Boko Haram

Boko Haram er en islamistisk terrororganisasjon i Nord-Nigeria, men som også er ansvarlig for terrorangrep i nabolandene Niger, Tsjad og Kamerun. Med sine brutale terroraksjoner, massedrap, massakre, menneskerettighetsbrudd og kidnappinger er Boko Haram den terrorgruppen i verden som dreper flest mennesker.

Av: Vilde Wetteland Stoa
Oppdatert av: Kathinka Louise Rinvik Bratberg

Boko Haram ble etablert i 2002 nord i Nigeria som en radikal islamistisk sosial bevegelse med Mohammed Yusuf som leder. Han opprettet et religiøst senter med moské og islamsk skole basert på en streng og fundamentalistisk tolkning av Koranen. Over tid har gruppa endret mål og virkemidler, og blitt langt mer ekstreme jihadister. Navnet Boko Haram har flere betydninger. «Haram» betyr forbudt på arabisk. «Boko» betyr egentlig falskt på det afroasiatiske språket hausa, men ordet brukes til å referere til sekulær vestlig utdanning. En vanlig tolkning av navnet er dermed den løse oversettelsen «vestlig utdanning er synd». Boko Haram er imidlertid ikke det offisielle navnet til terrorgruppa, som opprinnelig het Jama’atu Ahlis Sunna Lidda’awati wal-Jihad. På arabisk betyr dette «gruppe som er dedikert til å fremme profetens lære og jihad». Gruppen tilhører retningen salafisme, som er en puritansk tilnærming til islam og legger vekt på å vende tilbake til en bokstavelig tolokning av Koranen og hadith, samt å renske islamsk tro og praksis for ikke-islamske elementer.

Nigeriansk militærstyrker i kampen mot Boko Haram, 2015. Foto: Wikimedia Commons

Boko Harams oppblomstring
For å forstå deres rekrutteringsbase må Boko Haram sees i dens lokale kontekst. Motstand og forakt for vestlig utdanning har sin bakgrunn i motstand mot vestlig kolonialisme i Afrika, og mer spesifikt de britiske koloniherrene i Nigeria. Mohammed Yusuf mente at britiske kolonister hadde innført og presset gjennom en vestlig og uislamsk livsstil for muslimer. Før den britiske koloniseringen i 1900, styrte Borno Imperiet territoriet hvor Boko Haram er aktive. Den britiske okkupasjonen endte med Nigerias uavhengighet i 1960. Nigeria består av ca. 250 forskjellige etniske grupper og stammer, og selvstendighetstiden har blitt preget av konflikter og vold, grunnet sosioøkonomiske, etniske, religiøse og regionale motsetninger. I hovedsak er gruppene i nord muslimer, mens de i sør er kristne etter at mange konverterte under det britiske kolonistyret. Etter avkoloniseringen har politikere og akademikere fra det i hovedsaklige muslimske nord uttrykket motstand mot vestlig utdanning. Boko Haram sin ideologi spiller dermed på en lang tradisjon av motstandsbevegelser i Nigeria.

Nigeria er med sine 182 millioner innbyggere Afrikas mest folkerike land, og det åttende mest folkerike landet i verden. Nigeria er rikt på olje, som utgjør 20 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), og 65 prosent av inntektene på statsbudsjettet. Likevel kommer rikdommen ikke landets innbyggere til gode, og over halvparten av Nigerias befolkning lever på mindre enn 1 USD per dag. Forskjellene mellom rik og fattig har økt siden 2000-tallet, til tross for jevn vekst i BNP i samme periode. Nigeria er videre gjennomsyret av omfattende korrupsjon. Tilgang på de få offentlige godene som finnes i landet avhenger av kjennskap og kontakter i politiske og offentlige verv. Høy korrupsjon og mye fattigdom har ført til at staten har lite legitimitet, og militæret og politiet står for omfattende overgrep på befolkningen. I Nord-Nigeria, det område der Boko Haram i hovedsak opererer og har sitt virke, er situasjonen særlig vanskelig for store deler av befolkningen. Over 70 prosent lever under fattigdomsgrensa, mens tallet «kun» er på 27 prosent i sør. Analfabetisme er videre betydelig utbredt i Nord-Nigeria, og arbeidsledigheten i nord er 40 prosent høyere enn i sør. Den økonomiske misnøyen har spilt en betydelig rolle for oppblomstringen av Boko Haram. Gruppa kjemper mot vestliggjøring av det nigerianske samfunnet, samt fordelingen av rikdom som i hovedsak tilhører den kristne sør i landet.

Fra misjonerende til terrorisme
Boko Haram er en tilpasningsdyktig organisasjon. Gruppa var i startfasen misjonerende, og vant oppslutning gjennom å gi unge menn preget av fattigdom, misnøye og arbeidsledighet tilgang på penger og våpen. Den islamske skolen ble etter hvert benyttet til å rekruttere jihadister. Gruppas virksomhet var mer eller mindre fredlig de syv første årene, men konfrontasjoner med politiet har funnet sted siden 2004. Regjeringen ignorerte gjentatte ganger advarsler om organisasjonens stadig bevegelse i en mer militant og ekstremistisk retning. I 2009 ble Yusuf tatt til fange av soldater, og ble sammen med om lag 700 mennesker mistenkt for å være Boko Haram-medlemmer, skutt og drept. Denne hendelsen ble et vendepunkt for ekstremistgruppa. Boko Haram gjenoppsto året etter, og Yusufs tidligere nestkommanderende, Abubakar Shekau, overtok lederrollen. Gruppa stormet fengslet i Maiduguri og frisatte flere hundrede fanger, mange av dem Boko Haram medlemmer. Gruppa startet lansering av en rekke angrep som var langt mer sofistikerte enn deres tidligere offensiver. I 2011 inkluderte dette selvmordsbombing av politiets bygninger, samt FNs hovedkontor i Abuja, hvor 11 FN-ansatte ble drept, og over 100 ble skadet. Boko Haram har opprettholdt et høyt nivå angrep siden 2011, med flere anslag per uke. De har angrepet politikere, religiøse ledere, sikkerhetsstyrker og en rekke sivile mål.


Bilbombe på Terminus-markedet i byen Jos, 20. mai 2014. Bomben, som var utplassert av Boko Haram, skal ha drept minst 46 personer.
Foto: AFP PHOTO / STR / Flickr

Stadig forverrende angrep har ødelagt deler av landet. Siden det nåværende opprøret startet i 2009, har Boko Haram anslagsvis fordrevet 2,3 millioner mennesker, hvorav omtrent 1,3 millioner er barn. I følge The Council of Foreign Affairs (2018) er antallet på hvor mange mennesker Boko Haram har drept siden 2011 veldig usikre, med beregninger mellom 20 000 og 40 000. I årene 2014 og 2015 ble det drept flest. Gruppen er anklaget for å ha utført grove krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Den 14. april 2014 ble 276 skolejenter mellom 16 og 18 år bortført fra en skole i Chibok i delstaten Borno. 53 av de såkalte Chibok-jentene klarte å rømme umiddelbart. Selv om dette var den hendelsen som vakte internasjonal oppmerksomhet rundt terrorgruppa, er ikke dette første tilfellet av kidnapping fra Boko Haram. FN rapporterte i 2016 at mellom 2 000 og 7000 jenter og kvinner er bortført av ekstremistgruppa.

De siste årene har Boko Haram og Den islamske stat (IS) vært de dødeligste terrorgruppene i verden, med ansvar for over 50 % av terrorrelaterte dødsfall. Med bekjempelsen av IS i 2019, står imidlertid Boko Haram igjen alene på toppen. Boko Haram kjemper for å styrte regjeringen i Nigeria, og opprette islamske stater, og fremmer en versjon av islam som gjør det forbudt for muslimer å engasjere seg i noen politisk eller sosial aktivitet forbundet med vestlig samfunn og tankegang. Dette inkluderer stemmegivning ved valg og å ta en sekulær utdanning, men også «vestlige klær» som skjorter og bukser er strengt forbudt. Boko Haram anser den nigerianske staten som styrt av feiltroende, selv da landet hadde en muslimsk president. Gruppa angriper både myndighetene og lokalt muslimsk lederskap, i hovedsak i nordlige deler av landet. Nåløyet for å oppfattes som rettroende er ekstremt lite, og rundt 90 prosent av terrorgruppas ofre er «vantroende» muslimer. Boko Haram har hatt tette bånd til ulike al-Qaidagrupper i Afrika, og har blant annet samarbeidet med disse om operasjoner nord i Mali siden 2011.  Fra 2014 hadde Boko Haram et uttalt mål om å etablere et islamsk kalifat etter mønster fra Den islamske stat (IS), og i mars 2015 sverget de troskap til terrorgruppa. IS godtok tilhørigheten til Boko Haram, og anser det som en utvidelse av deres kalifat i Syria og Irak. Boko Haram betegner seg nå for den ”Den islamske stats Vest-Afrika-Provins”.

Samarbeid for bekjempelse
I mai 2013 erklærte Nigerias myndigheter unntakstilstand i de tre nordøstlige delstatene Borno, Yobe og Adamawa, hvor gruppen har hatt sitt hovedvirke. Myndighetenes militære har blitt beskyldt for utenomrettslige drap, vilkårlige arrestasjoner og andre menneskerettighetsbrudd i deres hardhendte forsøk på å bekjempe Boko Haram. Amnesty International har beskyldt den nigerianske regjeringen for brudd på menneskerettighetene etter at 950 Boko Haram-opprørere døde mens de satt fengslet i 2013. Dette benektes fra militærets side. I følge eksperter fører korrupsjon innad i den nigerianske hæren og ubetalte lønninger til lav moral hos de militære styrkene.

FNs sikkerhetsråd har fordømt Boko Harams handlinger flere ganger, men har så langt valgt å holde seg utenfor konfliktene i Nigeria, da de er sett på som indre anliggende i landet. Dette er på grunn av manglende vilje fra nigerianske myndigheter til å få militær hjelp fra FN.  Boko Haram utgjør en stor trussel mot freden og stabiliteten Nigeria, men urohetene har også gitt en spillover effekt på større deler av Afrika. Flyktninger har strømmet over grensene til naboland. Nigeria begynte å samarbeide med styrker fra nabolandene Niger, Tsjad, Kamerun og Benin, noe som har vist seg å være slagkraftig i kampen mot Boko Haram. Området gruppen kontrollerer i Nord-Nigeria har blitt redusert, og de militære styrkene har sikret landsbyer gruppa tidligere har styrt. Boko Haram har blitt drevet dypt inn i de nigerianske skoger nord i landet. I september 2015 annonsert informasjonsdirektør ved Forsvarets hovedkvarter i Nigeria at alle Boko Haram leirene var blitt ødelagt. I desember 2015 hevdet presidenten at Boko Haram teknisk sett var beseiret. Dette har dessverre vist seg å ikke være tilfellet. Til tross for å ha blitt presset ut av mesteparten av deres tidligere kontrollerte områder i Nord-Nigeria, er gruppa fortsatt aktive og gjennomfører terrorangrep i større eller mindre omfang.

Lederskifte og fornyet kraft
I august i 2015 ble det foretatt et lederskifte i Boko Haram, ved at Abubakar Shekau ble etterfulgt av Abu Musab al-Barnawi. al-Barnawi skal være sønn av Boko Harams grunnlegger, Mohammed Yusuf. Det skal ha vært IS som ønsket et lederskifte, og al-Barnawi skal blant annet ha lovet å slutte å angripe moskeer i nord-Nigeria. Den tidligere lederen Shekau anså seg imidlertid fortsatt som den legitime lederen, og dette har ført til at Boko Haram har vært delt i to fraksjoner siden august 2016. Begge gruppene anerkjenner IS, mens IS anerkjenner kun al-Barnawis fraksjon som en legitim gren av terrorgruppa. Etter at Buhari ble valgt som president i 2015, har staten gjenvunnet kontroll over et territorium som lenge har vært kontrollert av Boko Haram. Dette har ført til at Buhari ved flere anledninger har erklært Boko Haram overvunnet. Terrorgruppa har trukket seg tilbake til Sambiaskogen og har skiftet taktikk til mer tradisjonell geriljaaktivitet. Tilbaketrekkingen ser imidlertid ikke ut til å ha dempet gruppens aktivitet, da terrorangrepene og kidnappingene fortsetter. Senest den 28. januar 2019 skal Boko Haram ha drept minst 60 personer i et angrep nordøst i Nigeria. Samtidig har ekstremistgruppa utvidet sin militære kampanje ved å øke angrepene i nabostater. I den siste tiden har Boko Haram vært aktive i Kamerun, Niger og Tsjad, hvor de har utført selvmordsangrep på offentlige folkerike områder som markeder og moskeer. Det er tydelig at årsakene for gruppas eksistens må fjernes for virkelig å kunne ta knekken på Boko Haram. Så lenge korrupsjonen, fattigdommen og ulikhetene mellom nord og sør er gjeldene, vil ekstreme grupperinger få spillerom i Nigeria. Her ligger Nigerias store utfordring fremover.   

Publisert: 5. april 2019
Print Friendly, PDF & Email