USA – trusselen fra høyreekstremistisk og islamistisk terror sidestilles

I sin nye anti-terror strategi fastslår Departementet for innenrikssikkerhet (Departement of Homeland Security, DHS) at høyreekstremisme er en like stor terrortrussel som islamistisk terror. Dette er første gang siden 11. september at terror og vold fra hvite nasjonalister sidestilles med trusselen fra internasjonale islamistiske grupperinger som IS og al-Qaida.

Av Malini Breivega

Hvite nasjonalister i Charlottesville, Virginia, 2017. Foto: Wikipedia: Anthony Crider, kuttet av Beyond My Ken. CC BY 2.0.

DHS ble etablert som en reaksjon på terrorangrepene den 11. september 2001, og har siden opprettelsen hatt som hovedoppgave å forhindre terror og større angrep på amerikansk jord. Departementet har i løpet av sine 18 år blitt en byråkratisk tungvekter. Ved opprettelsen overtok DHS, helt eller delvis, tjueto føderale etater og departement, herunder blant annet de hemmelige tjenestene, Kystvakten, tolletaten, samt ulike deler av landets innvandringsetater. I dag har departementet over 240 000 ansatte.

Siden al-Qaida kapret og styrtet fire fly den skjebnesvangre septemberdagen i 2001, har den amerikanske terrorbekjempelsen fokusert på transnasjonale islamistiske grupperinger. I amerikansk kontekst, så vel som i Vesten for øvrig, var trusselbildet på tidlig 2000-tallet preget av den islamistiske militante grupperingen al-Qaida. Fra 2014 har imidlertid også trusselen fra IS vært på dagsorden, noe som skyldes en økning i antall angrep fra grupperingen eller IS-inspirerte aktører i Europa og amerikansk involvering i bekjempelsen av IS.

Former for ekstremisme næres ofte av hverandre, og i USA har man de seneste årene sett en økning i aktiviteten i tradisjonelle høyreekstreme miljøer, herunder blant annet Ku Klux Klan og National Socialist Movement. Flere forskere har i lengre tid påpekt at trusselen fra hvite nasjonalister er økende, uten at det har blitt tatt til følge i nasjonale anti-terror strategier. Flere masseskytinger den siste tiden har ført til et skifte også på det nasjonale nivået. For DHS var angrepet i El Paso i august 2019 en særlig grufull øyeåpner. Nesten 4000 av DHS ansatte og deres tilhørende familier bor i El Paso, og av de 22 menneskene som mistet livet under angrepet var seks av ofrene familiemedlemmer av departementets ansatte. Flere har påpekt at det nå var umulig for departementet å se bort ifra trusselen fra det ekstreme høyre.

Reell trussel fra hvite nasjonalister
Den nye anti-terror strategien ble fremlagt av fungerende generalsekretær for DHS, Kevin McAleenan. I det 40-siders dokumentet påpekes det at trusselbildet i USA er mer mangfoldig enn tidligere. Dokumentet påpeker at trusselen nå kommer fra internasjonale islamistiske aktører som IS og al-Qaida, samt fra amerikanske høyreekstreme. Dette er første gang siden departementets opprinnelse at trusselen fra fremmede og hjemmeværende aktører sidestilles.

Trusselen innenfra kommer primært fra hvite nasjonalister. Aktørene kjennetegnes gjerne ved rasistiske og etnisk motiverte angrep som bygger på en ideologi med ekstrem nasjonalisme, rasekrig og nynazistiske trekk. Fiendebilde er mangfoldig, men fokuserer i stor grad på eliten/styresmaktene, så vel som noen spesifikke grupper i samfunnet som blant annet latinamerikanere, jøder og LHGB-miljøet. Sistnevnte grupper sees som en trussel mot både tradisjonelle verdier og mot den såkalte hvite rasen. Eliten/styresmaktene får derimot hovedskylden for at disse gruppene i det hele tatt får være en del av USA, og bygger på en rekke konspirasjonsteorier om at eliten/styresmaktene er del av en pågående rasekrig som marginaliserer den rene hvite rasen. I 2019 har man sett flere angrep motivert av denne typen ideer. Blant annet i El Paso hvor latinamerikanere var hovedofrene og i Poway hvor en synagoge ble angrepet.

DHS påpeker at trusselen fra disse grupperingene, og enkeltpersoner med sammenfallende ideologi, er en av de sterkeste drivkreftene bak innenlands terrorisme. Og tallene tegner det samme bildet. Under en høring i senatet i juli 2019 sa blant annet FBI-direktør Christopher Wray at av de ca. 100 arrestasjonene som har vært i tilknytning til innenlandsterrorisme fra oktober 2018 – juni 2019, så har flesteparten vært motivert av en form for hvit nasjonalisme. I forbindelse med en høring i kongressen ble samme bilde presentert av ADL (Anti-Defamation League): av de 50 ekstremist-relaterte angrepene i USA i 2018, var 39 av dem begått av hvite nasjonalister. Kun ett av de 50 angrepene var motivert av ekstreme islamister.

I lys av dagens utvikling vektlegger også strategien betydningen internett har fått i radikaliseringsprosessen. Mens man tidligere har vektlagt betydningen av lederskikkelser og fysiske nettverk i radikaliseringsprosessen, har den siste tids angrep vist at deltagelse i såkalte ekkokamre på internett gjør selv-radikalisering mulig. I tillegg setter dette deltagere i disse nettverkene i en transnasjonal kontekst siden nettforumene har deltagere fra hele verden. Angrepene i Poway og El Paso er eksempler hvor de siktede gjerningspersonene antas å ha blitt radikalisert som følge av deltagelse i internasjonale, lederløse, anonyme og usensurerte nettforum.

Internett er selvsagt ikke den eneste årsaken til voldelig radikaliseringen, men blir av DHS ilagt en sentral rolle med en rekke tiltak. Blant annet ber DHS om bedre og mer omfangsrik datainnsamling, deling av etterretningsinformasjon til lokale etater og sterkere samarbeid i håndteringen av feilinformasjon, falske nyheter og ekstremt innhold. Generelt baserer strategien seg på en «hele-samfunnet»-tilnærming. Med dette menes det at lokale, føderale, regionale og statlige aktører må jobbe på tvers og sammen for å kunne hindre terror fra både fremmede og amerikanske aktører.

 

Vil du vite mer? Meld deg på Folk og Forsvars nyhetsbrev i dag!

 

Publisert: 7. oktober 2019
Print Friendly, PDF & Email