PLO

(Palestine Liberation Organization) paraplyorganisasjon for den palestinske motstandsbevegelsen. Også kjent som Munazzamat at-Taḥrir al-Filasṭiniyyah.

Organisasjon: Ledes per 2019 av Mahmoud Abbas. Organisert i Det palestinske nasjonalrådet, Den utøvende komité og Det sentrale råd. Den utøvende komité er regjeringen, mens Det nasjonale råd er den lovgivende forsamlingen. Det sentrale rådet fungerer som et bindeledd mellom Den utøvende komiteen og Nasjonalrådet.

Stiftet: 1964.

Lokalisering: Palestina, Israel.

Politisk retning: Nasjonalisme.

Tilknyttede aktører: Fatah, Popular Front for the Liberation of Palestine (PFLP), Democratic Front for the Liberation of Palestine (DFLP), Palestinian People’s Party (PPP), Palestine Liberation Front (PLF), As-Sa’iqa, Fida, Palestinian Popular Struggle Front (PPSF), Palestinian Arab Front (PAF)

Historie: PLO ble grunnlagt i 1964 som den samlende organisasjonen for palestinernes nasjonale bevegelse. PLOs hovedformål er å skape en nasjonalstat for palestinerne i Midtøsten. Organisasjonen gikk opprinnelig inn for at Israel måtte oppløses, men på slutten av 1980-tallet anerkjente PLO indirekte Israels rett til å eksistere. Etter Seksdagerskrigen mellom Israel og de arabiske landene i 1967 sluttet flere palestinske organisasjoner seg til, blant dem Fatah. Fatahs leder Yasir Arafat var PLOs formann fra 1969 til sin død i 2004. Flere av PLOs medlemsorganisasjoner har vært involvert i terrorangrep, selv om organisasjonen offentlig har tatt avstand fra bruk av terror. Våren 1983 gjorde syriskstøttede grupper i PLO væpnet opprør mot Arafats ledelse av organisasjonen, og PLOs ledelse ble tvunget til å evakuere de gjenværende leirene i Libanon. Den palestinske folkereisningen, den første intifadaen, på den israelsk-okkuperte Vestbredden og i Gaza som startet 1987, styrket PLOs stilling. I april 1989 valgte rådet Arafat til president. I september 1993 undertegnet PLO og Israel Oslo-avtalen, der partene gjensidig anerkjente hverandre. Oslo-avtalen ble ikke gjennomført etter den opprinnelige planen, og flere forhandlingsrunder på 1990-tallet førte ikke til en løsning. I 1996 ble PLOs leder Yasir Arafat valgt til president for de selvstyrte områdene i Gazastripen og på Vestbredden. En ny intifada brøt ut høsten 2000. Palestinske selvmordsangrep mot sivile israelske mål ble møtt av omfattende israelske militæraksjoner i de okkuperte områdene. Økende oppslutning om radikale islamske grupperinger i de okkuperte områdene svekket PLOs stilling, selv om organisasjonen fortsatte å dominere det palestinske regjeringspartiet. Etter Arafats død i 2004 blir Mahmoud Abbas valgt til ny president. Fatah tapte i januar 2006 valget, da Hamas vant med overveldende flertall. Abbas avviste den Hamas-ledede regjeringen, og senere forsøk på å etablere en regjering bestående av både Fatah og Hamas har vært mislykkede. Abbas er fortsatt PLOs leder og president for Den palestinske selvstyremyndigheten. Under ledelse av Abbas ble Palestinas status i FN oppgradert fra observatør til observatørstat uten stemmerett, noe som er et steg i retning av anerkjennelse staten Palestina.

Se Democratic Front for the Liberation of Palestine; Fatah; intifada; Popular Front for the Liberation of Palestine

Print Friendly, PDF & Email
Please follow and like us:
error