Under statsminister Viktor Orbán har den ungarske regjeringen lagt begrensninger på landets ytringsfrihet og pressefrihet. Grunnloven er endret, domstolenes uavhengighet er svekket, og det er satt press på både menneskerettigheter og sivilsamfunnet. Er demokratiet på vei til å forvitre i Ungarn?
Ungarn er et land i hjertet av Europa, inneklemt mellom Østerrike, Slovakia, Ukraina, Romania, Serbia, Kroatia og Slovenia, og huser om lag ti millioner mennesker. Opp gjennom historien har Ungarn vært befolket av mange folkeslag, blant annet keltere, romere og slavere. Ungarn var det første landet i Øst-Europa som frigjorde seg fra Sovjetunionen, og innførte frie demokratiske valg i 1989. Demonstrasjoner i 1988 banet vei for overgangen til et system med flere politiske partier, frie fagforeninger og organisasjoner.
Drøye 20 år senere blir nettopp disse institusjonene utfordret. Enkelte trekk fra den ungarske regjeringen de senere år likner mer på adferden til autoritære regimer enn demokratier. Dette vitner om en forstyrrende utvikling for landets politiske fremtid. I parlamentsvalget i 2018 ble Orbáns populistiske parti, Fidesz, gjenvalgt, og Fidesz fortsetter å styre landet i en autoritær retning.
Flyktningkrisen
Innvandring og migrasjon er blant de viktigste sakene til regjeringspartiet Fidesz, og er en av de viktigste grunnene til partiets og statsministerens popularitet. Ungarn fikk mye kritikk fra det internasjonale samfunnet da de i 2015 bygget gjerder på den serbiske, slovenske og kroatiske grensen for å stanse flyktningstrømmen. Statsminister Orbán omtalte dette som Ungarns første forsvarslinje mot en “invasjon” av asylsøkere fra konfliktfylte land. Han hevdet den gang at Vesten ville falle grunnet islamsk innvandring. Ved bruk av myndighetene og media har slik retorikk validert landets innstramming på sivile friheter og politiske rettigheter, og skapt paranoia blant befolkningen.
Ungarsk asyl- og flyktningspolitikk har siden 2015 vært preget av stadige brudd på internasjonal lov. I 2017 besluttet parlamentet tvungen fengsling av alle asylsøkere, inkludert mindreårige, frem til asylsøknaden deres var ferdig behandlet. Dette var hardt kritisert av blant annet FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Europakommisjonen. Ungarn har også innført en lov som gjør det kriminelt for advokater og aktivister å hjelpe asylsøkere. I likhet med Polen har de nektet å ta imot én eneste asylsøker gjennom EUs relokaliseringsprogram.
Innskrenket presse- og ytringsfrihet
Selv om det er fritt frem for partier å stille til valg så kan ikke valgprosessen i Ungarn ansees som fritt og rettferdig. Siden myndighetene i stor grad kontrollerer media er det vanskelig for opposisjonen å stille til valg på like vilkår. Valget i 2018 viste at opposisjonen var for svak og splittet til å utgjøre en reel trussel. I håp om at det gir dem en større sjanse for å vinne har derfor seks av Ungarns opposisjonspartier samlet seg. De har blitt enige om å stille med én felles statsministerkandidat til valget i 2022.
I 2018 sikret Orbáns parti seg over to tredelers flertall i Parlamentet. Dette gjorde det mulig for dem å endre landets grunnlov. Flere tunge registrerings- og rapporteringskrav for ikke-statlige organisasjoner (NGOer) ble opprettet, og mange NGOer ble ulovlig ransaket av politiet. I tillegg ble det i sommeren 2021 vedtatt en lov som begrenser unges adgang til informasjon om homofili og transpersoner. Denne loven vakte stor bekymring og kritikk fra verdenssamfunnet. Som svar på myndighetenes innstramminger har en rekke demonstrasjoner funnet sted, med krav om at landets regjering må vise respekt for demokratiske rettigheter.
En trussel mot europeiske verdier
Fremveksten av nasjonalpopulistiske og radikale partier er ikke bare et ungarsk fenomen, men en tendens vi også ser i for eksempel Polen, Tyrkia og Russland. Også på den andre siden av dammen ble USAs tidligere president Trump kjent for å utfordre demokratiske institusjoner, særlig pressen, og minoritetsgruppers rettigheter. Likevel er ikke Ungarn i samme situasjon som for eksempel Tyrkia og Russland. Disse landene regnes som dårligere stilt enn Ungarn når det gjelder menneskerettigheter, frihet og demokrati. Blant annet regner den anerkjente tenketanken Freedom House hverken Tyrkia eller Russland som frie land, mens Ungarn betegnes som et “illiberalt demokrati”.
Orbán har i flere år avfeid all internasjonal kritikk rettet mot Ungarns valgsystem, ytringsfrihet, rettsvesen, eller asyl- og flyktningpolitikk. Likevel er situasjonen i Ungarn bekymringsverdig, og særlig siden flyktningkrisen har landet vært til hodebry for EU. Europaparlamentet har betegnet Orbáns regjering som en trussel mot landets rettssikkerhet, og mener at Ungarn truer europeiske verdier og demokrati. Dette førte til at Europaparlamentet i 2018 aktiverte den såkalte “atomknappen” i EU-samarbeidet, som er starten på en straffeprosedyre.
Atomknappen aktivert
Artikkel 7 har bare blitt aktivert én gang tidligere, mot Polen i 2017, og er utformet for å beskytte EUs grunnleggende verdier. Artikkelen beskriver hvilke tiltak EU kan gjøre mot medlemsland der de mener disse verdiene er i fare eller har blitt brutt. Den mest drastiske formen for straffetiltak er å suspendere et medlemslands stemmerett. Men det å frata Ungarn stemmeretten i EU vil trolig ikke skje. Polen har nemlig lovet Ungarn å legge ned veto skulle det bli nødvendig. Samtidig er ikke hensikten til Europaparlamentet å straffe Ungarn, men heller å sette forebyggende tiltak. Uavhengig av hva disse tiltakene viser seg å være, så sender aktiveringen av “atomknappen” et sterkt signal om at EU ikke aksepterer at den negative utviklingen i Ungarn fortsetter.
Krigen i Ukraina
Viktor Orbán markerte seg lenge som en av Putins beste venner i EU. Da Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina i 2022, ble dette vennskapet satt på prøve. Like etter invasjonen ble den fordømt fra Ungarn, men Orbán uttalte at militær støtte til Ukraina ville være utelukket. Frem mot det ungarske valget i 2022 lot likevel Orbán være å kritisere Putin, og protesterte mot de planlagte EU-sanksjonene mot russisk olje og gass. Ungarn gikk utenfor EU-sanksjonene og ble enige med Russland om en avtale om å kjøpe russisk gass. Ungarn er svært avhengig av gassimport, men dette sees av mange i EU som en trend der Ungarn stadig går imot vedtatt EU-politikk og beholder tette bånd til autoritære regimer.