Verneplikten i utvikling

Prinsippet om verneplikt har vært en bærebjelke i norsk forsvarspolitikk så lenge Norge har hatt et forsvar å snakke om. Fra vikingtiden til i dag har landets innbyggere, uavhengig av stand, blitt kalt inn når forsvaret av landet nødvendiggjør det. Vernepliktens innretning har naturlig nok forandret seg, og i 2020 står Norges forsvar overfor nye utfordringer – utfordringer verneplikten skal være med å svare på.

Av Narve Nilssen

Plikten for enhver til å «i en viss tid å verne om sitt fedreland» er nedfelt i Grunnloven, og etter lovendring i 2014 fikk kvinner født etter 1997 lik plikt som menn. Hvordan verneplikten er blitt utøvd har imidlertid endret seg gjennom tidene. Det tradisjonelle synet, som preger mange i dag, har nok utspring i vernepliktsmodellen slik den var i etterkrigstiden, hvor så godt som alle menn måtte avtjene førstegangstjeneste og deretter var inne på jevnlige repetisjonsøvelser i Heimevernet. Dette ga selvfølgelig det utslag at det ikke var alle som var like motivert for tjenesten. I dag er situasjonen en helt annen. De fleste som avtjener førstegangstjenesten har selv ønsket seg dit, men med et stadig synkende antall har kritiske røster stilt spørsmål om vernepliktens legitimitet: Hvorfor skal noen bli tillagt en byrde i form av en plikt de fleste slipper unna? Mange mener også at tanken om et stort, personelltungt forsvar ikke lenger er hensiktsmessig, og at slik situasjonen er i dag er det burde Norge gå over til et helprofesjonelt forsvar. Men hva er egentlig dagens situasjon?

Dagens verneplikt i tall

I gjennomsnitt gjennomfører rundt 7500 kvinner og menn førstegangstjenesten hvert år, eller med andre ord omtrent 13 % av hvert årskull. Av disse er omtrent 75 % menn og 25 % kvinner. Siden allmenn verneplikt slo inn i 2016 har andelen kvinner steget med nærmere 10 prosentpoeng, og det er et uttalt mål at Forsvaret skal tilstrebe større kjønnsbalanse. Hæren er den klart største grenen når det kommer til antall førstegangstjenestegjørende med rundt 4500 hvert år. I tillegg til Hæren er det de to andre forsvarsgrenene, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, som står for nær sagt resten. Selv om alle soldatene har en tilhørighet i en av disse tre grenene så tjenestegjør rundt 500 i det som kalles for Forsvarets fellesinstitusjoner. Dette er avdelinger slik som Forsvarets fellestjenester, Cyberforsvaret, og Forsvarets operative hovedkvarter, som ikke selv utdanner soldater i førstegangstjenesten, men mottar personell fra de tre forsvarsgrenene.

Sesjon

Hvem og hvor mange som avtjener førstegangstjenesten er styrt av Forsvarets behov, og seleksjonsprosessen starter allerede de første årene på videregående. Alle kvinner og menn blir tilsendt et egenerklæringsskjema fra Forsvaret (tidligere kalt sesjon del 1) som alle plikter å svare på. Basert på svarene gitt, blir de som anses best egnet (både på bakgrunn av evnenivå, helse og motivasjon) kalt inn til sesjon (tidligere kalt sesjon del 2). Av hvert årskull, som omtrent er på størrelsesorden 60 000, kalles omtrent 17 500 inn på sesjon. På sesjon testes man fysisk, tar en generell evnetest, og har samtale med lege. Ut av dem som er på sesjon blir rundt 8500 kalt inn til førstegangstjeneste, hvorav ca. 7500 fullfører. Tiden det tar fra egenerklæring til man møter til tjeneste varierer, men er minst to og et halvt år.

Behovet for vernepliktige sammenlignet med motivasjonen for tjeneste er i dag skjev i Forsvarets favør. Det vil si at der hvor situasjonen før var at mange ønsket seg vekk fra tjeneste, er det nå langt flere som er motivert for tjeneste enn det er behov for og ressurser til fra Forsvarets side. Forsvaret står derfor fritt til å velge dem de mener er best egnet. Det er derimot verdt å understreke at selv om en overveiende prosentandel av dem inne selv ønsker å tjenestegjøre, så er verneplikten rettslig sett like sterk som før, og det er fremdeles dem som blir kalt inn og tjenestegjør mot sin vilje – det er Forsvarets behov som er styrende!

De første 6-8 ukene går alle nye soldater gjennom en rekruttperiode. I denne perioden går de gjennom grunnleggende opplæring, og går fra å være “sivile” til å bli soldater. Foto: Forsvarets mediearkiv

Rekrutt

Her lærer de nyankomne seg ferdighetene man trenger for å kunne kalle seg soldat. Lange dager går med til å lære seg såkalte grunnleggende soldatferdigheter som skyting, overlevelsesferdigheter i felt, kart og kompass, eksersis, og ikke minst: ferdigheter knyttet til det å holde det rent rundt seg. Disse ferdighetene danner basisen for alt som gjøres videre og mestring av dette kan ofte være forskjellen mellom liv og død for en soldat.  Veien videre etter rekrutten varierer. I Hæren blir man som utgangspunkt kalt direkte inn til den avdelingen man skal tjenestegjøre i, mens man i Sjø- og Luftforsvaret har felles rekruttutdanning for så å bli fordelt til avdelingene etter endt rekruttperiode. Hæren skal på sikt også gå over til samme løsning som de to andre grenene. Hva man ender opp med å gjøre etter rekruttperioden varierer veldig og det er hele 275 forskjellige typer stillinger som er besatt av soldater inne til førstegangstjeneste. Spredningen i arbeidsoppgaver, ansvar og utdanning er med andre ord stor.

Lengde

Per 2019 er standardlengden på førstegangstjenesten 12 måneder. Etter den såkalte Landmaktutredningen (LMU) i 2017 besluttet imidlertid Stortinget å øke til 16 måneder for store deler av Hæren. Det er hva man kalles inn til som bestemmer lengden. Utvidelsen til 16 måneder ble gjort på bakgrunn av ønsket om å holde på kompetanse lengre i de stillinger der det tar lang tid og er ressurskrevende å utdanne soldaten. Hvis Forsvaret har behov for å holde på en soldat lengre enn det som man opprinnelig er kalt inn til, så kan dette gjøres, men da på det vilkår at det er frivillig for soldaten. Dette blir også kompensert. Det er derimot ikke bare førstegangstjenesten som utgjør vernepliktstiden. En stor del av oppdraget til de stående avdelingene er nettopp å trene opp soldater som kan brukes igjen senere. Den totale verneplikten er 19 måneder, med mindre man frivillig har utvidet den. Resterende tid etter førstegangstjenesten kan Forsvaret bruke til å kalle inn til såkalte repetisjonsøvelser. Mange av soldatene som fullfører førstegangstjenesten blir etter hvert overført til Heimevernet. Hvert år tilføres det omtrent 4500 soldater til Heimevernets struktur, som per 2019 har en størrelse på totalt 40 000. Man kan bli kalt inn til repetisjonstjeneste frem til det året man fyller 44 år.

Verneplikten i fremtiden

I oktober 2019 la forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen frem sitt fagmilitære råd til regjeringen i anledning arbeidet med ny Langtidsplan (LTP) for perioden 2021-2024. I denne anledning skisserte forsvarssjefen opp fire forskjellige alternativer for hvordan fremtidens forsvar bør se ut. I alle alternativer er antallet førstegangstjenestegjørende økt betraktelig, og i alternativ D (som er forsvarssjefens minimumsalternativ) er antallet foreslått til 12 500. Forsvarsjefens utvetydige førstevalg er imidlertid alternativ A i det fagmilitære rådet, og i dette forslaget er behovet for soldater inne til førstegangstjeneste nærmere 16 000. Dette ville med andre ord medføre mer enn en dobling av hvor mange som kalles inn og fullfører førstegangstjenesten hvert år. En betraktelig styrking av landforsvaret gjennom en økning av Hæren er det som trekker opp behovet for vernepliktige mest, men jevnt over peker Bruun-Hanssen på behovet for flere førstegangstjenestegjørende. Forsvarssjefens fagmilitære råd kommer i en tid hvor Norges sikkerhetssituasjon er mer usikker, og diskusjonen om hvordan vi ønsker at fremtidens forsvar skal se ut er dermed mer aktuell nå enn på lenge. Verneplikten har vært grunnmuren i forsvaret av Norge siden vikingtiden. I møte med dagens utfordringer legges det på ny opp til en re-vitalisering av denne gamle institusjonen, og mye tyder på at flere unge kvinner og menn i fremtiden skal få førstehånds erfaring med Forsvaret.

Mye av Forsvarets aktivitet foregår i Nord-Norge. De siste årene har fotavtrykket i nord blitt større og mye tyder på at ny LTP også vil legge opp til økt aktivitet. Foto: Forsvarets mediearkiv
Publisert 17. desember 2019
Print Friendly, PDF & Email