Venezuela: valgseier med bismak for president Maduro

En stor seier for demokratiet, sier sittende presidenten Nicolás Maduro. Men valgoppslutningen og opposisjonen presenterer et helt annet bilde.

Av Malini Breivega

Venezuelas president Maduro under en mote i FNs menneskerettighetsråd. Foto: UN Photo/Jess Hoffman, Flickr. (CC BY-NC-ND 2.0)

Det politiske klimaet i Venezuela har over lengre tid vært svært polarisert. I kjent stil var heller ikke søndagens parlamentsvalg uten politisk spenning. Kampen sto om flertallet i Venezuelas nasjonalforsamling. Denne vant sittende president Nicolás Maduros regjeringsparti og samarbeidspartnere, som fikk 68 % av stemmene. Dette gjør at Sosialistpartiet til presidenten og dets støttespillere nå har flertallet i landets nasjonalforsamling. Frem til søndagens valg var nasjonalforsamlingen den eneste viktigste politiske institusjonen som ikke var kontrollert av presidenten.

Omstridt president

Maduro jobbet tidlige som bussjåfør og ble president da Venezuelas mangeårige president Hugo Chávez døde av kreft i 2013. Han var en del av Chávez’s innerste sirkel, og Maduro anså Chavez som et forbilde og som hans mentor. I 2018 ble han gjenvalgt som president, noe som ble møtt med store protester både i Venezuela og i utlandet. Dette skyldes særlig den økonomiske-, sosiale- og politiske krisen landet har stått i siden 2017. Venezuela, som er helt avhengig av oljeinntekter, har siden 2014 opplevd store økonomiske problemer som følge av de synkende oljeprisene. President Maduro er blitt sterkt kritisert av USA, EU og flere latinamerikanske land for håndteringen av den økonomiske krisen, samt den sosiale uroen som har oppstått i kjølvannet. Maduro har på sin side slått hardt ned på protestene, både med vold og arrestasjoner. Gjennom hele den økonomiske krisen har Maduro ment at USA og opposisjonen har skylden for den økonomiske situasjonen, samt at de koordinert saboterer hans sosialøkonomiske tiltak.

Historisk lav valgdeltagelse

Sett i lys av valgdeltagelsen mangler likevel Maduors valgseier støtte i befolkningen. Ved parlamentsvalget for fem år siden, deltok hele 74 % av de stemmeberettigede. Siden da har valgdeltagelsen i landet dalt betydelig. Ifølge valgkomiteens leder deltok kun 31 % ved årets valg. Søndagens oppslutning er dermed en fortsettelse av trenden med synkende valgdeltagelse i Venezuela.

Den lave valgdeltagelsen er ikke så overraskende for dem som har fulgt med på det politiske klimaet i Venezuela. Lederen for opposisjonen, Juran Guaidó, oppfordret i august til boikott av valget fordi opposisjonen mente det var umulig å avholde rettferdige og frie valg i landet. De mener videre at den lave valgdeltagelsen er uttrykk for at folket avviser president Maduro.

Opposisjonen får støtte av USA

USA har lenge vært kritisk til Maduro, og ser alt annet enn lyst på situasjonen hvor Maduro har fått kontroll over alle de viktige politiske institusjonene i landet. Blant annet nektet USA å anerkjenne Maduros valgseier i 2018. Som et forsøk på å fjerne Maduro som president, innførte de også økonomiske sanksjoner. USA har også tette bånd til opposisjonsleder Guaidó. Opposisjonslederen er nær alliert med Leopoldo Lopez, som i 2002 deltok i det feilslåtte USA-støttede kuppet mot daværende president Hugo Chávez. Da Guaidó i 2019 var leder for nasjonalforsamlingen erklærte han seg selv som interimpresident, noe USA støttet helhjertet. Forsøket til Guaidó vant imidlertid ikke frem og Madruo beholdt makten.

I lys av valgresultatet den 6. desember støtter USA opposisjonens anklage om korrupsjon og kritikk av valgprosessen. USAs utenriksminister, Mike Pompeo, mener at valgresultatet er tuftet på valgfusk og hevder at Maduros regjering ikke er legitim. Ifølge utenriksminister Pompeo reflekterer ikke resultatet befolkningens ønsker.

Fra gatene i Venezuela i 2013. Foto: Luis Miguel Bastardo/Flickr. (CC BY 2.0)

Økende fattigdom og protester

Levekårene i Venezuela har gått fra vondt til verre, og situasjonen har blitt forsterket av de økonomiske sanksjonene til USA. Folket har lite mat og medisiner. Vann, strøm og gass er også mangelvarer. Rapportene om den humanitære situasjonen i landet er dystre, og ifølge en undersøkelse fra tre universiteter i hovedstaden Caracas lever hele 79,3 % av befolkningen i ekstrem fattigdom.

Som følge av den dramatiske humanitære situasjonen har mer enn 5 millioner venezuelanere flyktet fra sine hjem siden 2014. Flesteparten av flyktningene er barnefamilier, gravide kvinner, eldre og personer med funksjonshemminger. Naboland og andre latinamerikanske stater har tatt imot svært mange flyktninger, men flere stater melder nå at de begynner å få kapasitetsproblemer. Flyktningsituasjonen utgjør den største forflytninger av mennesker i moderne latinamerikanske historie, og en av de største gruppene av eksternt fordrevne i verden. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger har den pågående koronapandemien ytterligere forverret situasjonen.

Store deler av befolkningen i Venezuela sulter, og denne høsten har det vært hundrevis av protester mot de dårlige levekårene. Mens tidligere demonstrasjoner har vært ledet av den politiske opposisjonen, ser man nå at flere protester ikke krever Maduros avgang, men primært fokuserer på den humanitære situasjonen. Protestene er ikke lenger kun i de største byene, men i nesten alle av Venezuelas 23 delstater.

Spørsmålet er nå om Maduros valgseier vil føre til at effektive økonomiske reformer lettere kan få gjennomslag, eller om den lave valgdeltagelsen er et tegn på at presidentens tid er talt. Alt er avhengig av hvordan Maduro nå velger å håndtere den humanitære situasjonen i landet.

Publisert 8. desember 2020

Print Friendly, PDF & Email