Valget i Hviterussland 2020

Aljaksandr Lukasjenko har sittet med makten i Hviterussland i 26 år. Valgseieren den 9. august blir imidlertid møtt med protester.

Av Kathinka Louise Rinvik Bratberg

Hviterussland omtales gjerne som ”Europas siste diktatur”. Aljaksandr Lukasjenko ble valgt til president i 1994 og under ham har landet gått i en stadig mer autoritær retning.

Den 9. august 2020 var det president(gjen)valg i Hviterussland. Det var på forhånd ventet at Lukasjenko ville sikre seg et svært komfortabelt flertall med 70-80 prosent av stemmene. Likevel var det flere tegn på at det likevel var noe nytt ved dette valget.

I opptakten til valget har det vært flere demonstrasjoner som nå samlet omtales som Tøffelrevolusjonen. Folket tar til gatene mens de vifter med tøflene sine – de skal knuse kakerlakken Lukasjenko!

Demonstrasjon i Minsk den 30. juli 2020. Foto: Evraz2020/Wikimedia COmmons

Vodka, badstue og fest mot Covid-19

Da korona-pandemien nådde Hviterussland, valgte Lukasjenko en nådeløs vei. Oppmuntret med lovnader om at hardt arbeid ville holde viruset unna, ble de drøyt ni millioner innbyggerne tvunget til å fortsette hverdagen og arbeidet som før.

Den beste sjansen for å holde seg frisk ble sagt å være å drikke vodka og gå i badstue. Det ble ikke oppfordret til sosial distanse, tvert imot ble folket oppmuntret til å gå på barer, restauranter og å holde store arrangement åpne som vanlig. Hviterussland var også det eneste landet i Europa der fotballkamper gikk som vanlig.

To uker før valget innrømmet Lukasjenko imidlertid selv å ha vært smittet av Covid-19 – uten symptomer. Dette ble imidlertid brukt av hans propagandaapparat som en bekreftelse på den sterke, uskadelige lederen. I underkant av 600 hviterussere er rapportert omkomne av Covid-19, men det er sterke mistanker om underrapportering. Den største konsekvensen for Lukasjenko er imidlertid at hans håndtering av krisen regnes som en av de viktigste årsakene til at folket nå har vendt seg mot presidenten og at opposisjonen har klart å samle et konkurransedyktig alternativ.

Samlet opposisjon

For første gang har det nemlig lyktes å samle opposisjonen mot Lukasjenko. Svetlana Tikhanovskaja ansees som lederen for opposisjonen og støttes av to andre kvinner. Alle tre har politisk aktive ektemenn, hvorav to har blitt arrestert og én har flyktet til Russland.  

Valgmøte med støtte til opposisjonslederen Tikhanovskaja, Minsk 30. juli 2020. Foto: Homoatrox/Wikimedia Commons

Denne troikaen krever at alle politiske fanger blir løslatt, at det gjennomføres fri og uavhengige valg og en grunnlovsreform. Det er ingen som hadde noen illusjoner om at Tikhanovskaja ville vinne presidentvalget, men hun klarte likevel å samle mye støtte blant en befolkning som ønsker endringer.

Mange er lei Lukasjenkos diktatur og særlig en økonomisk politikk som har bidratt til store sosiale forskjeller. Den statlige propagandaen ser ikke lenger ut til å virke, folket har begynt å demonstrere og stille krav til regimeendring.  

Lukasjenkos styre

Presidentembetet har de siste årene fått utvidede fullmakter og nyter i dag betydelig makt i Hviterussland. Presidenten er statsoverhode, parlamentsleder og militærets øverstkommanderende. Som om det ikke var nok, velger han også regjeringen, utnevner høyesterettsdommere, lederen av grunnlovsdomstolen og halvparten av dens medlemmer.

Lukasjenko har styrt Hviterussland siden 1994. Foto: Wikimedia Commons

Valgene ansees for å være udemokratiske og opposisjonen undertrykkes. Internasjonale observatører fra EU og OSSE har pekt på omfattende valgfusk og formelle hindringer for opposisjonskandidater til å stille til valg. Mediene og internett er også kontrollert av staten, et maktmiddel som blir brukt for å kontrollere valget og ødelegge for uavhengige observatører og journalister.

Som antatt mistet hele Hviterussland også ved dette valget tilgang til internett og sosiale medier. I tillegg har flere ikke-statlige organisasjoner, regimekritiske journalister, minoriteter og opposisjonspolitikere har blitt fengslet eller forfulgt. Hviterussland er også det eneste gjenværende landet i Europa som praktiserer dødsstraff, og den internasjonale kritikken mot de mange bruddene på menneskerettighetene er hard.

Demonstrasjoner etter valget

Som ventet vant Lukasjenko valget for sjette gang med 81 prosent av stemmene. Folket har ikke latt seg overbevise om at det ikke er valgfusk involvert i seieren.

Uavhengige målinger gjort fra utlandet viste et ganske annet resultat; med 71 prosent for Tikahanovskaja og kun ti prosent til Lukasjenko. Det var ingen internasjonale valgobservatører tilstede, fordi de ikke ble invitert tidsnok.

Folket tok til gatene både i hovedstaden Minsk og i mindre byer. Der ble demonstrantene møtt med opprørspoliti og det ble meldt om kraftige sammenstøt der politiet brukte tåregass og vold. Om lag 120 personer skal ha blitt arrestert og flere skal ha blitt sendt til sykehus for behandling etter sammenstøtet.

Det store spørsmålet blir nå hvordan Lukasjenko vil håndtere denne situasjonen videre. Mye tyder på at ren vold og brutalitet fra regimets side ikke vil være nok til å skremme folket denne gangen. De ønsker varig endring og er villige til å kjempe for det.

Demonstrasjonene i etterkant av valget den 9. august 2020. Video: Euronews/Youtube
Publisert 10. august 2020
Print Friendly, PDF & Email