Militærkupp i Myanmar

I kjølvannet av Myanmars andre demokratiske valg har militæret gjennomført et statskupp. Landets demokratisk valgte leder Aung San Suu Kyi og en rekke regjeringsmedlemmer er pågrepet.

Av Hannah Raake

Kun timer før Myanmars nye nasjonalforsamling skulle tre sammen for første gang siden valget i november 2020, ble store deler av den sivile, politiske ledelsen pågrepet. Kuppet skjedde i kjølvannet av Myanmars andre demokratiske valg, der regjeringssjef Aung San Suu Kyi og hennes parti gikk av med en overlegen seier. Kuppet er et stort tilbakeslag for det spede demokratiet i landet. Frykten er at militærdiktaturet som styrte landet i et halvt århundre nå vil bli gjeninnført.

Valget

For Sui Kyi og hennes parti Nasjonalligaen for demokrati (NLD) var valgskredet i november i fjor en kjærkommen seier. Valget ble sett på som en folkeavstemning om hennes regjering, som er den første demokratisk valgte regjeringen siden militærdiktaturet tok slutt i 2011. Men oppgaven med å utvikle et land som hadde lidd under et militærdiktatur og isolasjon i 50 år har bydd på flere utfordringer under Sui Kyis første periode som president.

I etterkant av valget forlangte det militærstøttede opposisjonspartiet USDP umiddelbart nyvalg. USDP gikk på en ordentlig valgsmell, men militæret har likevel stor innflytelse i nasjonalforsamlingen. Militære er nemlig garantert en fjerdedel av setene i nasjonalforsamlingen i henhold til grunnloven. Det er kun de resterende 75 % av setene som er åpne for valg.

At militærets posisjon ble svekket som følge av valget var ikke populært. USDP mener at det var flere kritikkverdige forhold og uregelmessigheter ved valget, selv om ingen bevis har blitt presentert for å underbygge disse påstandene. Da regjeringen angivelig ikke tok anklagene om valgfusk seriøst, tok militæret denne uken saken i egne hender og gjennomført et kupp.

Hvem er den avsatte Aung San Suu Kyi?

Valget i 2015 markerte starten på demokratiet for Myanmar. Fram til da hadde landet vært styrt av en undertrykkende militærjunta som tok makten i 1962. Under juntaens styre stod Aung San Suu Kyi fram som en demokrati- og menneskerettighetsforkjemper. Hun fikk stor nasjonal og internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid, som blant annet Nobels fredspris i 1991. Av militærjuntaen ble hun derimot ansett som en trussel, og hun ble derfor satt i husarrest mellom 1989 og 2010.

De fleste rohingyaene som har flyktet fra Myanmar befinner seg i flyktningleiren Cox’s Bazar i Bangladesh der de lever under kummerlige forhold. Foto: UN Women/Allison Joyce (CC BY-NC-ND 2.0).

Utover 2000-tallet løsnet militæret litt opp på grepet om landet. Det første valget på tjue år ble avholdt i 2010, men fikk sterk internasjonal kritikk. Valget i 2015 ble et vendepunkt: NLD og Suu Kyi vant med et overveldende flertall.

Som et internasjonalt symbol på fredelig motstand mot et undertrykkende militærregime, var fallhøyden naturligvis stor for Myanmars nyvalgte leder. Krisen Suu Kyi måtte håndtere kun to år inn i sin periode som landets leder, har imidlertid ført til omfattende internasjonal kritikk. I 2017 flyktet hundretusenvis av rohingyaer fra Myanmars militære. Landsbyer ble brent ned, og folkegruppen ble utsatt for forfølgelse, drap og massevoldtekter utført av militæret. Mer enn 720 000 flyktet over grensen til Bangladesh, og i 2018 konkluderte FN at Myanmars øverste generaler bør straffeforfølges for folkemord. Rohingyaene er en folkegruppe som utgjør både en etnisk og religiøs minoritet i Myanmar. Myanmarske myndigheter har i flere tiår utsatt folkegruppen for brutal vold.

Suu Kyi ble umiddelbart kritisert for å være handlingslammet i møte med krisen. Da hun i 2019 gikk ut og offentlig støttet militærets handlinger, økte kritikken ytterligere. Samtidig påpekte mange at hennes regjering ikke er fri for innblanding fra militæret. En fjerdedel av plassene i parlamentet er som nevnt forbeholdt militære, i tillegg til at de har kontroll over tre viktige posisjoner i regjeringen – innenriksministeren, justisministeren og ministeren med kontroll over grensespørsmål. Tross internasjonal kritikk, har Suu Kyi høstet støtte i hjemlandet, noe som kom tydelig til uttrykk ved fjorårets valg.

Militærets innblanding

Helt siden valgnedturen for militærets parti USDP, har situasjonen vært anspent i Myanmar. Hærsjef Min Aung Hlaing, som regnes som landets mektigste mann, har kommet med anklager om valgfusk. Han har også antydet muligheten for å tilsidesette grunnloven og gjennomføre kupp. Torsdag den 28. januar 2021, tilbakeviste valgkommisjonen at det forekom noen uregelmessigheter ved valget. Noen dager senere var kuppet et faktum.

Hærsjefen er nå fungerende president, og har erklært en ett år lang unntakstilstand i landet. Suu Kyi og flere andre politiske ledere, inkludert president Win Myint, er pågrepet. Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide, fordømte kuppet i en uttalelse mandag morgen. Dette samme har flere andre statsledere og FNs generalsekretær.

Under kuppet var internett- og telefonforbindelsene kuttet. I tillegg ble den internasjonale flyplassen stengt. NLD har oppfordret folk til å motsette seg kuppet, og det har pågått store demonstrasjoner i hovedstaden Naypyidaw og landets største by Yangon. Militærjuntaen har lagt ned forbud mot demonstrasjoner og sikkerhetsstyrkene har slått hardt ned på demonstrasjonene. Internett har igjen blitt kuttet, pansrede kjøretøy dominerer i gatene og sikkerhetsstyrkene har skutt mot demonstranter. Maktbruken har blitt fordømt av flere land og kritisert av FN.

I et land hvor våpen florerer, og det er dype splittelser på tvers av både etniske og religiøse skillelinjer, kan konflikten raskt eskalere. FNs Sikkerhetsråd har bedt om at landets sivile regjering løslates, og har fordømt maktovertakelsen.

Du kan lese mer om Myanmar i vår bakgrunnsartikkel.

Publisert: 2. februar 2021
Oppdatert: 15. februar 2021

Print Friendly, PDF & Email