Våpnenes makt i Jemen

Siden 2015 har borgerkrigen i Jemen rast og den humanitære situasjonen i landet betegnes av FN som vår tids største humanitære krise. Hvorfor har de menneskelige lidelsene blitt så enorme? En av årsakene til krisens omfang er den store mengden våpen blant de stridende partene.

Av Malini Breivega

Saudiarabisk soldat i Aden, Jemen. Foto: Flickr, Ahmed Farwan. CC BY-SA 2.0.

 

Den brutale borgerkrigen mellom landets myndigheter og Houthi-bevegelsen eskalerte raskt, og det samme gjorde de humanitære behovene. Allerede før krigen var Jemen det fattigste landet på Den arabiske halvøy og krigen har forverret den allerede vanskelige situasjonen. Store deler av landet er som følge av kamper og blokader utilgjengelige. Dette har fått dramatiske konsekvenser ettersom 90 % av all mat, drivstoff og medisiner blir importert, og FN og andre humanitære organisasjoner har problemer med å få levert nødhjelp. Til sammen har dette ført til at 20 millioner jemenitter er uten tilstrekkelig mattilførsel og landet er på randen av en enorm sultkatastrofe. Som følge av den uoversiktlige situasjonen sluttet FN allerede i 2016 å telle antall drepte. Det man dog vet er at 22 millioner mennesker, altså nærmere 80 % av befolkningen, har behov for humanitær hjelp og rundt tre millioner mennesker er på flukt.

Våpentetthet i verdenstoppen
Mens tilgangen på mat og medisiner blir blokkert, har tilgangen på våpen vært høy. Jemen har verdens nest høyeste våpentetthet blant sivile (0,53 håndvåpen pr. innbygger), kun slått av USA. Dette gjør at flere grupper og stammer har relativt stor militær kapasitet. At ulike grupperinger har tilgang på store mengder våpen, panservogner og luftvernraketter har vært et sikkerhetsproblem for Jemen også før krigen, særlig med tanke på statlig territoriell kontroll. Å bære våpen for egen sikkerhet har nærmest vært en kultur i Jemen, mye på grunn av svake statlige sikkerhetsgarantier for sivile og ringvirkninger fra nærliggende land som Somalia.

Jemens høye våpentetthet er ikke den eneste årsaken til at borgerkrigen og den humanitære situasjonen er så prekær. At de stridene partene har ulik tilgang på våpen har også hatt innvirkning på de øvrige forholdene i landet. Siden utbruddet av borgerkrigen har regionale stormakter involvert seg i krigen. I begynnelsen av 2015 ba Jemens internasjonalt anerkjente regjering, ledet av president Abdrabbuh Mansur Hadi, allierte om hjelp for å bekjempe Houthi-bevegelsen. Den 26. mars 2015 begynte den militært overlegne og saudi-ledede militærkoalisjonen å bombe mål med hensikt om å gjeninnsette Hadi-regjeringen. Det som startet som en borgerkrig er nå en regional- og internasjonal scene for militærmakt og våpeneksport.

Saudi-ledet militærkoalisjon
I tillegg til Saudi-Arabia inkluderer militærkoalisjonen De forente arabiske emirater, Egypt, Bahrain, Kuwait, Sudan, Senegal og Jordan. Tidligere var også Qatar og Marokko en del av koalisjonen.  At koalisjonen ledes av Saudi-Arabia er ikke overraskende. For det første er landet en sterk militærmakt i regionen, som har ønske om regional stabilitet. Videre har Hadi-regjeringen lenge støttet Saudi-Arabia, og Jemen har vært en del av den regionale stormaktens interesseområde i mange år. Disse båndene ble tydelig da president Hadi flyktet til Saudi-Arabia i 2015 hvor han siden har levd i eksil. Det var også på dette tidspunktet presidenten ba om bistand for å nedkjempe Houthi-opprørerne, og som nær alliert satt Saudi-Arabia i gang det militære maskineriet. Koalisjonen startet med å bombe Houthi-kontrollerte områder, for så å sette inn styrker både til lands og sjøs. I perioder har både Houthi-opprørerne og militærkoalisjonen innført total blokade av viktige innfartsårer og byer i landet. Særlig oppmerksomhet fikk den Saudi-ledede blokaden av både flyplasser og havneløp i november 2017 som førte til at 17 millioner mennesker var uten sikre matforsyninger.

En annen årsak til Saudi-Arabias involvering er deres forståelse av Irans rolle i konflikten. Koalisjonen og dens støttespillere har flere ganger anklaget Iran for å støtte Houthi-opprørerne med våpen, penger og kampopplæring. Av Saudi-Arabia ble derfor Houthienes forsøk på statskupp015 sett på som Irans mulighet til å få større kontroll i regionen. Iran har ved en rekke anledninger avvist anklagene, kritisert Hadi-regjeringens legitimitet og ansett koalisjonens militærbruk som uberettiget og ulovlig. At Saudi-Arabia ser Houthi-opprørerne som støttet av Iran har gjort at Jemen har blitt til en skueplass for den årelange maktkampen mellom de to regionale stormaktene.

Vestlig våpeneksport
Koalisjonen har imidlertid også fått hjelp fra vestlige stormakter som USA, Storbritannia og Frankrike. Saudi-Arabia er en nær alliert av USA, og amerikanerens anstrengte forhold til Iran antas å ha bidratt til USAs støtte. Både USA og Storbritannia har bidratt med etterretning og logistikk. Landene har også sendt eget militært personell til kontrollsentrene som er ansvarlig for de saudi-ledede luftangrepene. Videre har alle de tre landene økt våpensalget til flere av landene i militærkoalisjonen.

De tre landene har alle blitt kritisert for å selge våpen som brukes i kampene i Jemen. Kritikken har økt etter hvert som begge sider i konflikten har blitt anklaget for alvorlige krigsforbrytelser, blant annet angrep på sivile. Kritikken nådde et nytt nivå i Frankrike i mai 2019, da tre journalister publiserte en hemmeligstemplet etterretningsrapport. Franske myndigheter har hevdet at våpnene de har solgt til land i Saudi-koalisjonen kun brukes til forsvar, ikke til krigshandlinger i Jemen. Men ifølge den publiserte rapporten har Frankrike solgt våpen til Saudi-Arabia og Emiratene som brukes til å begå krigsforbrytelser mot barn, kvinner og menn i Jemen. De tre journalistene etterforskes nå for å ha lekket statshemmeligheter og risikerer alle fengselsstraff.

Kvinne protesterer i London mot Storbritannias våpeneksport til Saudi-Arabia. Foto: Flickr, Alisdare Hickson. CC-BY-SA 2.0

Norges rolle
USA, Storbritannia og Frankrike er ikke de eneste vestlige landene som selger våpen eller utstyr til land i den saudi-ledede militærkoalisjonen. Også Norges rolle har vært gjenstand for debatt. I 2016 eksporterte Norge våpen og militært materiell til fem av landene i Saudi-koalisjonen: Saudi-Arabia, Jordan, Egypt, De forente arabiske emirater og Kuwait. I 2016 tjente Norge 109 millioner på våpeneksporten til de fem landene, og fra 2016-2017 økte ifølge SSB eksporten til landene.

Koalisjonen har bombet skoler og sykehus, og etter anklager om krigsforbrytelser krevde flere norske organisasjoner granskning av norsk våpeneksport til de krigførende partene. Emiratene, som Norge i 2016 solgte våpen til, ble blant annet i 2017 innklaget til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for krigsforbrytelser i Jemen. I desember 2017 suspenderte den norske regjeringen gyldige lisenser for såkalt A-materiell, dødelig militært materiell som våpen og ammunisjon, til Emiratene. Til Saudi-Arabia har Norge derimot hatt forbud mot salg av A-materiell, og høsten 2018 opplyste utenriksminister Ine Eriksen Søreide at det ikke vil gis nye lisenser på forsvarsmateriell eller flerbruksvarer, såkalt B-materiale, til koalisjonslederen. De eksisterende lisensene på B-materiell til Saudi-Arabia eller Emiratene er imidlertid ikke fryst.

Utenriksminister Søreide har videre uttalt at norske myndigheter har undersøkt påstander om at norskproduserte våpen er blitt brukt i Jemen. Ifølge UD kan ikke påstandene bekreftes. På spørsmål i forbindelse med Stortingets årlige melding om norsk eksport av våpen og militært materiell understrekte Søreide at hun ikke kan gi noen garantier, men at norske myndigheter har undersøkt så grundig de kan.

Den uoversiktlige og brutale situasjonen i Jemen vil etter all sannsynlighet vedvare. Det store spørsmålet blir hvordan Jemens unge befolkningen skal komme frem til en fredelig løsning. I tiden fremover vil våpnenes makt fremdeles være den avgjørende faktoren.

 

Publisert: 06.09.2019
Print Friendly, PDF & Email