Nigeria – Afrikas gigant

Afrikas gigant, med sine 188 millioner innbyggere og store oljerikdommer burde ha store muligheter til å bli en ledende stat på kontinentet. Dessverre er Nigeria også et av Afrikas mest krigsherjede land. Ikke nok med at terrorgruppen Boko Haram herjer i nord, og har drevet mer enn to millioner mennesker på flukt fra sine hjem, men Nigerias rundt 250 ulike folkegrupper har også sine interne stridigheter.

Av Monica K. Mattsson Kämpe
Oppdatert av Iselin Németh Winther

Helt siden selvstendigheten fra Storbritannina i 1960 har landet vært utsatt for en lang rekke borgerkriger og statskupp. Med et landareal som er over tre ganger så stort som den tidligere koloniherrens, er det nok av konflikter som kan utkjempes. En av de mest fatale var Biafra-krigen i 1967, der den sør-østlige regionen ønsket selvstendighet. Krigen resulterte også i en omfattende hungersnød, der flere hundre tusen mennesker mistet livet. Ressursene i Nigeria er ujevnt fordelt, og de mange etniske gruppene lever svært ulike liv. Religiøst er landet grovt sett delt i to, med et islamsk nord og et kristent sør. Enkelte av de større etniske gruppene praktiserer også tradisjonelle afrikanske religioner i stor grad. Forskjellen mellom fattig og rik er enorm, og arbeidsledigheten ligger på nærmere 25 %. En lav forventet levealder på ca. 53 år gir en veldig ung befolkning, der 44 % er barn under 14 år. En rekke konflikter over makt, utnyttelse av ressurser og etnisk-religiøse problemstillinger utspiller seg stadig. Allikevel finnes positive utviklingstrekk. Fra 1999 har landet i større grad stabilisert seg, og presidentvalget i 2015 resulterte i en fredelig maktovertakelse. Sittende president, Jonathan Goodluck, kristen sør-nigerianer, tapte og måtte overlate presidentembetet til Muhammadu Buhari, muslim fra Nord-Nigeria. Buhari vant valget igjen i februar 2019. Det er imidlertid ikke første gang Buhari sitter med makten i Nigeria; mellom 1983-85 ledet han militærjuntaen som tok makten i landet ved et statskupp. Denne gangen tyder imidlertid alt på at valgene gikk mer demokratisk for seg; til tross for at opposisjonen avviste valgresultatet i 2019 som en bløff. Valgobservatører har påpekt omfattende logistiske problemer, men anser likevel Buhari som den reelle vinneren. Demokratiprosessene blir ansett å bli forbedret fra valg til valg, og observatører bedømmer valgene både i 2015 og 2019 til å være akseptabelt.

Mennesker har søkt tilflukt på baksiden av en kirke i Yola, Nigeria. Det er Boko Haram de frykter. Foto: EU/ECHO/Isabel Coello/Flickr

Økonomisk framgang
Nigeria er Afrikas største økonomi, en lederplass de overtok fra Sør-Afrika i 2014. På verdensbasis regnes den nigerianske økonomien som den 20. største, og økonomer inkluderer Nigeria blant de såkalte MINT-landene (Mexico, Indonesia, Nigeria og Tyrkia), som antas å overta som de raskest voksende økonomiene etter BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika). Pengene kommer i stor grad fra olje, som utgjør rundt 80 % av statens inntekter og 90 % av landets eksportinntekter. Det er en del norske interesser og samarbeidsprosjekter i denne sektoren, og Statoil etablerte seg i Nigeria allerede i 1992. Nigerianske delegasjoner besøker også jevnlig Norge, for erfaringsutveksling og utvikling av samarbeidsprosjekter. Avhengigheten av olje gjør imidlertid også staten svært sårbar når oljeprisen er lav, som den har vært siden 2014. Etter flere år med den laveste oljeproduksjonen på flere tiår fikk landet imidlertid en svak vekst igjen i 2017, og Nigeria er fortsatt Afrikas største oljeprodusent tett fulgt av Angola. Flere av landets oljerigger har de senere årene blitt utsatt for sabotasje og terrorangrep, av en gruppe som kaller seg Niger Delta Avengers (NDA). Den sør-nigerianske gruppen står også bak ødeleggelser av oljebrønner og rørledninger. Selv om det er en viss diskusjon rundt hva denne gruppen står for, relateres aksjonene til en utbredt misnøye med at oljeinntektene ikke ser ut til å ha kommet befolkningen til gode i noen særlig grad. Fortsatt lever nærmere 70 % av nigerianerne under fattigdomsgrensen, og ifølge Verdensbanken er Nigeria det landet i verden der flest mennesker lever i ekstrem fattigdom. Verst er situasjonen imidlertid i nord, der 90 % havner under fattigdomsgrensen. 1 2018 ble det endelig tatt nye skritt mot en mer rettferdig fordeling av oljeressursene da en ny petroleumslov, Petroleum Industry Governance, ble vedtatt. Loven skal sikre et nytt rammeverk for forvaltningen av oljen, samt bidra til mer åpenhet og mindre korrupsjon. Selv om uroen skapt av NDA har roet seg noe den siste tiden er området rundt Nigerdeltaet fortsatt ustabilt. De grunnleggende årsakene til misnøyen blant befolkningen er ikke endret, og dette gjør det vanskelig å opprettholde en stabil fred i området. Den anspente situasjonen rundt oljeanleggene har kostet liv og gått hardt utover sikkerheten i regionen, og senest i juli 2017 ble 10 oljearbeidere bortført av ukjente menn. Det er også en omfattende piratvirksomhet på Nigerias kyst.

Boko Haram
Nord-Nigeria har også sine utfordringer med væpnede grupper. Den islamistiske terrorgruppen Boko Haram dominerer området, og har også spredd sine herjinger til nabolandene Niger, Tsjad og Kamerun. Direkte oversatt skal navnet Boko Haram bety noe slikt som «vestlig utdanning er en synd», og gruppen ønsker å opprette en islamsk stat i nord. I 2015 kunngjorde Boko Haram at de sluttet seg til IS, som senere anerkjente de som sin vest-afrikanske avdeling. Selv om målet for Boko Harams aktiviteter skal være religiøst motivert, er de aller fleste ofrene andre muslimer. I 2015 kunngjorde nigerianske myndigheter at gruppen sto bak minst 20 000 dødsfall, men FN tror tallet er høyere. Hele 2,3 millioner mennesker er drevet på flukt fra sine hjem. Gruppen ble kjent over store deler av verden da de i 2014 bortførte nærmere 300 skolejenter, noe som bl.a. utløste kampanjen #bringbackourgirls på sosiale medier. Bortføringer av barn, til sexslaver, barnesoldater eller som selvmordsbombere er en regelmessig del av gruppens aktiviteter.

I august i 2015 ble det foretatt et lederskifte i Boko Haram, ved at Abubakar Shekau ble etterfulgt av Abu Musab al-Barnawi. al-Barnawi skal være sønn av Boko Harams grunnlegger, Mohammed Yusuf. Det skal ha vært IS som ønsket et lederskifte, og al-Barnawi skal blant annet ha lovet å slutte å angripe moskeer i nord-Nigeria. Den tidligere lederen Shekau anså seg imidlertid fortsatt som den legitime lederen, og dette har ført til at Boko Haram har vært delt i to fraksjoner siden august 2016. Begge gruppene anerkjenner Den islamske stat (IS), mens IS anerkjenner kun al-Barnawis fraksjon som en legitim gren av terrorgruppa. Etter at Buhari ble valgt som president i 2015, har staten gjenvunnet kontroll over et territorium som lenge har vært kontrollert av Boko Haram. Dette har ført til at Buhari ved flere anledninger har erklært Boko Haram overvunnet. Terrorgruppa har trukket seg tilbake til Sambiaskogen og har skiftet taktikk til mer tradisjonell geriljaaktivitet. Tilbaketrekkingen ser imidlertid ikke ut til å ha dempet gruppens aktivitet, da terrorangrepene og kidnappingene fortsetter. Senest den 28. januar 2019 skal Boko Haram ha drept minst 60 personer i et angrep nordøst i Nigeria.

Bilbombe på Terminus-markedet i byen Jos, 20. mai 2014. Bomben, som var utplassert av Boko Haram, skal ha drept minst 46 personer.
Foto: AFP PHOTO / STR / Flickr

Et delt land?
I likhet med flere andre afrikanske land, preges Nigeria i dag av en både religiøs, etnisk og geografisk todeling. Historisk har den politiske eliten i all hovedsak vært fra den muslimske sahel-befolkningen i nord, men også kristne sør-nigerianere har de senere årene innehatt viktige maktposisjoner i landet, som bl.a. tidligere president Jonathan Goodluck. Nå er imidlertid igjen president-embetet innehatt av en nord-nigerianer, ved president Muhammadu Buhari. Samtidig er de største ressursene rundt Niger-deltaet i sør, mens den største fattigdommen finnes i nord.  Den religiøse skillelinjen mellom nord og sør er en kime til konflikt, men har imidlertid ikke ført til noen åpen konfrontasjon. Til gjengjeld har mange lokale sammenstøt mellom ulike grupper preget Nigeria opp gjennom historien. Her har både religiøse, etniske og økonomiske faktorer spilt inn som drivstoff i konfliktene. En god del av disse har utspilt seg i midtbeltet mellom nord og sør, og totalt har rundt 12 000 mennesker mistet livet i religiøse eller etniske sammenstøt på 2000-tallet. Forskere har funnet bevis for at det har levd mennesker i området som i dag er Nigeria i 10 000 år. Det er fortsatt et stykke igjen til at landet framstår som en samlet og inkluderende stat.

Print Friendly, PDF & Email