Verdens toalettdag

Hva har toaletter med sikkerhetspolitikk å gjøre spør du kanskje? Den 19. november markeres den internasjonale toalettdagen for å sette søkelys på FNs bærekraftmål nummer seks, som lover rent vann og sanitærforhold for alle innen 2030.

Av Victoria Ramm Henriksen

Foto: Flickr/SuSanA Secretariat logo by UN-water

Folk og Forsvar har tidligere skrevet om betydningen av tilgang til og kontroll på ferskvannsressurser i konflikter, og et klart eksempel finner vi i Kashmir-konflikten. I dag lever to tredjedeler av alle mennesker, om lag 2,4 milliarder, uten tilfredsstillende sanitære forhold, inkludert toaletter og latriner. 892 millioner mennesker har ikke tilgang til toalett i det hele tatt og må gå på do ute. Mange bosteder mangler grunnleggende sanitære systemer som kloakk og rennende vann til vask og matlaging. Dette har enorme konsekvenser for menneskers helse, verdighet og sikkerhet, i tillegg til at det hindrer sosial og økonomisk utvikling. I 2010 slo FNs generalforsamling fast at tilgang til rent vann og gode sanitærforhold er en menneskerett. I 2013 ble Verdens toalettdag gjort til en offisiell FN-dag. Slagordet er at et toalett ikke er «bare et toalett», men en installasjon som redder liv, gir verdighet og muligheter.

Manglende tilgang på toaletter er et særlig problem for kvinner og jenter, og mange jenter går glipp av skolen de dagene de har menstruasjon. Når skolene installerer toaletter, øker jenters deltagelse med 11 prosent. I tillegg ser man at tilgang til toalett i eget hjem minsker faren for seksuelle overgrep, fordi da slipper man å gå ut i naturen og lete etter avskjermede områder hvor man kan gjøre sitt fornødne uforstyrret. Nettopp på slike områder kan også overgrep gjennomføres uten potensielle vitner. Investeringer i sanitærforhold i utviklingsland viser seg også å øke landets bruttonasjonalprodukt og kan dermed være med å dra mennesker ut av fattigdom. På den måten kan det også være med på å bidra til oppfyllelse av FNs bærekraftmål nummer 1 – å utrydde fattigdom.

En annen viktig konsekvens av dårlige sanitærforhold er spredningen av sykdommer. Over 1600 barn dør hver eneste dag av diaré og andre sykdommer som enkelt kan forebygges gjennom bedre sanitærforhold og hygiene. I tillegg rapporterer UNICEF at barn under fem som bor i områder utsatt for langvarig konflikt, har en 20 ganger høyere sannsynlig for å dø som følge av ulike diarésykdommer som kommer fra mangel på trygt drikkevann, sanitære installasjoner og hygiene enn av volden konflikten medfører. Omtrent to milliarder mennesker på verdensbasis må i dag benytte en vannkilde som er forurenset av menneskelig avføring.

Eksempelet Haiti

Et godt eksempel på hvor viktig gode sanitære forhold er, finner vi på Haiti. I 2010 ble landet rammet av en koleraepidemi som tok livet av 8500 mennesker. Før dette utbruddet hadde ikke Haiti vært rammet av kolera på over 100 år. Haiti ble rammet av et kraftig jordskjelv i 2010 og FN bisto befolkningen i etterkant. Nå viser det seg imidlertid at kolerasmitten som gjorde 700 000 mennesker syke kan spores tilbake til en FN-leir der fredsbevarende soldater fra Nepal bodde i tiden etter jordskjelvet. I 2016 innrømmet FN at organisasjonen spilte en rolle i kolerautbruddet. Gentester har nemlig vist at kolerabakteriene i Haiti er de samme som førte til et utbrudd i Nepal samme år. Ifølge en FN-rapport var sanitæranlegget i FN-leiren dårlig og avføring ble spredt til den nærliggende elven som forsynte befolkningen med drikkevann. Rundt 1,3 millioner haitiere levde i provisoriske leire etter jordskjelvet, og dårlige hygieniske forhold kombinert med forurenset vann gjorde at kolerasmitten spredte seg svært raskt. Forholdene var kort fortalt ideelle for bakteriespredning. En gruppe haitiere har nå saksøkt FN og saken pågår i en domstol i New York.

FNs fredsbevarende styrker fra Nepal trygger en risdistibuering i Kenscoff, Haiti i Februar 2010. Foto: U.S, Navey/ Senior Chief Mass Communication Specialist Spike Call

Publisert 18.11.2019
Print Friendly, PDF & Email