Undervisningsside: Totalforsvaret

På denne siden finner du undervisningsmateriale knyttet til totalforsvaret. Det er lenker til relevante bakgrunnsartikler, samt forslag til drøftingsoppgaver.

NATO-øvelsen Trident Juncture i 2018 ble også en stor øvelse av totalforsvaret. Foto: Frederik Ringnes/Forsvarets mediesenter

Introduksjon til tema

Begrepet «totalforsvaret» brukes som en fellesbetegnelse for summen av det militære forsvaret og den sivile beredskapen i Norge. Fra å først primært omhandle sivilsamfunnets evne til å støtte Forsvaret i krise- og krigssituasjoner, har konseptet utviklet seg til å like mye omhandle den gjensidige støtten og samarbeid mellom sivil og militær side. Begrepet brukes i dag om det som gjøres av planlegging for, så vel som forebygging og håndtering av, en lang rekke samfunnsutfordringer, både i fred, krise og krig.

Et barn av Den kalde krigen

Ideen om at sivile militære ressurser måtte koordineres bedre til forsvaret av landet fikk bredt gjennomslag i norsk politikk etter annen verdenskrig. Tanken om at hele samfunnet måtte bidra førte til omfattende planer for hvordan forskjellige aktører kunne bidra. Frivillige organisasjoner, statlige myndigheter og private bedrifter skulle alle på sine områder stille opp i tilfelle krig, blant annet med tanke på rasjonering, helsehjelp og transport.

Innretningen av totalforsvaret varierer naturlig etter hvilke utfordringer Norge står overfor, og under Den kalde krigen var norsk forsvarstenkning preget av trusselen om invasjon og konvensjonell krig.

Da Den kalde krigen var over endret tanken om hva totalforsvaret skulle være seg, ettersom trussel fra invasjon framstod som liten. Det ble mer fokus på hva Forsvaret kunne bidra med til sivilsamfunnet og militært-sivilt samarbeid innenfor en rekke områder slik som naturkatastrofer så vel som større sykdomsutbrudd eller epidemier ble derfor styrket.

Planene for dette samarbeidet kom blant annet inn da koronaviruset kom til Norge i mars 2020. I tillegg har de siste tiårene brakt med seg nye utfordringer for norsk samfunnssikkerhet. Grensen mellom hva som er militært og det som er trusler først og fremst mot sivilsamfunnet, er blitt mindre tydelig .

Etter hvert som vi blir mer avhengig av internett og ny teknologi, kan det gjøre oss sårbare for angrep gjennom cyberspace. Samtidig er den globale sikkerhetssituasjon de siste årene blitt mer usikker, og mulighetene for at det oppstår en konflikt mellom verdens stormakter ser større ut nå enn for bare noen få år siden. Dette spiller inn på hvordan norske styresmakter tenker om totalforsvarskonseptet.

Fornyelse av totalforsvaret

Se Forsvarets korte innføring til det norske totalforsvarskonseptet.

Det å fornye konseptet om totalforsvar har vært svært viktig for mye av arbeidet som gjøres på beredskapsfeltet de siste årene. I 2016 startet regjeringen blant annet «totalforsvarsprogrammet» som har arbeidet med å øke samfunnets såkalte motstandsdyktighet. Sentralt for dette står tanken om å skape et mer robust sivilsamfunn, som innebærer at man i alle typer kriser skal ha gode planer på plass for å sikre mat, vann, elektrisitet, kommunikasjon, transport og helsetilbud.

For å kunne sikre en slik type beredskap, må det være et nært og tett samarbeid mellom totalforsvarets aktører, noe koronaepidemien har fungert som et eksempel på. Det er derimot ikke bare bedrifter, organisasjoner og offentlige myndigheter som er viktige for et velfungerende totalforsvar.

Hva man gjør på individuelt plan kan også spille en rolle i det store bildet. Dette var tanken som lå bak da Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i 2018 sendte ut en brosjyre til alle norske husstander med oppfordringen om å selv sikre seg det som var nødvendig for å klare seg i tre døgn på egenhånd.

Bakgrunnsartikler

Om det norske Forsvaret

Om aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer

Drøftingsoppgaver

  • Ta en titt på brosjyren fra DSB: Har din husholdning alt på listen? Hvorfor tror du det som er på listen er inkludert?
  • Finn eksempler på tiltak som er iverksatt under koronaepidemien 2020 og som er knyttet til militært-sivilt samarbeid. Diskuter om det er flere områder hvor Forsvaret kunne bidratt.
  • Mange av dagens, og fremtidens, utfordringer ser ut til å være knyttet til internett og informasjonsutveksling. Hvem bør være ansvarlig for å sikre samfunnet mot for eksempel spredning av falske nyheter: staten, IT-bedrifter som Facebook og Google eller individet selv?
  • På hvilke måter ser du for deg at frivillige organisasjoner, som for eksempel Røde Kors, kan være med å bistå i en krigssituasjon?
  • Drøft hvordan Forsvarets ressurser kan brukes under krisesituasjoner og være en støtte for det sivile samfunn.

Ta en titt på vår side med undervisningsinspirasjon til lærere for flere tema. Meld deg også gjerne på vårt månedlige nyhetsbrev med oppdateringer om aktuell sikkerhetspolitikk.

Publisert 20. april 2020
Print Friendly, PDF & Email