Veien mot ny langtidsplan for forsvarssektoren 

Hvert fjerde år beslutter Stortinget en overordnet plan for forsvarssektoren, en såkalt langtidsplan (LTP). Inneværende plan går ut i 2020 og arbeidet er godt i gang med den nye. I februar la Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) frem rapporten «Hvordan styrke forsvaret av Norge? Et innspill til ny langtidsplan (2021-2024)», og i oktober overlever forsvarssjefen sitt fagmilitære råd. Begge disse er med å legge grunnlaget for det Stortinget neste år skal vedta som ny LTP, og begge tar for seg samme problemstilling: hvilke utfordringer står Forsvarets overfor, og hvordan skal fremtidens forsvar innrettes for imøtekomme en endret sikkerhetspolitisk situasjon?

Skrevet av Narve Nilssen

En mer ustabil verden – Rammevilkårene for fremtidens forsvar

Verden ser ikke lik ut i dag som den gjorde for fem år siden da forrige LTP ble utarbeidet, og Norges sikkerhetspolitiske utgangspunkt er endret. Overnevnte rapport fra FFI trekker blant annet frem et mer selvhevdende Russland og større usikkerhet knyttet til NATOs landene evne og vilje til å bistå Norge i en krise-/krigssituasjon. Sentralt står endringene i det internasjonale systemet av stater hvor USAs rolle som ubestridt ener nå utfordres; rapporten skisserer en situasjon hvor økt rivalisering mellom stormakter kan føre til en mer usikker verdensorden. Dette fører til konklusjonen at Norge er tjent med å ta et større ansvar for eget forsvar, men samtidig støtte opp under og bidra til eksisterende allianser.

Et politisk vedtatt utgangspunkt regjeringen legger til grunn for utarbeidelsen av ny LTP er at forsvarsbudsjettene skal gå i retning av det såkalte 2-prosentmålet, fastsatt mellom NATO-landene (at 2 % av bruttonasjonalprodukt skal brukes på forsvar). Dagens budsjett på 58.9 milliarder utgjør rundt 1.6 %, så ved økte bevilgninger i samsvar med 2-prosentmålet ligger det med andre ord et betydelig mulighetsrom. Det er imidlertid ikke snakk om å øke til 2 % i én vending. I utredningene i forkant av ny langtidsplan lages det derfor opptil forskjellige alternativer alt ettersom hvilke økonomiske rammer Stortinget måtte bevilge.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Eriksen-Søreide-forrige-langtidsplan.jpg
Våren 2020 legger Regjeringen frem sitt forslag til LTP for Stortinget. Her daværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide da forslaget i 2016 ble presentert. Foto: Forsvarets mediearkiv

Fire konsepter for utviklingen av Forsvaret

FFI fikk av regjeringen oppdraget ”å vurdere ulike konseptuelle retninger for videreutviklingen av Forsvaret med vekt på å synliggjøre overordnede muligheter for regjeringen”. Dette munnet ut i fire ”overordnede utviklingsretninger”. Den første retningen legger opp til større bidrag til NATOs kollektive forsvarsevne, ved blant annet at Norge tar et større ansvar i våre nærområder og øker evner til å motta allierte tropper. Den andre retningen går ut på at Norge styrker den nasjonale evnen til krisehåndtering ved å satse på blant etterretning, sikring og sivilt-militært samarbeid. I det tredje alternativet er fokuset å øke Norges evne til å nekte en eventuell motstander å utnytte norsk territorium i krig. Den mest ambisiøse utviklingsretningen er det fjerde, hvor det legges mer vekt på det tradisjonelle invasjonsforsvaret med større fokus på å kunne stanse en motstanders hovedstyrke.

De fire utviklingsretningene har alle forskjellige kostnadsrammer, fordrer forskjellige typer investeringer, og vil kreve endringer i Forsvarets struktur. Det er derimot ingenting i veien for å kombinere elementer fra flere av utviklingsretningene, og dermed bidra til økt evne innenfor alle områdene. Igjen kommer økonomi inn, og et større fokus på ett område vil nok kreve at andre nedprioriteres. Rapporten fra FFI legger heller ikke opp til noen intern rangering mellom de fire retningene som blir skissert, og har bare som mål å synliggjøre handlingsrommet til regjeringen.

Forsvarssjefens fagmilitære råd

Utarbeidelsen av nye langtidsplaner ledes av Forsvarsdepartementet, men gjøres i tett samarbeid med forsvarssektoren og andre relevante aktører. Kanskje det viktigste innspillet i prosessen kommer fra Regjeringens øverste militære rådgiver, nemlig forsvarssjefen. Gjennom forsvarssjefens militærfaglige råd (FMR) kommer han med innspill og forslag til den innretningen Forsvaret selv mener er den mest hensiktsmessige. Det er selvsagt ikke kun forsvarssjefen selv som sitter med arbeidet og internt i Forsvaret er det satt ned to arbeidsgrupper som sikrer fremdriften av FMR. Forsvarssjefens arbeid bygger på grunnlaget som ble gitt i rapporten fra FFI. Utfordringene som her ble skissert, vil også i FMR besvares med forskjellige alternative løsninger, avhengig av størrelsen på fremtidens forsvarsbudsjetter. Samtidig ligger mye fra forrige langtidsplan fast, akkurat som neste LTP kommer til å legge noen føringer på hvordan den neste der igjen kan se ut. I oktober overleverer forsvarssjefen sine anbefalinger til departementet, og det som kommer frem gjennom FMR kommer til å gi en god pekepinn på hvordan langtidsplanen for 2021-2024 kommer til å se ut.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Oppstilling_antall.jpg
Antall, både ansatte og inne til førstegangstjeneste, er et av områdene hvor Forsvarssjefen har varslet økt behov. Foto: Forsvarets mediearkiv

Forskjellige prioriteringer

Forsvaret er en stor og kompleks organisasjon. Hensynene til struktur, materiell, og personell får forskjellige utslag, alt ettersom hvilket område av Forsvarets virke man ser på. Behovet for økt antall soldater må for eksempel avveies mot hvilke materiell man skal gå til innkjøp av, noe som igjen må sees på i lys av kostnader knyttet til vedlikehold og trening. Uavhengig av hvilken innretning man går for i ny LTP, kommer man ikke til å kunne oppnå det som faglig sett kanskje kunne kalles ”det beste forsvar” – det er som alt annet snakk om prioriteringer innenfor en gitt økonomisk ramme. I forkant av at et endelig forslag legges frem for Stortinget våren 2020 er det nettopp disse prioriteringene som må gjøres. Man skal heller ikke undervurdere partipolitikkens påvirkning, som på dette stadiet vil få stor betydning. Historisk har de store linjene i norsk forsvarspolitikk i stor grad vært preget av tverrpolitisk enighet og kompromiss, men etter hvert som arbeidet med ny langtidsplan går fremover kan man i alle fall være sikker på én ting: debatt blir det.

Publisert: 12.september 2019
Print Friendly, PDF & Email