Ungarns demokratiske tilbakeslag

Under statsminister Viktor Orbán har den ungarske regjeringen lagt begrensninger på landets ytringsfrihet og pressefrihet, endret grunnloven, svekket domstolenes uavhengighet, satt press på menneskerettigheter og utfordret sivilsamfunnet. Er demokratiet på vei til å forvitre i Ungarn?

Av Vilde Wetteland Stoa

Ungarn er et land i hjertet av Europa, inneklemt mellom Østerrike, Slovakia, Ukraina, Romania, Serbia, Kroatia og Slovenia, og huser om lag ti millioner mennesker. Opp gjennom historien har Ungarn vært befolket av mange folkeslag, blant annet keltere, romere og slavere. Landet hadde sin storhetstid på 1300- og 1400-tallet, før størstedelen av landet ble erobret av Det osmanske riket på 1500-tallet. I 1867 ble Østerrike-Ungarn dannet, og drapet på den østerriksk-ungarske erkehertugen Franz Ferdinand i Sarajevo i 1914 ble startskuddet på Den første verdenskrig. Østerrike-Ungarn var på den tapende side, og de to landene ble adskilt. Under Den andre verdenskrig deltok Ungarn på tysk side, og ble etter krigen okkupert av Sovjetunionen, som innsatte et Moskva-vennlig regime.

Ungarn var det første landet i det post-kommunistiske Øst-Europa som gikk over til demokrati. Demonstrasjoner i 1988 banet vei for overgangen til et system med flere politiske partier, frie fagforeninger og organisasjoner. Drøye 20 år senere blir nettopp disse institusjonene utfordret. Enkelte trekk fra den ungarske regjeringen de senere år likner mer på adferden til autoritære regimer enn demokratier, og vitner om en forstyrrende utvikling for landets politiske fremtid. I parlamentsvalget i 2018 ble Orbáns populistiske parti, Fidesz, gjenvalgt, og Fidesz fortsetter å styre landet i en autoritær retning.

Flyktningkrisen

Ungarn fikk mye kritikk fra det internasjonale samfunnet da de i 2015 bygget gjerder på den serbiske, slovenske og kroatiske grensen for å stanse flyktningsstrømmen. Statsminister Orbán omtalte dette som Ungarns første forsvarslinje mot en “invasjon” av asylsøkere fra konfliktfylte land. To år senere sendte han regningen for gjerdets byggekostnader til Brussel, og mente at EU burde tilbakebetale Ungarn for å ha stoppet flommen av ulovelige innvandrere til Europa.

Innvandring og migrasjon er blant de viktigste sakene til regjeringspartiet Fidesz, og er en av de viktigste grunnene til partiets og statsministerens popularitet. Under ledelse av Orbán har myndighetene og mediene skapt paranoia og frykt blant store deler av befolkningen. De advarer det ungarske folk om en eksistensiell trussel mot deres samfunn og kultur. I følge myndighetene og media er regjeringen den eneste som beskytter Ungarn mot flyktninger og især islams overtagelse. De hevder at jihadister utnyttet flyktningkrisen i Europa og gjemmer seg blant asylsøkere. I fjor trappet Orbán opp retorikken mot innvandrere og islam, og hevdet at Vesten vil falle grunnet islamsk innvandring. Retorikken er ment å legitimere landets innstramming på sivile friheter og politiske rettigheter, og fungerer som et påskudd for at regjeringen skal innføre lover som undergraver landets demokratiske institusjoner.

Flyktninger i Ungarn nær den serbiske grensen i 2015. Foto: Gémes Sándor/SzomSzed.

Ungarsk asyl- og flyktningspolitikk har siden 2015 vært preget av stadige brudd på internasjonal lov. I 2017 besluttet parlamentet tvungen fengsling av alle asylsøkere, inkludert mindreårige, frem til asylsøknaden deres var ferdig behandlet. Dette ble hardt kritisert av blant annet FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Europakommisjonen. Ungarn har også innført en lov som gjør det kriminelt for advokater og aktivister å hjelpe asylsøkere, da dette “legger til rette for ulovlig innvandring”.

Ungarn har heller ikke vist vilje til å bidra med å avlaste de europeiske landene som har mottatt flest flyktninger de senere år, slik som Italia og Hellas. I likhet med Polen har Ungarn nektet å ta i mot en eneste asylsøker gjennom EUs relokaliseringsprogram.

Innskrenket presse- og ytringsfrihet 

Selv det er fritt frem for partier å stille til valg, og det heller ikke blir rapportert om valgfusk, så kan ikke valget i Ungarn ansees som fritt og rettferdig. Siden myndighetene i stor grad kontrollerer media er det vanskelig for opposisjonen å stille til valg på like vilkår. I mediene advares det om at hvis opposisjonen vinner, vil de rive ned grensegjerdene og slippe alle migranter inn i landet. Fjorårets valg viste at opposisjonen er for svak og splittet å utgjøre en reel trussel. Slik som i 2010 sikret Orbáns parti seg såkalt supermajoritet i 2018, altså over to tredelers flertall i Parlamentet, noe som gjør det mulig for dem å endre landets grunnlov.

Med et slikt overlegent flertall har regjeringspartiet innført en rekke reformer og reguleringer. Blant annet har de innført reguleringer som utfordrer sivilsamfunnet, og i særlig grad arbeidet til frivillige organisasjoner. Etter at Fidesz kom til makten har det blitt opprettet tunge registrerings- og rapporteringskrav for ikke-statlige organisasjoner (NGOer), og flere NGOer har også blitt ulovlig ransaket av politiet. Slik som i Russland og Israel, har myndighetene i Ungarn innført lov om “utenlandske agenter”, som går til angrep på utenlandsk finansiering av frivillige organisasjoner. Amnesty og Helsingforskomiteen er blant organisasjonene som frykter konsekvensene av Ungarns nye lover. Som svar på myndighetenes innstramminger har en rekke store og fredelige anti-regime demonstrasjoner funnet sted i Ungarn den senere tid, blant annet med krav om at landets regjering må vise respekt for demokratiske rettigheter.

En trussel mot europeiske verdier og demokrati

Fremveksten av nasjonalpopulistiske og radikale partier er ikke bare et ungarsk fenomen, men en tendens vi også ser i for eksempel Polen, Tyrkia og Russland. Også på den andre siden av dammen utfordrer president Trump demokratiske institusjoner, særlig pressen, og minoritetsgruppers rettigheter. Likevel er ikke Ungarn i samme situasjon som for eksempel Tyrkia og Russland. Disse landene regnes som dårligere stilt enn Ungarn når det gjelder menneskerettigheter, frihet og demokrati. Blant annet regner den anerkjente tenketanken Freedom House hverken Tyrkia og Russland som frie land, mens Ungarn betegnes som et “illiberalt demokrati”.

Både Ungarns statsminister Victor Orban og Russlands president Vladimir Putin, utfordrer ytringsfriheten og menneskerettigheter. Foto: Kremlin.

Orbán har i flere år avfeid all internasjonal kritikk rettet mot Ungarns valgsystem, ytringsfrihet, rettsvesen, eller asyl- og flyktningpolitikk. Likevel er situasjonen i Ungarn bekymringsverdig, og særlig siden flyktningskrisen har landet vært til hodebry for EU. Regjeringen beskyldes også for å ha brutt EUs retningslinjer når de har innført lover for å hindre meningsmotstandere å få innflytelse i Ungarn. Europaparlamentet har betegnet Orbáns regjering som en trussel mot landets rettssikkerhet, og mener at Ungarn truer europeiske verdier og demokrati. Dette førte til at Europaparlamentet i høst aktiverte den såkalte “atombomben” i EU-samarbeidet, artikkel 7, som er starten på en straffeprosedyre.

Artikkel 7 er utformet for å beskytte EUs grunnleggende verdier. Disse verdiene er basert på respekt for menneskets verdighet, frihet, demokrati, likestilling, rettsstaten og respekt for menneskerettighetene, herunder rettighetene til minoriteter. Artikkel 7 beskriver hvilke tiltak EU kan gjøre mot medlemsland der de mener disse verdiene er i fare eller har blitt brutt.

Artikkel 7 har aldri før blitt aktivert, og hele 2/3 av parlamentet stemte for at EU-verdiene står i fare i Ungarn. Hittil har Orbán og hans parti blankt avfeid anklagene. Konsekvensene av aktiveringen er usikker. Den mest drastiske formen for straffetiltak EU kan gjøre innenfor rammen av artikkel 7 er å suspendere et medlemslands stemmerett. Dette ville nok ikke skjedd i Ungarns tilfelle, da Polen trolig ville lagt ned veto mot et slikt forslag. Samtidig er ikke hensikten til Europaparlamentet å straffe Ungarn, de ønsker heller forebyggende tiltak. Uavhengig av hva disse tiltakene viser seg å være, så sender aktiveringen av “atombomben” et sterkt signal om at EU ikke aksepterer at den negative utviklingen i Ungarn fortsetter.

Publisert: 07.01.2019
Print Friendly, PDF & Email