Voldelige protester i Frankrike

For femte helg på rad har titusenvis av demonstranter ikledd gule refleksvester deltatt i det som etter hvert har blitt svært voldelige demonstrasjoner og opptøyer over hele Frankrike. Denne såkalte "gule vester" bevegelsen, som begynte i det små på den franske landsbygden, truer nå med å destabilisere Macrons presidentskap.

Av Hannah Raake

Brannkonstabler rydder opp etter demonstrasjonene i Avignon 1. desember 2018. Foto: Flickr/Sébastien Huette.

Foruten flere sammenstøt med politiet, har demonstrasjonene ført til store skader på både offentlig og privat eiendom. Triumfbuen i sentrum av Paris har vært offer for vandalisering under flere av protestene, og demonstrantene har også satt fyr på biler og brent ned barrikader. Flere tusen har blitt arrestert, hundrevis har blitt skadet, og fire mennesker har mistet livet.

Opphavet til "de gule vestene"

"De gule vestene" bevegelsen – eller "gilets jaunes" som de heter på fransk –  har sitt oppgav i en frustrasjon over en dramatisk økning i drivstoffpriser det siste året, forårsaket både av høye oljepriser på verdensbasis men også høye skatter og avgifter på drivstoff i Frankrike. Det hele toppet seg da Macron vedtok en ny miljøavgift på drivstoff, som skulle innføres fra januar 2019 for å finansiere investeringer i fornybar energi. De som ønsket å vise sin misnøye med drivstoffprisene ble oppfordret via sosiale medier til å legge fram de gule refleksvestene franske bilister er lovpålagte å ha med seg i bilen, enten på dashbordet eller i bakvinduet.

Fra misnøye med høye drivstoffpriser, har bevegelsen etter hvert utviklet seg til en generell opposisjon til President Macron, som mange mener favoriserer den økonomiske eliten i landet. Særlig på den franske landsbygden har "de gule vestene" fått støtte blant dem som mener deres kjøpekraft har falt så dramatisk de siste førti årene at de sliter med å få endene til å møtes. At det var nettopp gassprisene som skulle utløse de landsomfattende protestene var med andre ord kun dråpen som fikk begeret til å renne over.

Demonstrasjoner foran rådhuset i Avignon 1. desember 2018. Foto: Flickr/Sébastien Huette.

De første demonstrasjonene fant sted 17. november da nesten 300,000 gule vester tok til gatene over hele landet. Hver lørdag siden det har det vært demonstrasjoner rundt om i landet. Til tross for skadeomfanget demonstrasjonene har forårsaket, har bevegelsen bred støtte i befolkningen. Hovedmålet for demonstrantene har vært at de planlagte avgiftsøkningene på drivstoff fryses, men mange krever også en generell økning i levestandarden. Flere tar til orde for President Macrons avgang og nyvalg til nasjonalforsamlingen.

President Macrons snuoperasjon

President Macron har ved flere anledninger insistert på at hans politikk ikke vil formes av gateprotester, og sa derfor tidlig at demonstrasjonene ikke ville føre til noen endringer av den planlagte miljøavgiften. Likevel, etter den mest voldelige uroen i Paris på et tiår, måtte regjeringen revurdere denne strategien. Den 4. desember annonserte presidenten at avgiftsøkningen var lagt på is, men demonstrantene var ikke fornøyde og tok igjen til gatene lørdag 8. desember. Forrige uke ga Macron etter for demonstrantene, og lovet skatteletter og en økning i minstelønnen. I en TV-sendt tale anerkjente Presidenten demonstrantenes sinne over høye levekostander, men la samtidig vekt på at han fordømmer voldsbruken.

Den siste helgen var det betydelig færre demonstranter i gatene. Noen ser seg kanskje fornøyd med Macrons løfter, mens andre kan ha blitt avskrekket av det kalde været, eller opprørt over terrorangrepet i Strasbourg i forrige uke. Til tross for store innrømmelsene, har likevel ikke Macrons første krise som president passert. "De gule vestene"-bevegelsen har kanskje blitt mindre, men kravene har blitt større: Det kreves ikke lenger bare lavere drivstoffavgifter, men reelle og dyptgående samfunnsendringer. Hvordan de gule vestene vil påvirke Macrons politiske prosjekt framover gjenstår å se.

Publisert 17.12.2018

 

 

Print Friendly, PDF & Email