Urolighetene i Iran

Iran har de siste tre ukene gått igjennom de største opptøyene siden revolusjonen i 1979. Rapporter om myndighetenes respons for å slå ned på demonstrasjonene har vekket sterke reaksjoner både i og utenfor Iran. Hvordan kunne en økning av prisene på drivstoff føre til så omfattende protester og vold?

Av Narve Nilssen

Den utløsende årsaken for opptøyene var at myndighetene i Iran valgte å kutte subsidiene til drivstoff og samtidig innføre rasjonering for hvor mye drivstoff hver person kunne kjøpe. Dette ble innført over natten og annonsert mens de fleste iranere sov. De som skulle fylle tanken morgenen den 15.november fikk seg dermed en overraskelse – prisen på bensin hadde økt med 50 % siden dagen før, og opp mot 200 % hvis man skulle kjøpe mer enn den individuelle kvoten på 60 liter. I tillegg førte økningen i bensinprisen også til økning på andre type varer, ettersom transportkostnadene ble større. Mange iranere, spesielt unge arbeidsledige, har vært avhengig av billigere drivstoffpriser for å kunne skaffe seg inntekt gjennom vare- og persontransport, og med en så dramatisk økning sto mange i fare for å stå uten inntekt. Etter at USA trakk seg fra atomavtalen har Iran slitt under økonomiske sanksjoner og med allerede vanskelige vilkår for mange iranere ble prisøkningen den 15.november dråpen som begeret til å renne over. Tusenvis tok til gatene for å protestere, og det som i utgangspunktet var demonstrasjoner mot den konkrete økningen av prisen på drivstoff, utviklet seg til å bli protester mot regimet som helhet. Demonstrasjoner brøt ut over hele Iran og mange tok til orde for å kaste landets ledelse. Myndighetens respons kom raskt og brutalt.

Protestene startet som reaksjon på økte bensinpriser, og i de senere demonstrasjonene er flere bensinstasjoner blitt ødelagt. Foto: Fars News/Wikimedia Commons CC BY 4.0

Dagen etter opptøyene startet ble internett i Iran mørklagt. Informasjonen som ble spredd til resten av verden fra demonstranter i form av bilder, videoer og vitnebeskrivelser ble med dette strupt. Ved å stenge internett og slå ut mobiltelefonien ble det nærmest umulig å kommunisere med omverden, men det gjorde også at demonstrantene ikke kunne organisere seg utover det lokale. Etter hvert som urolighetene vedvarte har det kommet ut mer og mer informasjon fra landet, men det tok likevel nærmere to uker før internasjonale medier begynte å få innblikk i hvordan situasjonen hadde utviklet seg. Rapporter om myndighetenes bruk av vold førte til reaksjoner og uro langt utenfor Irans landegrenser. Amnesty sier at det gjennom pålitelige kilder er bekreftet at over 200 mennesker er drept, men understreker at det reelle tallet mest sannsynlig er betydelig høyere. Tusenvis er skadet og arrestert i det mange nyhetskilder beskriver som en voldspiral uten sidestykke i Irans moderne historie. Til sammenligning ble forrige store rekke av demonstrasjoner, etter påstander om valgfusk i 2009, også møtt med vold av regimet, men da med 72 bekreftede dødsfall over en ti måneders periode. Antallet drepte er meget usikkert, og noen rapporterer om så mye som over 1000 dødsfall som følge av myndighetenes respons på opptøyene.

Irans president Hassan Rouhani anses for å tilhøre landets mer moderate politiske krefter. Han har derimot vært blant dem demonstrantene har ytret misnøye mot. Foto: Khamenei.ir/Wikimedia Commons CC BY 4.0

Mye tyder imidlertid på at situasjonen de siste ukene har roet seg. Myndighetene, med Ayatollah Khameini i spissen, har tilsynelatende inntatt en mer forsonende posisjon overfor demonstrantene. For omtrent to uker siden ble internett-blackouten i stor grad opphevet. Khameini har også henvendt seg til domstolene og bedt dem differensiere mellom demonstranter som protesterer mot økningen i drivstoffpriser og de som har tatt del i de mer voldsomme opptøyene, hvor blant annet opp mot 800 banker ble angrepet og rasert. Etter hvert som mer informasjon kommer ut vil det forhåpentligvis være mulig å få en avklaring på akkurat hvor omfattende konsekvenser demonstrasjonene som startet den 15.november faktisk har vært. Det som fremstår som relativt sikkert er derimot at den siste månedens opptøyer har gitt en støyt til det iranske regimet, og hvordan dette kan få betydning for det iranske regimets omgang med omverden gjenstår å se.  

Publisert: 9.desember 2019
Print Friendly, PDF & Email