneskerettigheter, fattigdom og humanitære lidelser har preget landet i mange tiår. Det er svært usikre tall på hvor mange flyktninger og internt fordrevne som befinner seg i Sudan, men sannsynligvis et sted mellom seks og åtte millioner. 

Et brutalt diktatur

Oberst Omar al-Bashir kom til makten i Sudan ved et statskupp mot den demokratisk valgte regjeringen til Sadeq al-Mahdi i 1989, og har vært president siden. Hans regime omtales som et brutalt diktatur med blant annet forbud mot alle politiske partier, samt forfølgelse og henrettelse av politiske motstandere. Al-Bashir innførte også sharia-lovgivning i landet, noe som var utløsende årsak til borgerkrigen som herjet landet i nesten 20 år og som resulterte i at Sør-Sudan ble erklært selvstendig i 2011. Han har også vært medvirkende til folkemordet på de etniske gruppene fur, masalit og zaghawa i Darfur og ble i 2009 ettersøkt av Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC). Siden Sudan ikke er medlem av ICC trenger de ikke utlevere ham, men om han reiser til et av medlemslandene er de pliktige til å arrestere ham. Det er første gang ICC har reist tiltale mot et sittende statsoverhode. I 2015 ble al-Bashir og hans parti NCP gjenvalgt, i et valg som ikke fulgte demokratiske spilleregler med åpenhet og frihet. Presidenten lovet imidlertid at han skulle gå av ved valget i 2020. I desember 2018 brøt det ut store protester i alle de større byene i Sudan etter at regjeringen foreslo å tredoble brødprisene i landet. Demonstrasjonene fortsatte inn i 2019 og utviklet seg til å bli mer generelt regimekritiske protester. Myndighetene reagerte ved å stramme grepet ytterligere, og den 22. februar ble det innført unntakstilstand i landet.

Kupp og ustabilitet

Den 11. april 2019 ble president Omar al-Bashir avsatt i et kupp fra militærjuntaen, og ble plassert i husarrest. Landets forsvarsminister erklærte samtidig at hæren ville ta makten i landet i en overgangsperiode på to år. Demonstrasjonene fortsatte – nå med krav om en sivil regjering. Russland, Egypt, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater var tidlig ut med å gi sin støtte til militærjuntaens styre, mens FN, EU, Den afrikanske union og enkeltland som Norge oppfordret til å overføre makten til det sivile så raskt som mulig. I slutten av april ble et felles råd dannet med representanter fra militærjuntaen og den sivile opposisjonen for å diskutere veien videre. Forhandlingene gikk i rykk og napp gjennom sommeren, mens demonstrasjonen stadig tiltok. Om lag 100 demonstranter mistet livet i sammenstøt, og det ble også meldt om eksplosjoner og skyting i hovedstaden Khartoum. Som følge av dette ble Sudan utestengt fra Den afrikanske union, og FN hentet sine ansatte ut av landet. I juni ble det varslet at over 70 demonstranter ble voldtatt av sudanske paramilitære styrker under en protest i hovedstaden. I juli ble 16 offiserer pågrepet etter et mislykket kuppforsøk og den politiske situasjonen var svært ustabil.

Studinen Alaa Salah har deltatt i protestene mot militærjuntaen og er blitt et symbol på kampen for demokrati etter at dette bildet av at hun leder demonstrantene i sang. Foto: Wikimedia Commons

Enighet

Den undertegnede grunnlovserklæringen. Foto: Wikimedia Commons

Den 3. august, etter flere runder med avbrutte forhandlinger og flere forsøk på utenlandsk mekling, ble generaler for militærjuntaen og protestlederne enige om en grunnlovserklæring som setter rammer for maktdelingen i en 39 måneder lang overgangsperiode. Avtalen ble undertegnet den 17. august med statsledere fra flere afrikanske land til stede under seremonien. Blant annet skal avtalen sikre at militærjuntaen gir fra seg makten til en overgangsregjering som skal ledes av et suverent råd på elleve medlemmer. Av rådets medlemmer skal seks være sivile og fem militære og det skal ledes av en general de første 21 månedene, mens en sivil representant tar over i de neste 18 månedene. En lovgivende forsamling skal være på plass innen tre måneder der flertallet av representantene skal være fra demonstrantene. Det er allerede klart at demonstrantene har utpekt den tidligere FN-toppen og økonomen Abdalla Hamdok som statsminister i overgangsregjeringen. Etter om lag tre år skal det holdes valg i landet og landets befolkning tør endelig håpe på at landet er på vei mot demokrati.

Les mer om situasjonen i Sudan, situasjonen i Sør-Sudan eller Folk og Forsvars temahefte om Sudan-konflikten: fra ett land til to.


Publisert: 19. august 2019
Print Friendly, PDF & Email