Introduksjon til det norske forsvaret

Militærmakt kalles ofte for statens ytterste maktmiddel. Oppgaven til Forsvaret er i første omgang å forhindre et angrep på Norge. Hvis derimot landet skulle komme i krig er det Forsvaret som har i oppgave å beskytte landets innbyggere og statens eksistens. Denne artikkelen vil gi en introduksjon til hvordan Forsvaret er innrettet for å løse dette oppdraget.

Av Narve Nilssen

Underlagt politisk kontroll

Hva som skal være Forsvarets oppgaver, hvor mye ressurser som er tilgjengelig, og i stor grad hvordan Forsvaret skal løse sine oppgaver, blir bestemt fra politiske hold. Hvert fjerde år vedtar Stortinget en såkalt langtidsplan (LTP) som trekker opp linjene for hvordan Forsvaret skal utvikles i perioden. Det er Forsvarsdepartementet som utarbeider forslag til LTP på bakgrunn av regjeringens politikk og innspill fra sektoren. Det viktigste eksempelet på sistnevnte er forsvarssjefens fagmilitære råd.

Planene må i tillegg følges opp over de årlige statsbudsjettene. Driften til Forsvaret har dermed et stort innslag av parlamentarisk kontroll, og norsk forsvarspolitikk er derfor i stor grad preget av politisk konsensus. Ifølge Grunnloven er det den utøvende makt som skal ha kontrollen over Forsvaret og det blir derfor regjeringen som er ansvarlig for å utføre det Stortinget har bestemt.  Kongen har i Norge den høyeste militære rang, og utøver sin myndighet gjennom sitt statsråd.

Utgifter knyttet til Forsvaret

Hvor mye penger som er blitt brukt på Forsvaret har variert i takt med utviklingen av alt ettersom sikkerhetssituasjonen i Norge og verden. Etter Den annen verdenskrig kom et kraftig oppsving i forsvarsutgifter og på begynnelsen av 1950-tallet gikk så mye som 30 % av statsbudsjett til forsvar. Ofte angis utgiftene på Forsvaret i form av andelen av bruttonasjonalprodukt (BNP), og gjennom den kalde krigen lå de norske utgiftene på militæret rundt 3 % av BNP.

Etter Sovjetunionens fall i 1991 har Forsvaret gått gjennom en periode med nedrustning og bevilgningene er blitt betydelig mindre. Det siste tiåret har verden derimot gått inn i en ny periode med økt spenning og dette har medført et fornyet fokus på Forsvaret også i Norge. Forsvarsbudsjettet ligger nå på rundt 60 milliarder, eller omtrent 1.8 % av BNP. I LTP for 2021 – 2024 er det foreslått å øke bevilgningene med 16,5 milliarder kroner de neste åtte årene.

Størrelse

Heimevernet er delen av Forsvaret hvor flest soldater tjenestegjør. Dette er personer som ikke er inne til tjeneste fast, men som mobiliseres ved krig eller krise. Foto: Mads Suhr Pettersen / Forsvaret

Oppdraget Forsvaret gis, sammen med økonomien som er tilgjengelig, blir avgjørende for hvor mange som tjenestegjør. Under Den kalde krigen hadde Norge et invasjonsforsvar som var basert på et stort antall soldater som skulle sinke og stoppe en fiendtlig invasjon frem til alliert hjelp ankom. På sitt meste var så mange som 350 000 soldater planlagt brukt i forsvaret av landet.

Da trusselen fra Sovjetunionen forsvant, forsvant også behovet for og viljen til å bruke like mye penger på forsvar. Forsvaret gikk dermed fra å være et invasjonsforsvar til å bli et såkalt innsatsforsvar. Norge skulle nå til større grad bidra internasjonalt og spesielt inn til NATO, med færre, men mer spesialiserte kapasiteter. I dag består Forsvaret av omtrent 16 000 ansatte, hvorav rundt 11 500 er militært ansatt. Personellsiden av Forsvaret har derimot historisk vært, og fortsetter å være, i stor grad basert på verneplikten.

Hvert år fullfører rundt 7500 kvinner og menn sin førstegangstjeneste. Førstegangstjenesten er første del av en verneplikt på totalt 19 måneder. Resten av tiden er man tilgjengelig for Forsvaret og kan bli kalt tilbake, enten til øvelser i fredstid, eller til mobilisering i krigstid. Den største gruppen tilgjengelig for mobilisering finner er de som inngår i Heimevernet (HV), for tiden 40 000. Man forblir vernepliktig til det året man fyller 44 år. Det er Heimevernet som skal stå for den lokale tilstedeværelsen over hele landet.

Forsvarets struktur

Forsvaret deles gjerne inn i såkalte driftsenheter. Disse er delt inn i avdelinger etter område og fagfelt. De fire største driftsenhetene kalles også forsvarsvargrenene. Disse er HV, Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. De tre sistnevnte består altså av stående avdelinger, med andre ord så er soldatene inne til daglig tjeneste. Helt overordnet kan man si at de er ansvarlig for å løse Forsvarets oppgaver i hvert sitt domene, henholdsvis på land, til sjøs og i luften.

Hæren

Hæren er den delen av Forsvaret hvor flest tjenestegjør til daglig med rundt 8500 vernepliktige og ansatte totalt. Hæren har sitt hovedkvarter på Bardufoss og ledes av Hærstaben. De to største avdelingene under Hæren er Norges for tiden eneste brigade (Brigade Nord) og Hans Majestet Kongens Garde i Oslo. Hærens fotavtrykk er størst i nord, og Hærens ledelse holder til på Bardufoss i Indre Troms, samme sted som ledelsen av brigaden. Brigade Nord består av flere bataljoner som er ment å kunne fungere som en selvstendig kampavdeling. Per i dag består Brigaden av omtrent 4500 soldater. Alle brigadens avdelinger, med unntak av Telemarksbataljonen, holder til på en av de tre hærleirene i Indre Troms: Bardufoss, Skjold og Setermoen.

En annen viktig oppgave utført av en hæravdeling er langs Norges grense til Russland. Fra sin base på Høybuktmoen ved Kirkenes er Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) ansvarlig for å vokte og kontrollere norsk side av den 198 km lange grensen. Omtrent 700 soldater er stasjonert ved GSV.

Sjøforsvaret
KNM Maud er Marinens største fartøy og ankom fra Sør-Korea i 2019. Foto: Martin Giskegjerde / Forsvaret

Sjøforsvaret er ansvarlig for Forsvarets oppgaver til sjøs, og har et spesielt ansvar i Norges havområder. Totalt er det omtrent 3500 vernepliktige og ansatte til enhver tid i tjeneste i Sjøforsvaret. Norges plassering, med verdens nest lengste kystlinje, og med et havområde som er nesten fem ganger så stort som landområdet, har militær tilstedeværelse og kontroll i havområdet historisk stått sentralt i norsk forsvarspolitikk. Sjøforsvaret har hovedbase på Haakonsvern i Bergen og ledes av Sjøforsvarsstaben. Overordnet kan Sjøforsvaret deles i tre: Sjøforsvarets baser, Kystvakten og Marinen. Det er de to sistnevnte avdelingene som står for aktiviteten på havet.

Kystvakten har hovedsete på Sortland i Nordland, og har hovedansvaret for kontroll av norske havområder i fredstid. Kystvaktens fartøy fører oppsyn med fiskeri, miljøvern og toll, i tillegg til å gjennomføre søk og redning. Marinen er Sjøforsvarets militære kampavdeling, og består av Norges kampfartøy. Avdelingen har en rekke forskjellige fartøy med forskjellige oppgaver i strid. Norges største kampskip er fregattene, etterfulgt av korvettene. I 2019 mottok også Norge det som ble det største skipet i den norske marine, nemlig logistikkfartøyet KNM Maud.

Luftforsvaret

Luftforsvaret overvåker og kontrollerer norsk luftrom, og støtter opp under operasjoner på land og til sjøs. Luftforsvarets ledelse, Luftforsvarsstaben, holder til på Rygge ved Moss, men det er Ørland flystasjon som er hovedbasen for kampfly. En del av Luftforsvarets oppgaver er å holde luftrommet ved kontinuerlig oppsyn, både fra luften og ved bruk av sensorer på land.

Det er til enhver tid jagerfly stående på såkalt skarp beredskap, blant annet for de tilfellene der det er behov for å vise tilstedeværelse i form av avskjæring av fremmede kampfly, eller lignende. En av de største og mest omtalte forsvarsinvesteringene i nyere tid er innkjøpet av 52 jagerfly av typen F35. De første flyene ankom Norge i 2017 og etter planen skal alle være mottatt og klare til bruk i løpet av 2025. I tillegg til den militære siden spiller Luftforsvaret også en viktig rolle som støtte til det sivile, blant annet i søk- og redningsaksjoner, og som støtte til politiet.

De andre driftsenhetene
Innkjøpene av de nye F35-jagerflyene har vært politisk omstridt. Foto: Torbjørn Kjosland / Forsvaret

I tillegg til de fire forsvarsgrenene er det som nevnt ti andre såkalte driftsenheter. Disse inkluderer Cyberforsvaret som er ansvarlig for å beskytte og drifte Forsvarets IKT-systemer. Etterretningstjenesten har i oppgave å innhente og analysere informasjon fra utlandet for å understøtte Forsvarets operasjoner og gi politiske ledelse et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. En driftsenhet som spiller en særlig stor rolle i Forsvarets hierarki, er Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).

FOH har base på Reitan utenfor Bodø, og har som ansvar å lede og koordinere operasjoner i inn- og utland. Dette inkluderer Forsvarets aktivitet på land, til sjøs, i luften og i cyberdomenet. I tillegg er det FOH som mottar og koordinerer Forsvarets bistand til sivilsamfunnet. Ved opprettelsen av FOH ble det også gjort en ansvarsfordeling mellom FOH og Forsvarsstaben. På overordnet nivå kan man si at FOH, under ledelse av Sjef FOH, har ansvaret for det operative ved koordinering og ledelse av de spesifikke militære operasjonene. FST, under ledelse av forsvarssjefen, er på sin side ansvarlig for den overordnete driften, organiseringen og ledelsen av Forsvaret som etat.

Forsvarets samarbeid med det sivile samfunn

Forsvaret har en lang historie med samarbeid med det sivile samfunn. Kanskje mest betegnende for dette er det såkalte totalforsvarskonseptet, der tanken er at hele samfunnet skal bidra til forsvaret av landet i tilfelle av krise eller krig. Under Den kalde krigen var fokuset ofte på at det sivile samfunnet skulle støtte opp under Forsvaret ved behov. For eksempel ved at Forsvaret kunne rekvirere biler og aktuelt utstyr i en krise eller krigssituasjon. Etter Den kalde krigens slutt har Forsvarets evne å støtte opp under det sivile samfunnet blitt minst like viktig.

På overordnet nivå har det i midlertidig vært et ganske strengt skille mellom Forsvaret og det sivile, og da først og fremst mellom Forsvarets og politiets rolle. Forsvaret er sammen med politiet de eneste aktørene som kan utøve vold på statens vegne. Hovedskille er at politiets oppgave er å opprettholde ro og orden innenfor landets grenser mellom landets innbyggere, mens Forsvaret tradisjonelt er tiltenkt å stå for forsvaret mot militære angrep fra andre stater. Med årenes løp har trusselbildet Norge står overfor derimot endret seg, og det er blitt politisk besluttet at det skal være mer samarbeid mellom politiet og Forsvaret.

Bistandsintruksen

Gjennom den såkalte «Bistandsintruksen» kan politiet anmode Forsvaret om hjelp. Dette kan være alt fra kontraterror til beredskap ved naturkatastrofer, samt søk og redning. Ved større naturkatastrofer kan HV med sin desentraliserte struktur bidra med personell over hele landet. Kystvakten og Luftforsvaret (gjennom redningstjenesten) utgjør en stor del av beredskapen ved søk og redning

Hvilke rolle Forsvaret skal ha i kontraterror-operasjoner er blant det som har vært mest omstridt. I oppgjøret etter terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya den 22. juli 2011 ble det bred enighet om at denne siden av samarbeidet også måtte videreutvikles. Bistandsintruksen ble dermed også revidert.

Sivilt beredskapspersonell samtrener med personell fra Forsvaret på CBRNE-håndtering under en nasjonal helseøvelse ved Elverum. Foto: Johanna Garli/Forsvaret

Forsvaret i internasjonale operasjoner

Siden slutten på annen verdenskrig har Norge bidratt i over 100 forskjellige operasjoner fordelt på over 40 land. Det klart største bidraget var til okkupasjonen av Tyskland etter krigen hvor omtrent 50 000 soldater tjenestegjorde fordelt på årene 1947 til 1953. Dette er omtrent halvparten av alle som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner på vegne av Norge. Fra å være noe som mange anså som en distraksjon fra Forsvarets faktiske oppgave – å forsvare Norge fra invasjon – ble internasjonale operasjoner det som preget mye av Forsvarets virksomhet etter Den kalde krigens slutt.

De fleste operasjonene har vært under ledelse av FN, men Norge har også bidratt til både NATO-, EU- og OSSE-operasjoner. Ved inngangen til 2020 er Forsvaret ute i ni forskjellige operasjoner. Noen av de mer kjente bidragene er de norske styrkene i Irak og Afghanistan, men Norge har også styrker på Balkan, i Litauen og i Mali. Se oversikten over Norges nåværende bidrag her.

Les mer om Forsvaret, dets organisering og oversikt over alle avdelinger på Forsvarets nettsider.

Publisert 9. januar 2019
Oppdatert 21. oktober 2020

Print Friendly, PDF & Email