Gjennom sin historie har Vietnam ofte blitt offer for stormaktspolitikk og andre staters interesser. 45 år etter Vietnamkrigen ser landet imidlertid ut til å ha funnet sin plass i verden.
For mange assosieres kanskje Vietnam primært med Vietnamkrigen. Den tjue år lange blodige krigen mellom det kinesisk-støttede kommunistiske Nord-Vietnam og det amerikansk-støttede Sør-Vietnam fungerte som arena for stormaktenes maktkamp. Krigens regnes ofte for å være selve symbolet på Den kalde krigen.
I dag er Vietnam et av svært få gjenlevende kommunistiske stater. Likevel har landet gjennomgått en enorm økonomisk vekst de siste tiårene ved hjelp av en mer åpen markedsøkonomi.
Vietnam har også gått fra å være et relativt politisk isolert land, til å bli en forkjemper for internasjonale organisasjoner med mange samarbeidspartnere internasjonalt. Vietnam er dermed et interessant og kontrastfylt land med en omfangsrik, dog tidvis konfliktfylt, historie.
Utenlandsk styre og kolonitid
Før vietnamesiske herskere tok kontroll over ulike deler av landet, var Vietnam i flere århundrer underlagt kinesisk makt og innflytelse. Først på slutten av 1700-tallet ble Vietnam samlet til ett rike. Nguyen-dynastiet hersket over området fram til 1945.
På slutten av 1800-tallet ble imidlertid Vietnam underlagt fransk kolonistyre. Til tross for det fortsatte Nguyen-dynastiet å være områdets formelle overhode. Kolonien Fransk Indokina, som besto av områdene som i dag utgjør Laos, Kambodsja og Vietnam, ble etablert etappevis.
Frankrike ønsket å skaffe seg havner langs skipsruten mot Kina, samt å beskytte katolikker og katolske misjonærer i området. Hanoi i Nord-Vietnam var hovedstaden i Fransk Indokina, men den største og rikeste byen var Saigon-Cholon i sør. Dette var også der de fleste europeerne bosatte seg.
Motstanden mot kolonimakten var stor fra starten av. Under kolonitiden inntok franskmenn alle toppstillinger i statsadministrasjonen, og det ble innført fransk-inspirert lovverk og det latinske alfabet. Vietnamesiske ressurser ble eksportert ut av landet, og skole- og helsetjenester ble i stor grad forbeholdt europeerne. Tidlig på 1900-tallet begynte derfor organiserte nasjonalistbevegelser å vokse fram.
Nasjonalisme og uavhengighet
En av disse bevegelsene var Indokinas kommunistiske parti (IKP), etablert av revolusjonæren Ho Chi Minh. Selv om IKP ble slått ned på av fransk politi gjentatte ganger, klarte gruppen å reorganisere seg og fortsette kampen. Ho tok etter hvert ledelsen i frigjøringsfronten «Viet Minh», som hadde som mål å frigjøre Indokina fra utenlandsk kontroll.
Under Den andre verdenskrig hadde også Japan etablert et sterkt militært nærvær i Indokina gjennom samarbeid med det franske Vichy-styret. Under krigen var Indokina var på mange måter en japansk besittelse under fransk administrasjon. I mars 1945 gikk imidlertid Japan til angrep på den franske kolonihæren.
Den andre verdenskrig gikk ikke riktig vei for Japan, noe som fikk japanske myndigheter til å frykte at Frankrike ville trekke sin støtte til dem i påvente av en amerikansk invasjon. Japan angrep derfor de franske styrkene i Indokina, seiret og overtok dermed kontrollen over kolonien en kort periode.
Japans endelige kapitulasjon i Den andre verdenskrig kom i august samme året. Dette førte til at det umiddelbart brøt ut en kommunistisk-ledet revolusjon over hele Vietnam – den såkalte «Augustrevolusjonen». I hovedstaden Hanoi opprettet Ho Chi Minh er provisorisk regjering med seg selv som president.
Nguyen-keiseren abdiserte, og den tidligere regjeringen gikk av. Den 2. september 1945 ble den Demokratiske Republikken Vietnam (DRV) proklamert. Denne ble imidlertid raskt utfordret av seiersmaktene fra verdenskrigen.
Kald krig og delingen av Vietnam
Lederne for Sovjetunionen, Storbritannia og USA hadde under Potsdam-konferansen sommeren 1945 blitt enige om hvordan Vietnam skulle frigjøres. Planen var at Kina invaderte fra nord og britene fra sør. Kort tid etter at DRV hadde blitt proklamert, rykket derfor britiske og kinesiske tropper inn i henholdsvis Nord- og Sør-Vietnam.
Storbritannia støttet franskmennene med å knuse den kommunistiske revolusjonen i sør. I nord lot imidlertid kineserne Ho Chi Minh sitte ved makten. Vietnam var dermed delt i to. Frankrike og frigjøringsfronten Viet Minh forsøkte å forhandle fram en fredelig løsning. I desember 1946 falt imidlertid samtalene sammen.
Det som fulgte var fullskala krig. Selv om Frankrike først klarte å erobre Hanoi og andre store byer, hadde Viet Minh sterk tilslutning på den vietnamesiske landsbygda. Viet Minh ble også hjulpet av militærhjelp fra Kina der kommunistene hadde tatt makten i 1949.
I sør ble det etablert en kontrarevolusjonær regjering med hjelp fra Frankrike. USA involverte seg i krigen ved å gi militærhjelp til Frankrikes kamp mot kommunistene. Borgerkrigen i Vietnam var dermed blitt en stedfortrederkrig og en del av Den kalde krigen.
Det delte Vietnam
I 1953 tapte Frankrike et avgjørende slag. Dette ledet til fredsforhandlinger og en endelig fredsavtale undertegnet i Genève i juli 1954. Her ble det enighet om at Vietnam skulle deles ved den 17. breddegrad i påvente av valg og gjenforening i 1956.
Avtalen var en skuffelse for de vietnamesiske kommunistene, spesielt i sør, som hadde håpet på full seier. Mange valgte derfor å flytte nordover. Enda flere flyttet imidlertid fra nord til sør, særlig katolikker, og skillet mellom de to områdene utviklet seg raskt.
I Nord-Vietnam sto politikeren Le Duan fram som den nye sterke mann. Her ble det startet kommunistiske reformer slik som kollektivisering av jordbruket. I sør ble Ngo Dinh Diem valgt til statsminister. Han opprettet i 1955 en ny republikk med seg selv som president og etablerte et nært samarbeid med USA.
I sør ble all opposisjon undertrykt. Diem nektet også å delta i gjenforeningsvalget som skulle ha funnet sted i juli 1956. Dette ledet kommunistene i sør til et væpnet opprør.
Vietnamkrigen
I 1957 startet et kommunistisk opprør mot Diem. Le Duan sørget for at kommunistpartiet ga sin fulle støtte til dette. Nord-Vietnam bidro blant annet ved å bygge et omfattende veinett gjennom nabolandene slik at våpen og soldater kunne fraktes sørover.
Opprørene dannet i 1960 frigjøringsfronten FNL. Selv om FNL var under kommunistisk ledelse, favnet fronten mange ulike politiske grupperinger.Diem ble nå presset fra alle kanter. Opprøret var vanskelig å håndtere. I tillegg hadde hans nære allierte USA mistet tålmodigheten med hans undertrykkende og brutale politikk.
I 1962 ga USA klarsignal til et militærkupp og Diem ble myrdet. De neste årene var Sør-Vietnam nærmest fullstendig under amerikansk kontroll. Regimet i Saigon gikk fra kupp til kupp, og ville ikke overlevd uten amerikanernes støtte.
USAs deltakelse i krigen startet for alvor i 1965. Da ble det satt inn amerikanske bakkestyrker i sør og en omfattende bombekampanje ble igangsatt. Innen 1968 var det 500 000 amerikanske soldater i Vietnam. Målet var å forhindre forsendelsen av soldater og våpen fra nord til sør og presse Nord-Vietnam til forhandlingsbordet.
I stedet fikk innsatsen motsatt virkning: Nord-Vietnams krigsmoral ble forsterket. Vendepunktet for amerikanerne kom i 1968 under den såkalte «Tet-offensiven». Selv om offensiven militært sett var et stort nederlag for FNL, førte den til at opinionen i USA nå stilte seg svært kritisk til amerikanernes deltagelse i den brutale krigen. På det tidspunktet kostet den mer enn 500 amerikanske liv i uken.
Krigens slutt
Allerede på slutten av 1969 ble det derfor innledet fredsforhandlinger i Paris, men freden lot vente på seg. Først i 1973 ble det inngått en endelig fredsavtale mellom USA og de vietnamesiske partene. Selv om både nord- og sørvietnameserne brøt våpenhvilen og gjenopptak kampene, valgte USA å hente sine soldater hjem.
Krigen hadde allerede kostet USA mye, og folkeopinionen var imot videre deltakelse. Den 30. april 1975 erobret nord-vietnamesiske styrker Saigon. Vietnamkrigen var med det over.
I 1976 ble Vietnam gjenforent som den Sosialistiske Republikken Vietnam. Arbeidet med å bygge opp landet etter nesten tjue år med krig var ikke enkelt. I sør var mange misfornøyde med utfallet. I tillegg hadde millioner blitt gjort hjemløse, og mer enn én syvendedel av befolkningen hadde blitt drept eller såret. Tallene var sannsynligvis like høye eller høyere i nord.
De økonomiske utfordringene lot heller ikke vente på seg. Som følge av Nord-Vietnams seier innførte USA handelsrestriksjoner i form av en embargo mot det krigsherjede landet. I tillegg var reformene som ble igangsatt, slik som nasjonalisering av industri og kollektivisering av jord, lite egnet for å gjenoppbygge et land.
Reformer og nabokriger
Allerede i 1979 ble Vietnams myndigheter tvunget til å gjeninnføre delvis markedsøkonomi for å unngå en sultkatastrofe. Mer omfattende økonomiske reformer ble iverksatt i 1986. Utover 1990-tallet ble økonomien gradvis mer liberalisert og åpnet for privat næringsvirksomhet.
Samtidig løsnet myndighetene mer opp på den politiske kontrollen. Hendelser utenfor Vietnams grenser førte imidlertid til at myndighetene raskt strammet grepet om makten igjen. I Beijing fant det sted store demonstrasjoner mot kommunistregimet, noe som førte til massakren på Den himmelske freds plass i 1989. Samtidig gikk Sovjetunionen i oppløsning.
På slutten av 1970-tallet havnet Vietnam i krig med to av sine nabostater – Kina og Kambodsja. Den kambodsjanske hæren hadde flere ganger rykket inn på vietnamesisk territorium etter at Røde Khmer tok makten i Kambodsja. Vietnam svarte med å invadere Kambodsja og innsatte en ny regjering.
Fordi Kambodsja var alliert med Kina, reagerte Beijing med et militært angrep mot Vietnam. Dette førte til en geriljakrig i Kambodsja med involvering fra Vietnam og Sovjetunionen på den ene siden, og USA, Kina og Thailand på den andre. Først i 1991 ble det inngått en fredsavtale.
Vietnam i dag
Både 1990- og starten av 2000-tallet har vært preget av flere politiske skifter og en politisk oppmykning i Vietnam. Likevel har de store politiske reformene uteblitt. Kommunistpartiet sitter fremdeles med makten, og selv om nasjonalforsamlingen har fått økt innflytelse, forhindres uavhengige kandidater ofte fra å delta i valg.
Når det kommer til personlige friheter og rettigheter, har Vietnam også en lang vei å gå. Både ytringsfrihet, religionsfrihet og sivilsamfunnet generelt er sterkt begrenset. Det rapporteres om grove menneskerettighetsbrudd mot blant annet kristne og buddhister, og samfunnet er i stor grad overvåket av myndighetene.
Økonomisk har imidlertid Vietnam gjennomgått betydelige reformer som har høstet internasjonal ros. Selv om myndighetene hevder å føre en «sosialistisk markedsøkonomi», så står privat næringsvirksomhet for mer enn halve landets BNP. Dette har sikret Vietnam en sterk økonomisk vekst og en utrolig fattigdomsreduksjon.
Etter at krigen i Kambodsja ble avsluttet har Vietnam brutt ut av internasjonal isolasjon og gjenopprettet normale politiske forbindelser med både Kina og USA. I den senere tid har imidlertid forholdet til Kina blitt anstrengt på grunn av konflikten om suverenitet til ulike øygrupper i Sørkinahavet. Landet har også blitt medlem av sentrale internasjonale organisasjoner og sitter blant annet i Sikkerhetsrådet fra 2020-2021.
På 75 år har Vietnam gått fra å være sentrum for stormaktsrivalisering, til å bli en isolert stat, til å i dag framstå som et internasjonalt orientert og framgangsrikt land. Likevel er det mye som gjenstår når det kommer til utviklingen av demokrati og å sikre menneskerettigheter i den kommunistiske ettpartistaten.