Den islamske stat (IS)

Den islamske stat (IS) er en islamistisk ekstremistgruppe som kontrollerte områder i Irak og Syria fra 2014 til det siste området i Syria ble gjenerobret i 2019.

Av Kathinka Louise Rinvik Bratberg
Oppdatert av Vilde Wetteland Stoa

IS-krigere i Raqqa 2015. Foto: Wikimedia Commons

Den islamske staten (IS), også kjent som ISIL, ISIS eller DAESH, fikk mulighet til vokse raskt som følge av krigene i Syria og Irak. IS har røtter tilbake til motstandskampen under den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003, og var tidligere en del av al-Qaida. Gruppen slik vi kjenner den i dag ble imidlertid etablert i 2013. De ble for alvor kjent året etter, da de tok kontroll over landområder og erklærte etablering av en islamsk stat.

IS klarte på svært kort tid klart å få kontroll over store områder. På sitt mektigste kontrollerte de et grenseoverskridende geografisk område på over 100 000 kvm med over 11 millioner mennesker, byer, oljekilder, demninger og flyplasser. Omtrent 40 000 fremmedkrigere fra over 120 land over hele verden reiste til Irak og Syria for å bidra i kampen for å opprette et nytt kalifat.

IS ble på kort tid kjent for helt ekstrem voldsbruk, både overfor militære motstandere og sivile. Målet var å skape frykt i befolkningen, og ved flere tilfeller ble ofrene plassert til offentlig skue – enten korsfestet eller med avkuttede hoder på staker. I tillegg utførte IS terrormål, også mot vesten.

Selv om IS sitt geografiske området i Midtøsten ble nedkjempet i 2019, er det fortsatt stor frykt knyttet til terrorgruppa. Ideologien deres lever videre, og ekstremistgruppa har fått fotfeste i Afrika. Det er også store uenigheter knyttet til hvilken skjebne som venter fremmedkrigerne, deres koner og barn som fortsatt oppholder seg i området.

Selvfinansiert kalifat

IS sitt mål er å opprette et nytt sunnimuslimsk kalifat, som skal fungere som sentrum for den muslimske verden. Kalifat betegnes som et styresett der lederen av staten er kalifen. Denne styreformen har blitt betegnet som det klassiske idealet i den islamske staten. Tradisjonelt sett har kalifens legitimitet vært basert på at han er leder av samfunnet av troende, samt at han kommer fra Profetens stamme, Quraysh. al-Baghdadi skal også være en del av Quraysh-stammen og dermed nedstamme direkte fra Profeten og være en rettmessig kalif. Abu Bakr al-Baghdadi Baghdadi ledet IS frem til sin død i 2019. Han utnevnte seg selv til kalif og leder for verdens muslimer.

Til tross en ekstrem voldsbruk som gir stor forakt fra den fleste mennesker i verden, er det likevel tydelig at IS har en viss appell for noen. Det antas at omtrent 40 000 personer fra rundt 100 land reiste til Midtøsten for å slutte seg til IS. Norsk etterretning anslår at om lag 100 norske statsborgere sluttet seg til bevegelsen. Det er også meldt om at norske borgere skal ha kjempet i kurdiske styrker mot IS.

IS-kontrollerte område på sitt mektigste, mai 2015. Svart: IS Rød: irakiske myndigheter Gul: kurdere Oransje: syriske myndigheter Grønn: syrisk opposisjon. Foto: Tan Khaerr/Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)

Noe av det som gjorde IS så sterke, var blant annet deres evne til å være selvfinansiert. I 2015 hadde IS faktisk en BNP på over seks milliarder USD, noe som plasserte terrorgruppen i samme liga som reelle nasjonalstater, som for eksempel Liechtenstein. Amerikanske etterretningskilder anslår at IS tjente rundt 12 millioner norske kroner om dagen i inntekter fra oljesalg. Kontroll over territorium innebærer også kontroll over mennesker, og den aller største kilden til finansiering for IS var, kanskje overraskende nok, skatter og avgifter. På sitt mektigste antas det i følge en granskning gjort av New York Times at IS tjente så mye som 900 millioner USD i året gjennom å skattelegge innbyggere. Innbyggere kunne måtte betale avgifter for den minste lille ting, og Forretningsfolk ble særlig skattet kraftig. IS sin største inntekstkilde, var også den vanskeligste for det internasjonale samfunn å stoppe.

Videre inneholdt IS-kontrollert territorium enormt mange arkeologiske skatter fra blant andre assyrerne, og IS fikk mye oppmerksomhet for ødeleggelsen av kulturhistoriske monumenter og skatter. UNESCO har imidlertid også varslet om at IS har forsøkt å selge videre en del gjenstander av verdi for finansiering. I tillegg kommer finansiering gjennom utpressing, kidnapping, ran, avgifter og smugling. Andre ekstremistgrupperinger er avhengig av pengebidrag fra utlandet og er integrert i det internasjonale finanssystemet, noe som gjør at de også kan presses med sanksjoner, diplomati og juridiske tiltak. IS var altså først og fremst finansiert fra lokale kilder.

Operation Inherent Resolve

IS sin ekstreme voldsbruk, samt urovekkende raske geografiske fremgang, førte til at de vestlige land ikke bare så på IS som én av flere aktører i det lappeteppet som har vært opposisjonen i Syria. IS ble relativt tidlig vurdert som en reell trussel, både for utviklingen i Midtøsten og mot Vestens sikkerhet. IS hadde moderne våpensystemer og betydelige finansielle midler. De utgjorde dermed ikke bare en eksistensiell trussel for det politiske systemet i hele Midtøsten, som etter flere kriser på rekke og rad er svært skjørt.

I august 2014 startet Operation Inherent Resolve (OIR), en amerikansk-ledet militær operasjon mot IS i Irak og Syria. Operasjonen er illustrer utfordringene knyttet til bekjempelse av terrorisme på tvers av landegrenser. I Irak var de militære styrkene invitert av den irakiske regjeringen og dermed folkerettslig forankret. Det vil si at den støtter, og er koordinert med, irakiske sentralmyndigheters sikkerhetsstyrker og de kurdiske Peshmerga-styrkene i kampen mot IS. Syria har imidlertid ikke invitert styrken på tilsvarende måte, og den syriske regjeringen har sett på OIR sin innsats som en ulovlig innblanding i landets indre anliggende og brudd på folkeretten. En av årsakene til dette er at de fleste deltakende landene i operasjonen også støtter den syriske opposisjonens motstand mot Assad-regimet i Den syriske borgerkrigen. FNs sikkerhetsråd vedtok imidlertid i november 2015 resolusjon 2249 med oppfordring om økt innsats mot IS.

Operasjonen hadde ved inngangen til 2019 85 partnere, inkludert EU, NATO og Interpol. I koalisjonen er det en kjernegruppe på 20 land, blant annet Norge. Hovedoppgavene er å nedkjempe IS militært, stanse rekrutteringen av fremmedkrigere, bremse IS sin ideologi, stoppe finansiering av IS, og stabilisere områdene som blir frigjort. Norges militærbidrag er i dag konsentrert til Nord-Irak, der oppgaven er å trene opp lokale styrker, men ikke følge disse ut i kamp. Norge bidrar også med stabsoffiserer ved Ain al-Asad flybase i Anbar-provinsen og Bagdad i Irak, samt i Kuwait som en del av Operation Inherent Resolve. I tillegg har Norge personell på plass i Jordan som sørger for forsyninger til styrken i Irak.

I løpet av 2015 ble framrykkingen til IS stanset, og irakiske og kurdiske styrker tok tilbake flere byer med luftstøtte fra Operation Inherent Resolve. Dette skjedde også i Syria, blant annet i Kobani ved grensen til Tyrkia. Den 9. desember 2017 ble IS regnet som militært bekjempet i Irak og de aktive operasjonene ble avsluttet der. I januar 2019 hadde IS mistet 99 prosent av territoriet sitt, blant annet «hovedstaden» Raqqa i Syria. Operasjonen er likevel ikke avsluttet i Syria.

Ved utgangen av januar 2019 hadde koalisjonen gjennomført 33 921 luftangrep. Rundt 80 prosent av angrepene er gjennomført av USA.

Soldater fra Telemark bataljon trener opp Peshmerga soldater i grunnleggende soldatferdigheter som skyting, sanitet, EOD, og enkle stridsteknikker i en treningsleir ved Erbil i Nord-Irak (Kurdistan). Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvarets mediesenter
Print Friendly, PDF & Email