Undervisningsside: Verdens Helseorganisasjon (WHO)

På denne siden finner du undervisningsopplegg om Verdens helseorganisasjon (WHO).  Det er lenker til flere relevante bakgrunnsartikler, samt forslag til drøftingsoppgaver. 

Foto: U.S. Mission/Eric Bridiers (CC BY-ND 2.0).

Introduksjon til tema

I lys av korona-pandemien er verdens søkelys rettet mot Verdens helseorganisasjon (WHO). Men hvorfor er WHO en så viktig aktør, og hva arbeider organisasjonen med?

WHO ble opprettet av FN den 7. april 1948 for å håndtere internasjonale helsespørsmål. WHOs kjerneoppgave er å jobbe for å bedre helsetilstanden for hele verdens befolkning, og siden 2015 har WHOs arbeid vært knyttet opp mot FNs bærekraftmål nr. 3: god helse. Med et globalt fokus på helse har WHO blitt en av de ledende organisasjonen innen internasjonalt helsearbeid. I tillegg til dette driver WHO med forskning, utvikling, opplæring og nødhjelp. 

World Health Assembly er WHOs høyeste beslutningsorgan, og i dag sender samtlige FNs 193 medlemsland delegasjoner hit. I dag er det etiopiske Tedros Adhanom Ghebryesus som er WHOs generaldirektør. Norge har i en årrekke vært aktiv i WHO og støttet oppom organisasjonens arbeid. Norges tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, var generaldirektør fra 1998-2003, og Norge er i dag blant de landene som gir mest økonomisk støtte til WHO i forhold til folketall.

Tidligere generaldirektør Dr Margaret Chan (venstre), nåværende generaldirektør Dr Tedros Adhanom Ghebreyesus (midten) og tidligere generaldirektør Dr Gro Harlem Brundtland (høyre). Foto: WHO/L. Cipriani.

Bistår nasjonale myndigheter

Organisasjonens viktigste oppgave er å gi råd, veiledning og bistand til nasjonale myndigheter. Dette har vært spesielt tydelig under covid-19 utbruddet. WHO har bistått rammede land ved å veilede de om nødvendige tiltak, så vel som hele verdenssamfunnet. Under pressekonferansene om covid-19 har du kanskje lagt merke til at statsminister Solberg har henvist til informasjon fra WHO?

Kunnskap om hvordan pandemier som covid-19 sprer seg, og ikke minst hvordan man kan reduserer omfanget av sykdomsutbrudd, er noe av det WHO har mest kunnskap om og erfaringer med. På mange måter kan WHO sees på som en internasjonal kunnskapsbank som alle verdens land kan få bistand fra.

Bedre helsetilstand til alle

WHO arbeider for at alle mennesker skal ha den beste helsetilstanden som mulig, og definerer god helse som en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære. Det vil si at helse ikke bare er fravær av sykdommer og lidelser. Dette gir WHO bredt spillerom. Organisasjonen har videre fastslått at det er en menneskerett å ha tilgang til rimelige helsetjenester.

Foto: WHO

Samtidig ser man at millioner av mennesker hvert år faller under fattigdomsgrensen fordi helseutgiftene blir for store. Dette er et av områdene WHO jobber mye med. Organisasjonen støtter ikke medlemslandene økonomisk, men bistår på organiseringsfronten og gir råd om hvordan helsetjenester bør administreres og bygges opp.

I tillegg til dette arbeider WHO også i felt. Ved sykdomsutbrudd kan WHO velge å sende helsepersonell til spesielt rammede områder – særlig om staten og helseapparatet i landet er svakt. I arbeidet «på bakken» jobber WHO blant annet dirkete opp mot myndigheter og vaksineprogram. En av WHOs største suksesser er utryddelsen av sykdommen kopper. Dette ble gjort ved iherdig vaksinering og etter 1977 har ingen blitt diagnostisert med sykdommen.

De siste årene har viktige satsningsområder vært kampen mot røyking hvor WHO har jobbet politisk opp mot tobakksindustrien, samt utrydding av polio og malaria. I tillegg til det langsiktige arbeidet har WHO også egne budsjetter og planer for kriser, noe som var tydelig i bekjempelsen av ebola-viruset i 2014 og nå med covid-19.

WHOs respons på COVID-19

Den 31. desember 2019 ble WHOs kontor i Kina informert om utbrudd av en lungebetennelse med ukjent opphav i storbyen Wuhan. Den 4. januar meldte WHO at de ville bistå Kina med å kartlegge situasjonen på alle sine tre nivåer: landkontoret, det regionale kontoret og på hovedkontoret.

Dagen etter publiserte WHO sin første risikoanalyse med råd til kinesiske myndigheter, og fem dager senere publiserte WHO sin første «guide» for stater. Guiden var basert på erfaringer fra koronavirusene SARS og MERS, og var et verktøy for å sjekke staters evne til å oppdage og håndtere det nye koronaviruset.

I dagene og ukene som fulgte jobbet WHO med å kartlegge, informere og innhente informasjon. Med tilfeller i Kina, Sør-Korea, Japan og Singapore møttes WHOs kriseberedskapsutvalg for første gang den 22. – 23. januar. Den 30. januar, ca. en måned etter WHO fikk første rapport fra Kina om det nye viruset, fastslår WHOs generaldirektør at covid-19 er en internasjonal folkehelsebekymring. Dette var etter det andre møtet for WHOs kriseberedskapsutvalg, som også kom med råd og forslag til håndtering av viruset. Den 11. februar ga WHO det nye koronaviruset navnet covid-19. WHO argumenterte for at navnet skulle aktivt brukes for å hindre navn som kan være stigmatiserende med tanke på geografisk lokasjon, individer, grupper eller fordi andre navn kan være unøyaktige.

WHOs respons på covid-19 kan grovt sett sies å gå langt to parallelle løp. Den ene hovedoppgaven har vært å kartlegge sykdommen og bidra til forskning på viruset – slik at man på både kort og lang sikt kan stoppe viruset. Dette innebærer blant annet feltarbeidet i hardt rammede områder, tett dialog med Kina, forskning på diagnostisering, utprøving av tilgjengelige vaksinekandidater og hindring av smitte. I tillegg etablerte WHO et internasjonalt kriseteam som koblet flere sentrale internasjonale organisasjoner sammen.

Foto: WHO/L. Cipriani

Den andre hovedoppgaven har vært å bistå stater. Bistanden er basert på forskningsbasert kunnskap og erfaringer fra blant annet ebola-utbruddet i 2014, SARS i 2003 og MERS i 2012. Nasjonale guider er blitt utarbeidet, og WHO har gitt råd om testing, håndtering og forberedelser. Herunder finnes også spesifikke råde om reising, drift av skoler og barnehager og større samlinger av mennesker. WHO har også sendt beskyttelsesutstyr til stater som har behov for det, og kriseteam til de hardest rammede. Det er også blitt oppnevnt seks spesialutsendinger og det har blitt gjennomført en rekke regionale håndteringsmøter.

Den 11. mars 2020 erklærte WHO covid-19 som en pandemi. Organisasjonen bistår nå ikke bare rammede stater, men hele verdenssamfunnet med råd og kjøreregler. Selv om det har vært ulik praksis, har de fleste statene fulgt og lyttet til WHOs ekspertise. Norge har, i tillegg til støtte fra nasjonale helseetater som FHI, fulgt WHOs anbefalinger.

Andre stater har kritisert WHOs håndtering av krisen. Aller sterkest har kritikken vært fra USA, som i april 2020 valgte å fryse støtten til organisasjonen og kun et par måneder senere annonserte at han meldte USA ut av WHO. Som en stor økonomisk bidragsyter kan dette få store konsekvenser for WHOs bistand til stater med svakere helsesystem. Norges statsminister Erna Solberg og Frankrikes president Emmanuel Macron er blant statslederne som har tatt til orde for å støtte oppom WHOs arbeid i den krevende situasjonen verden nå er i.

Bakgrunnsartikler

Drøftingsoppgaver

  1. Ta utgangspunkt i covid-19 og diskuter i hvilken grad epidemier/pandemier kan være en sikkerhetsutfordring for stater.
  2. Diskuter på hvilke måter covid-19 pandemien har styrket og/eller svekket behovet for, og tilliten til, internasjonale organisasjoner som WHO?
  3. WHO kan sees på som en internasjonal kunnskapsbank som alle verdens land kan få bistand fra. Diskuter ulike årsaker til at noen stater velger å lytte til WHO, mens andre ikke gjør det.
  4. Lat som at du er generaldirektør for WHO. Hvordan ville du håndtert covid-19 utbruddet? Ha i mente at du kun kan bruke ulike former for makt.
  5. «God Helse» er FNs bærekraftmål nr. 3 og målet WHO jobber ut ifra. Diskuter hvordan god helse kan bidra til økt vekst og stabilitet i verden.

Ta en titt på vår side med undervisningsinspirasjon til lærere for flere tema. Meld deg også gjerne på vårt månedlige nyhetsbrev med oppdateringer om aktuell sikkerhetspolitikk.

Publisert 28. april 2020
Oppdatert: 12. november 2020
Print Friendly, PDF & Email