USA: Høyreekstremisme på beredskapsagendaen

For første gang siden den 11. september 2001 er trusselen for terror og vold fra hvite nasjonalister sidestilt med trusselen fra internasjonale islamistiske aktører.

Av Malini Breivega

Hvite nasjonalister i Charlottesville, Virginia, 2017. Foto: Wikipedia: Anthony Crider, kuttet av Beyond My Ken. CC BY 2.0.

Siden al-Qaida kapret og styrtet fire fly den skjebnesvangre septemberdagen i 2001, har den amerikanske terrorbekjempelsen fokusert på transnasjonale islamistiske grupperinger. I amerikansk kontekst, så vel som i Vesten for øvrig, var trusselbildet på tidlig 2000-tallet preget av den islamistiske militante grupperingen al-Qaida. Fra 2014 har imidlertid også trusselen fra Den islamske stat (IS) preget dagsorden. Dette skyldes både amerikansk involvering i bekjempelsen av IS, samt en økning i antall angrep i Europa fra grupperingen selv og IS-inspirerte aktører.

Skifte i det amerikanske perspektivet

Former for ekstremisme sies ofte å nære av hverandre. Et terrorangrep fra en islamistisk aktør vil i så måte kunne provosere frem et angrep fra en høyreekstrem aktør. Dette er en av mange mulige forklaringer på hvorfor USA de seneste årene har sett en økning i aktiviteten i tradisjonelle høyreekstreme miljøer. Flere forskere har i lengre tid påpekt at trusselen fra hvite nasjonalister er økende. Dette har dog ikke blitt fulgt opp i nasjonale kontraterror-strategier. Trusselen fra høyreekstreme aktører har i mange år vært et sårt og politisk betent tema i USA. Dette skyldes blant annet amerikanernes historie med slaveri og landets brutale behandling av den afroamerikanske befolkningen. I tillegg er det flere samfunnsaktører benekter at hvite nasjonalister utgjør en reell trussel. Dette har gjort at debatten om forebygging og bekjempelse av høyreekstremisme er blitt politisert, noe som har gjort det vanskelig å skape en felles forståelse av trusselbildet.

Masseskytingene i 2019 førte imidlertid til et skifte også på det nasjonale nivået. For Departementet for innenrikssikkerhet (DHS) var angrepet i El Paso i august 2019 en særlig grufull øyeåpner. Nesten 4000 DHS-ansatte og deres familier bor i El Paso, og av de 22 menneskene som mistet livet under angrepet var seks av ofrene familiemedlemmer av departementets ansatte. Flere har påpekt at det nå var umulig for departementet å se bort ifra trusselen fra det ekstreme høyre.

Reell trussel fra hvite nasjonalister

Den nye kontraterror-strategien ble fremlagt av DHS sin fungerende generalsekretær Kevin McAleenan. I det 40-sider lange dokumentet understrekes det at trusselbildet i USA er mer mangfoldig enn tidligere. Dokumentet påpeker at trusselen nå kommer fra internasjonale islamistiske aktører som IS og al-Qaida, samt fra amerikanske høyreekstreme. Dette er første gang siden departementets opprettelse at trusselen fra utenlandske og nasjonale aktører sidestilles.

Det er i hovedsak hvite nasjonalister som utgjør den nasjonale trusselen. Aktørene kjennetegnes gjerne ved rasistisk- og etnisk motiverte angrep. Voldshandlingene bygger videre på en ideologi med ekstrem nasjonalisme, forestillinger om rasekrig og generelle nynazistiske trekk. Fiendebildet er mangfoldig, men fokuserer i stor grad på eliten og styresmaktene. I svartmales noen spesifikke grupper i samfunnet, herunder latinamerikanere, muslimer, jøder og LHGB-miljøet. De hvite nasjonalistene oppfatter disse gruppene som en trussel både mot tradisjonelle verdier og den såkalte hvite rasen. Eliten/styresmaktene får hovedskylden for at disse gruppene i det hele tatt får bli en del av USA. Dette begrunnes i en rekke konspirasjonsteorier der eliten/styresmaktene er en del av en pågående rasekrig som marginaliserer den «rene» hvite rasen. I 2019 har man sett flere angrep motivert av denne typen ideer, blant annet i El Paso hvor latinamerikanere var hovedofrene og i Poway hvor en synagoge ble angrepet.

DHS påpeker at trusselen fra høyreekstreme grupperinger og enkeltpersoner med sammenfallende ideologi er en av de sterkeste drivkreftene bak innlandsterrorisme. Tallene tegner det samme bildet. Under en høring i Senatet i juli 2019 sa blant annet FBI-direktør Christopher Wray at av de ca. 100 arrestasjonene som har vært i tilknytning til innlandsterrorisme fra oktober 2018 til juni 2019, var flertallet hvite nasjonalister. I forbindelse med en høring i Kongressen ble samme bilde presentert av ADL, en organisasjon som jobber mot hat og særlig antisemittisme. Av de 50 ekstremisme-relaterte angrepene i USA i 2018, var 39 av dem begått av hvite nasjonalister, mens ekstreme islamister kun sto bak ett angrep.

Foto: Department of Homeland Security, by Tara A. Molle/U.S. Gov. Work. Offentlig Domene.

Internettets konsekvenser

Da DHS ble etablert i 2001 brukte kun 54 % av den amerikanske befolkningen internett. I dag er tallet steget til 90 %. At befolkningen på så kort tid har endret sine kommunikasjonsvaner bringer med seg nye sikkerhetsutfordringer. Denne utviklingen får også betydning for terrorbekjempelse. I lys av dagens utvikling understreker derfor terrorstrategien konsekvensene internett har fått i radikaliseringsprosessen.

Mens man tidligere har vektlagt betydningen av lederskikkelser og fysiske nettverk i radikaliseringsprosessen, har den siste tids angrep vist at deltagelse i såkalte ekkokamre på internett muliggjør selv-radikalisering. Ekkokamre viser gjerne til diskusjoner hvor informasjon og meninger blir gjentatt og forsterket uten å inkludere alternative synspunkter. I tillegg settes deltagere i disse nettverkene i en transnasjonal kontekst siden nettforumene ikke er territorielt avgrenset. Angrepene i Poway og El Paso er eksempler på der de siktede gjerningspersonene antas å ha blitt radikalisert som følge av deltagelse i globale, lederløse, anonyme og usensurerte nettforum.

In an age of online radicalization to violent extremism and disparate threats, we must not only counter foreign enemies trying to strike us from abroad, but also those enemies, foreign and domestic, that seek to spur to violence our youth and our disaffected – encouraging them to strike in the heart of our Nation, and attack the unity of our vibrant, diverse American society.
– Department of Homeland Security

Veien videre

Siden etableringen i 2011 har DHS blitt en byråkratisk tungvekter med over 240 000 ansatte. For å effektivt kunne forhindre terror og større angrep på amerikansk jord har DHS blant annet tatt over, helt eller delvis, tjueto føderale etater og departement. Herunder blant annet de hemmelige tjenestene, Kystvakten og ulike deler av landets innvandringsetater. Den nye kontraterror-strategien innebærer innlemming av enda flere av landets organer og baserer seg på en helhetlig tilnærming. Med dette menes det at lokale, føderale, regionale og statlige aktører skal jobbe på tvers og sammen for å kunne hindre terror fra både utenlandske- og nasjonale aktører. Eksempler på konkrete tiltak er forsøk på å isolere terrorister fra personer og nettverk som kan støtte dem økonomisk, materielt eller logistisk. I tillegg skal samhandlingen øke den generelle beskyttelsen av USAs infrastruktur, forbedre beredskapen og styrke kontraterror-kapasitetene til USAs internasjonale partnere.

Internett er selvsagt ikke den eneste årsaken til at personer blir radikalisert. DHS vektlegger dog det digitale i større grad enn tidligere. En av årsakene til dette er at internett brukes som radikaliseringsportal både for utenlandske- og nasjonale aktører. For å håndtere denne utviklingen ber DHS blant annet om bedre og mer omfangsrik datainnsamling, samt deling av etterretningsinformasjon til lokale etater. I tillegg ønsker de sterkere samarbeid i håndteringen av feilinformasjon, falske nyheter og ekstremt innhold.

Et nytt innslag i strategien er bekjempelse av vold begått av personer uten et klart ideologisk motiv, såkalt «målrettet vold». Innlemmingen av denne typen vold gjør at angrep som ikke kan defineres som hverken terror eller politisk vold nå også vil kunne forebygges og bekjempes av DHS. I så måte er den nye strategien et bilde på at DHS sitt virke blir enda mer omfattende og mangfoldig.

Norge følger etter

I likhet med sikkerhetsmyndighetene i USA, har PST i flere år vurdert trusselen fra islamistiske ekstremister å være størst . I 2020 snudde imidlertid også norske sikkerhetsmyndigheter. Nå utgjør høyreekstreme aktører en like stor trussel som islamistiske ekstremister. Dette kommer på bakgrunn av at det i 2019 var en økning i antall gjennomførte terrorangrep fra personer tilknyttet et høyreekstremt miljø i Vesten, samtidig som antall angrep fra ekstreme islamister gikk ned. Et nært eksempel for Norges del var angrepet på al-Noor moskeen i Bærum 10. august 2019.

Publisert: 7. oktober 2019. Sist oppdatert 15.09.2020.

Print Friendly, PDF & Email