USA og Iran – på randen av krig?

Hvorfor eskalerte situasjonen så raskt, og hvor stor er egentlig sannsynligheten for en ny storkrig i Midtøsten?

Av Kathinka Louise Rinvik Bratberg

Siden 1979 har Iran og USA hatt et fiendtlig forhold. Her brenner demonstranter i Teheran det amerikanske flagget i 2018. Foto: Wikimedia Commons

Iran og USA har ikke alltid vært fiender. På 1800-tallet så Iran på USA som en motvekt til Storbritannias og Russlands økende kamp om innflytelse i Midtøsten. I 1951 ble imidlertid Mohammed Mossadegh valgt til statsminister i Iran og han igangsatte en nasjonalisering av oljeforekomster tidligere kontrollert av vestlige selskaper. Frykten for at Iran beveget seg vekk fra Vesten bidro til at USA og Storbritannia sammen arrangerte et kupp som styrtet den demokratisk valgte regjeringen i Iran, og som styrket sjahen (kongen) i landet. Dette sørget for et tett samarbeid i flere år. I 1979 brøt Den iranske revolusjonen ut og sjahen ble styrtet. Forholdet mellom Iran og USA nådde et bunnpunkt under revolusjonen etter at iranske studenter stormet Den amerikanske ambassaden i Iran og 66 amerikanske borgere ble holdt som gisler i 444 dager.

Iran. Foto: Wikimedia Commons

I senere år har det dårlige forholdet mellom landene blitt forsterket av at de har støttet ulike parter i det kompliserte lappeteppet av konflikter og aktører i Midtøsten. USAs nærmeste allierte i regionen er i dag Saudi Arabia og Israel, land som oppfattes av Iran som direkte fiender. Iran på sin side har skapt et nettverk av innflytelse i Midtøsten ved å bygge opp, finansiere og bevæpne ulike sjiamuslimske grupperingen i nabolandene, hvorav Hizbollah i Libanon og houthiene i Jemen er de mest kjente. At Iran også nyter stor grad av kontroll og innflytelse over sunnimuslimske Hamas på Vestbredden, illustrerer det sjiamuslimske Irans mektige rolle i regionen. Da USA støttet Irak under Iran-Irak krigen på 80-tallet ble dette i stor grad spikeren i kisten for forholdet mellom de to tidligere allierte. Allerede i kjølvannet av Den iranske revolusjonen innførte USA sanksjoner mot Iran. FN fulgte etter først på 2000-tallet, grunnet bekymring for Irans atomprogram, og sanksjonene har i all hovedsak rammet iransk oljeeksport. 80 % av landets eksportverdi er tilknyttet olje, og sanksjonene har dermed halvvert landets potensielle inntekter og skapt økonomisk krise i landet. I tillegg har en våpenembargo gjort at store deler av Irans forsvar er svært utdatert. Dette er en av hovedårsakene til at Iran har satset mye på asymmetrisk krigføring og støtte til opprørsgrupper i naboland.

Atomavtalen

USA har siden 80-tallet vært bekymret for Irans innflytelse og interesser i Midtøsten, men det er allikevel landets atomprogram som har skapt mest hodebry. Iran startet sitt atomprogram på 1950-tallet, paradoksalt nok med støtte fra sin daværende allierte USA. Etter revolusjonen i 1979 ble atomprogrammet satt på vent, men på 1990-tallet ble det gjenopptatt med russisk hjelp, og i 2010 ble Irans første kjernekraftverk, Bushehr, åpnet.

I 2015 ble Atomavtalen JCPOA (Joint Comprenehsive Plan of Action) fremforhandlet mellom Iran, USA, Russland, Kina og EU. Denne la strenge begrensninger på Irans atomprogram, slik at fremstilling av atomvåpen i praksis ville bli umulig. Til gjengjeld ble de økonomiske sanksjonene mot Iran opphevet. Avtalen ble hyllet av mange, ikke minst i Iran der utsiktene til en bedret nasjonaløkonomi nå økte betraktelig. De konservative i landet var imidlertid skeptiske, og mente man ikke kunne stole på USA som avtalepartner. Da Donald Trump kom til makten i USA, viste det seg at disse bekymringene var berettiget. Businessmannen Trump mente atomavtalen var «den dårligste avtalen noensinne» og var overbevist om at han ville kunne fremforhandle bedre vilkår enn sin forgjenger Obama hadde klart. Den 8. mai 2018 annonserte Trump at USA trakk seg ut av avtalen og ville gjenoppta sanksjonene. Iran og de øvrige partene annonserte at de ville fortsette å overholde punktene i avtalen. Likevel så flere vestlige land seg nødt til å trekke sine selskaper ut av Iran da Trump truet med handelsboikott av de landene som ikke fulgte det amerikanske sanksjonsregimet. Flere vestlige land så seg dermed nødt til å trekke sine selskap ut av Iran og følge USAs sanksjoner. Dette til tross for at Iran i følge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) fortsatte å overholde sin del av avtalen.

Eskalering

I mai 2019 slo de amerikanske sanksjonene inn for fullt. Iran brukte det de hadde av pressmuligheter, og i sommermånedene som fulgte oppstod det flere alvorlige hendelser som gjorde forholdet til USA enda mer tilspisset. Iran har kontroll over Hormuz-stredet i Omanbukten , der en femtedel av verdens olje passerer, og flere skip opplevde alvorlig sabotasje. I tillegg ble en amerikansk drone skutt ned, en hendelse som gjorde at USA i følge president Trump var nær militær inngripen.

I november opplevde Iran de største opptøyene siden revolusjonen i 1979 . De gjenopptatte sanksjonene hadde lagt ytterligere press på iransk økonomi, og regjeringen så seg nødt til å kutte i subsidieringen av drivstoff. Iranere i hele landet våknet til en økning i bensinprisene på om lag 50 %, og mange hadde ikke råd til å fylle bensin. En kjent taktikk fra lederne i autoritære regimer når borgerne gjør opprør, er å samle folket om en ytre fiende. Kanskje ikke overraskende gikk det derfor ikke lang tid før spenningene med USA nådde nye høyder. Den 27. desember 2019 ble en sivil amerikaner drept i et iransk rakettangrep mot en amerikansk militærbase i Irak. USA svarte med et luftangrep den 29. desember mot baser i Irak og Syria, der totalt 25 irakiske militskrigere tilknyttet Iran mistet livet. På nyttårsaften ble Den amerikanske ambassaden i Baghdad angrepet av irakisk milits. USA ga Iran skylden for å ha organisert og støttet angrepet på den amerikanske ambassaden, og advarte mot fremtidige reaksjoner.

Under opptøyene i Iran november 2019. Foto: Wikimedia Commons

Nær krig

Den 3. januar ble den mektige iranske generalen Qasim Soleimani drept i et amerikansk droneangrep på flyplassen i Iraks hovedstad Bagdad. Ifølge Det amerikanske forsvarsdepartementet var angrepet en forsvarshandling for å beskytte amerikanske personell i utlandet. Målet skal ha vært å sette en stopper for fremtidige iranske militæraksjoner ledet av Soleimani mot amerikanske eller vestlige styrker. Soleimani var øverstkommanderende for Revolusjonsgardens elitestyrke, Quds-styrken, og ble regnet som en av de mektigste mennene i Midtøsten. I nesten 20 år har han i det skjulte trukket i trådene og står bak Irans militære operasjoner i både Irak, Syria og Libanon, så vel som i Sør-Amerika, Asia og Kaukasus. Irans forsvarsminister Amir Hatami varslet en «knusende hevn», mens utenriksminister Javad Zarif kalte angrepet «ekstremt farlig og en idiotisk eskalering». Også Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei varslet USA om at en «kraftig hevn» ventet.

Qasem Soleimani mottar Zolfaghar Ordenen, Irans høyeste militære utmerkelse, av sin nære venn og Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei. Foto: Khamenei.ir, CC BY 4.0

Den 5. januar opplyste en iransk statlig TV-kanal at Iran ikke lenger vil overholde noen av punktene i atomavtalen fra 2015, og dermed trekker de seg fullstendig fra avtalen. En talsperson for regjeringen sa imidlertid at de vil reversere denne beslutningen dersom USA på sin side fjerner sanksjonene mot Iran. Samme dag sa et flertall i det irakiske parlamentet at regjeringen måtte be den internasjonale koalisjonen som er i landet for å bekjempe IS, om å trekke seg ut. USA leder koalisjonen som driver trening og opplæring av irakiske sikkerhetsstyrker, og det er om lag 5000 amerikanske soldater stasjonert i Irak. Norge er blant landene som har bidratt i operasjonen og den norske styrken i Irak består av omtrent 70 personer. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg opplyste om at NATO stanser sin virksomhet i Irak inntil videre, men at styrkene i sin helhet ikke trekkes ut før den irakiske regjeringen eventuelt ber dem om å forlate landet.

Det store spørsmålet var om drapet på Soleimani ville utløse en krig mellom USA og Iran. Sett fra USAs side var Soleimani en terrorist, og drapet dermed en del av den langvarige «kampen mot terror». Fra Irans side ble det imidlertid sett på som et planlagt drap på den nest viktigste personen i landet, og dermed kunne det også kalles en krigserklæring. Den 8. januar kom Irans hevnangrep under kodenavn «Operasjon Martyr Soleimani». 22 raketter ble skutt fra iransk territorium mot to amerikanske militærbaser i Irak. Angrepet skal ha vært varslet til irakiske myndigheter på forhånd for å unngå mistanke om et iransk angrep på Irak, og de aktuelle basene skal så ha blitt varslet enten direkte av irakiske myndigheter eller gjennom vestlig etterretning. Det gikk dermed ingen liv tapt i operasjonen, noe som nok var en viktig årsak til at Trump tolket det hele som et ønske om deeskalering av situasjonen. Det kunne dermed se ut til at konflikten fikk en avslutning.

Ingen krig … eller?

I morgentimene den 8. januar, like etter Irans angrep på militærbasene, ble et ukrainsk fly skutt ned på vei fra Teheran til Kiev. Alle de 176 personene om bord omkom. Iran hevdet først ikke å ha noe med dette å gjøre, men bevisene ble til slutt så tydelige at de måtte innrømme å ha skutt ned flyet ved en feil. De fleste passasjerene om bord var iranere eller hadde iransk bakgrunn. Det iranske folket, som bare noen dager tidligere hadde samlet seg i sorg og sympati over drapet på Soleimani, vendte seg nå i stor grad mot egne myndigheter og deres forsøk på hemmelighold. Det ble meldt om store protester i Teheran med krav om at ayatollah Khamenei måtte gå av.

Den 10. januar vedtok den amerikanske Kongressen en lov som begrenser Trumps mulighet til militær handling mot Iran uten støtte i Kongressen. Makt kan imidlertid utøves på så mange måter, og den 11. januar innførte USA nye sanksjoner mot Iran, denne gangen mot aktører involvert i landets tekstilindustri, byggevirksomhet, gruvedrift og fabrikkindustri. Det blir nok ingen konvensjonell krig mellom USA og Iran med det første. USA ønsker ingen nye bakkekriger i Midtøsten, og Iran vet at deres forsvar er utdatert og liten match mot det amerikanske. Det er dermed ikke sagt at drapet på Soleimani ikke kan komme til å få konsekvenser i fremtiden. Det mest sannsynlige scenarioet er at et eller flere av de iransk-støttede grupperingen i nabolandene vil gjøre anslag mot amerikanske baser, eller bidra til å nøre opp under eksisterende konflikter i området for å sørge for at amerikanerne ikke kan forlate Midtøsten – slik Trump har lovet siden han ble valgt for snart fire år siden. I tillegg har Iran et av verdens mest omfattende etterretningsbyråer, med agenter spredt over hele verden. Det er dermed også tenkelig at disse vil kunne utføre sabotasjer eller operasjoner som ledd i hybrid krigføring i andre land.

Publisert: 30. januar 2020
Print Friendly, PDF & Email