Vannmangel – en kilde til konflikt

Vann er en ressurs ingen kan leve uten, og det finnes heller ingenting man kan substituere vann med. Både tilgang til og mangel på vann kan derfor gi grobunn til konflikt, bidra til konflikteskalering og være en del av konfliktløsning.

Av Victoria Ramm Henriksen

Vann dekker 71 % av jordens overflate og 96.5 % av vannet finnes i havet Foto: NASA/Apollo 17 crew/WikimediaCommons

Planeten vi bor på refereres ofte til som «Den blå planeten» fordi 70% av overflaten er dekket av vann, og det kan være vanskelig å skjønne hvordan det noen gang skal kunne bli for lite vann. Men ferskvann – som er det vi trenger for å overleve – er ekstremt sjeldent. Kun 3% av verdens vann er ferskvann, og i tillegg er to tredjedeler av dette utilgjengelig for oss i form av massiv is langs polene og i isbreer. Tilgang til vann er en menneskerettighet, men ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) mangler 3 av 10 mennesker på verdensbasis, om lag 2.1 milliarder, tilgang til rent drikkevann hjemme. I følge en fersk rapport fra FN kan dette tallet komme til å øke til 5 milliarder i 2050 dersom vi ikke forvalter verdens ferskvannsressurser bedre. Vedvarende tørke i Øst- og Nord-Afrika har allerede gjort 20 millioner mennesker avhengig av nødhjelp. Mat- og vannmangelen der har blitt omtalt som den verste humanitære katastrofen i FNs historie. I 2017 har langvarig tørke gjort at brønnene mange steder er tørre og FN rapporterer at nærmere seks millioner mennesker i Burkina Faso, Tsjad, Mali, Mauritania, Niger og Senegal nå kjemper en daglig kamp for å holde sulten på avstand på grunn av vannmangel.

Vann er derfor en knapphetsressurs mange steder og unektelig en kilde til konflikt. I Afrika sør for Sahara har det mellom 1980 og 2005 vært 21 borgerkriger, i 16 av disse var tilgang på vann en medvirkende årsak til konflikt og hovedårsaken i fem. I følge The Pacific Institute har tilgang på vann vært hovedårsaken til hele 367 kriger og en medvirkende årsak i 551 kriger og konflikter de siste 5000 årene. Et land som ligger plassert oppstrøms ved en elv, kan for eksempel bygge demninger og «skru av» vannet til landet som ligger nedstrøms. Landet som ligger oppstrøms eller nær en vannkilde kan bevist eller ubevist overforbruke eller forurense vannet og gjøre at andre land blir skadelidende. Dermed kan vann fungere som et uhyre effektivt pressmiddel. Kontroll over vannressurser er svært viktig for statene, spesielt siden store vannreserver potensielt kan bety stor makt. Vann er derfor ikke bare en livsviktig ressurs, som kan komme til å skille liv og død, men også en strategisk ressurs som kan være med å både starte og avslutte konflikter.

Vannmangel i Cape Town og andre millionbyer

Våren 2018 hørte vi om store byer flere steder i verden som risikerte å gå tom for vann. I Cape Town i Sør Afrika snakket man om dag null - dagen da storbyen potensielt kunne stå uten vann til sine rundt 4 millioner innbyggere. Eksplosiv befolkningsvekst og ekstremtørke har av flere blitt utpekt som synderne. Frykten var at regnsesongen skulle komme for seint og at myndighetene ville bli nødt til å stenge vanntilførselen. I opptakten til det som da ble betegnet som dag null ble det innført streng rasjonering og dette gikk spesielt utover de fattigste innbyggerne i byen. På tross av at krisen nå synes å være avverget har rasjoneringen fortsatt og maksimalt vannforbruk per person, per dag, er satt til 50 liter. Til sammenligning brukte nordmenn i gjennomsnitt 190 liter per dag i 2016. FN har ikke satt noen fast grense for hvor mange liter vann en person behøver per dag, men vannmengden skal holde til både, drikkevann, personlig hygiene - inkludert toalett fasiliteter - klesvask, forberedelse av mat og husvask. Cape Towns fattigste bruker allerede under den fastsatte mengden på 50 liter. Store bøter venter den som bruker vann over sin daglige kvote og spesielt middelklassen har fått seg en øyeåpner i kjølvannet av krisen. Cape Towns myndigheter holder nå på å utrede nødplaner og langsiktige prosjekter der man kan skaffe rent vann via avsalting av sjøvann, gjenbruk av vann og mer effektivt uttak av grunnvann. En annen by som har brukt grunnvann som nødløsning er Jakarta, hovedstaden i Indonesia. Innbyggerne i Jakarta begynte å tappe direkte av grunnvannet under byen, noe som har ført til at hele byen har begynt å synke. Også Mexico City sliter med vanntilførselen og millioner av mennesker står uten vann store deler av døgnet.

Vann har en viktig rolle i krig og konflikt

Vannressurser kan også være mål for tilsiktede voldshandlinger. Historisk har kontroll av vannressurser blitt brukt for å sikre seg et strategisk overtak og øke sårbarheten til fienden. Dette kan gjøres både ved tyveri, sabotasje og tilbakehold av vann. Vannmangel er en stor og grunnleggende sikkerhetsutfordring for alle stater. Vannressurser har derfor spilt en stor direkte og indirekte rolle både i historiske og nåværende konflikter, blant annet i konflikten mellom India og Pakistan. I sentrum av disse vannkonfliktene står spørsmål om kvalitet, kvantitet og kontroll. Et klart eksempel på vannets konfliktskapende potensiale finnes i striden mellom Egypt og Etiopia som lenge har vært sterkt uenige om konstruksjonen av en demning som Etiopia bygger på sin del av Nilen. De to partene og Sudan møttes våren 2018 for å diskutere mulige løsninger, bekymringer og fremtidshåp. Samtalene endte ikke med enighet.  Etiopia bygger og finansierer demningen fordi de ønsker å bli den største energileverandøren på det afrikanske kontinentet. Egypt på sin side frykter at demningen vil redusere vannmengden som er svært nødvendig for de dyrkbare områdene langs Nilens bredder, samt svekke Egypts historiske rettigheter til elven. Sudan på sin side støtter demningen fordi de håper den vil regulere vanntilførselen, forhindre flommer og være en sikker kilde til elektrisitet. Spenningene mellom Egypt og Etiopia har fått mange til å frykte at uenighetene rundt verdens lengste elv kunne ende med åpen konflikt, men myndighetene i de tre landene har ikke gitt opp håpet om en diplomatisk løsning.

United States Government Work/Flickr

Dersom stater har en felles interesse i en vannressurs kan dette noen ganger overskygge vannets iboende konfliktskapende karakter. Avtaler kan inngås, og disse viser seg ofte å være stabile på tross av at forholdet mellom statene kan være problematisk på andre områder. Et godt eksempel på dette er fredsavtalen mellom Jordan og Israel fra 1994 som også opprettet av en vann-komite med representanter fra hvert av de to landene. Komiteen har siden vært med å bygge opp tillitt mellom de to tidligere rivalene og selv etter at forholdet dem i mellom ble forverret på 2000-tallet, fortsatte samarbeidet som sikret begge statene tilgang på vann.

Hva så med fremtiden?

Måten vi håndtere fremtidige vannkriser på vil være utslagsgivende for både verdiskapning og livsgrunnlaget for milliarder av mennesker. Vann, i tillegg til å være en livsviktig ressurs. er også blitt «big business» mange steder i verden. Forurensning og økt vannforbruk knyttet til næringslivsinteresser er faktorer som kan bidra til å gjøre situasjonen enda mer prekær. De tekniske løsningene er langt på vei til stede, noe som gjør utfordringen politisk. Et stabilt og godt styresett, både på internasjonalt, regionalt, nasjonalt og lokalt nivå som sikrer god forvaltning av vannressursene synes å være helt nødvendig. En større bevissthet knyttet til sårbarheten og konfliktpotensialet som ligger i kontroll og sikring av vannressurser kan skape økt forståelse ikke bare for vannets rolle i eksisterende konflikter men også som kilde til konfliktløsning. Selv om vann sjeldent er den eneste eller regjerende årsaken til konflikt, er vannressursene ofte med både på å starte, eskalere, forebygge og avslutte konflikter mellom og innad i stater.

Publisert: 23. august 2018
Print Friendly, PDF & Email