2020, som av mange har blitt omtalt som det verste året i manns minne, ble avsluttet her hjemme med den forferdelige leirskredkatastrofen i Gjerdrum. Redningsaksjonen på Gjerdrum illustrer igjen hvordan det norske totalforsvaret mobiliserer under alvorlige hendelser.
Natt til onsdag den 30. desember 2020 gikk et kvikkleirskred i et boligfelt i Ask i Gjerdrum kommune. Ni bygg med totalt 31 boenheter er tatt av raset så langt. Ti personer omkom, og ytterligere ti personer ble skadet, hvorav én alvorlig. Både sivile og militære aktører bidro i arbeidet i det farefulle rasområdet i håp om å finne overlevende.
Det var mange aktører i beredskaps-Norge som bisto i aksjonen, og nødetatene brukte alle tilgjengelige ressurser. På mange måter demonstrerer redningsaksjonen totalforsvaret i praksis.
Aktører i leteaksjonen
Frem til tirsdag den 5. januar 2021 omtalte politiet arbeidet i skredområdet som en redningsaksjon. Redningsmannskapet lette etter overlevende i skredmassene som kunne befinne seg i hulrom mellom sammenraste bygg. Det var et komplisert redningsarbeid under svært vanskelig omstendigheter, og operasjonen har blitt beskrevet som på kanten av det som er forsvarlig. Rasområdet er i såkalt «rød sone», som vil si at det hele veien er fare for nye ras.
Fire USAR-team (Urban Search and Rescue) fra brann- og redningsetaten lette etter savnede. USAR- teams er trent på å drive søk og redningsarbeid i kollapsede bygg og rasområder. Det ene teamet, besto av et mannskap på 14 personer innhentet fra Gøteborg og bisto det norske redningsarbeidet. Teamet ble avlastet av et USAR-team fra Trondheim den 2. januar.
I tillegg til nødetatene, bisto flere andre aktører i skredet. Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i totalforsvaret i Norge. Både Norsk folkehjelp, Røde kors og Norske redningshunder var til stedet ved rasområdet siden alarmen gikk 30. desember. De bidro blant annet med evakuering, registrering og utdeling av mat og klær. Eksempelvis ble beboere på et sykehjem i skredområdet evakuert.
Sivilforsvaret hadde også en rekke oppgaver i forbindelse med skredet på Gjerdrum. De støttet politiet med redningsmannskaper, lys, strøm og telt. De støttet også kommunen med registrering og drift av senter for evakuerte og pårørende, samt i trafikkavviklingen.
Forsvarets bistand
Politiet anmodet Forsvaret om bistand den 30. desember 2020, og stilte straks med tilgjengelige ressurser. Mellom 120 og 140 soldater fra innsatsstyrken Derby i Heimevernet var til stedet for å sikre området rundt raset og for å forhindre uvedkomne å ta seg inn. I tillegg bisto Forsvaret også med spesialtrente hunder.
I tillegg deltok Forsvaret med søk- og redningskapasiteter som Bell-helikoptre og Orion-overvåkningsfly. Redningshelikoptrene Sea King og SAR Queen (AW101) deltok også i arbeidet. Redningshelikoptrene og Orion-flyet har sensorkapasiteter som kan oppdage varmesignaler fra overlevende.
Ingeniørbataljonen sto flere dager klare med et spesialkjøretøy utrustet med en såkalt brolegger. I starten av redningsaksjonen ble den regnet som for tung til å brukes i området, med fare for å utløse nye ras. Senere ble det besluttet at kjøretøyet skulle benyttes i søket. Med hjelp av brolegger kunne letemannskapet ferdes tryggere i det ustabile leirskredet, ta seg lettere inn i hus og søke etter de savnede. Ingeniørbataljonen ble videre anmodet om å bistå i søk- og redningsarbeidet til USAR-teamene.
Risikoen for kvikkleireskred
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin analyse av krisescenarioer i 2019, nevner kvikkleireskred som en mulig naturhendelse. Områdene langs Oslofjorden, Romerike og Trøndelag er mest utsatt for kvikkleireras, og i dag bor mer enn 50 000 personer i kartlagte kvikkleireområder i Norge. Likevel er ikke det å bo på kvikkleire en risiko i seg selv, så lenge bakken ligger i ro.
Det har vært flere leirskred i Norge av større og mindre omfang, hvor flere har vært dødelige. Gjerdrum-skredet vil regnes som et av de større skredene i moderne tid. Det kan både være naturlige og menneskeskapte årsaker til at skred utløses. Godt over halvparten av kvikkleireskredene som har funnet sted i Norge de siste 50 årene skyldes menneskelig aktivitet, slik som gravearbeid. Årsaken til skredet den 30. desember 2020 er foreløpig ikke kjent.