Undervisningsside: Norges utefront

På disse sidene lærer du om hvordan norske sjøfolk og militære deltok i krigen utenfor Norges grenser («utefronten»).  Du finner også forslag til drøftingsoppgaver, enten til bruk i klassen eller som hjemmeoppgaver.

Bakgrunn

Norge ble angrepet av Nazi-Tyskland den 9. april 1940, og etter to måneder hadde tyskerne ned­kjempet motstanden. Konge og regjering flyktet til Storbritannia. Der prøvde de å støtte de allierte i kampen mot tyskerne, og de påvirket også motstandsarbeidet mot tyskerne hjemme i Norge.

Regjeringen styrte bl.a. vår store handelsflåte, som utførte viktige transportoppdrag for de allierte. Det ga inntekter, som i stor grad ble brukt til å anskaffe militærmateriell til norske styrker i utlandet. Mange djerve nordmenn hadde flyktet fra Norge og meldt seg til tjeneste. De fleste gjorde senere en heltemodig innsats på alliert side. 

Handelsflåten

Minnesmerke over norske sjøfolk som trente i Camp Norway under annen verdenskrig. Foto: Wikimedia Commons

Norge hadde før krigsutbruddet en av verdens største flåter av transportskip. Skipene var moderne, og våre sjøfolk var blant verdens beste. Skip i norske farvann ble beslaglagt av tyskerne, men de fleste av våre skip seilte utenfor landets grenser. Disse ble samlet i et statlig rederi kalt NORTRASHIP (Norwegian Trade Ships). Dette ga betydelige inntekter, som regjeringen brukte til å anskaffe militærmateriell og til å sette opp norske kampavdelinger, hovedsaklig i Storbritannia.

Vår handelsflåte seilte i krigsårene over hele verden med transport av forsyninger, krigsmateriell og troppestyrker. Viktigst var transportene over Atlanterhavet, fra USA til havner i Storbritannia, men også til havner i Middelhavet. Dessuten fraktet våre skip amerikansk militærmateriell til havner i nord, materiell som deretter ble sendt sørover til sovjetiske styrker som var i kamp på Østfronten. 

Atlanterhavstransportene var farefulle. Skipene gikk som oftest sammen i store grupper (konvoier), som ofte ble utsatt for angrep fra tyske fly, skip og ubåter. Tapene var store. Hvert tredje skip ble senket, og omlag 3500 norske sjøfolk omkom. Det var på havet Norge hadde sine største tap under krigen, og det var på havet vi leverte vårt viktigste bidrag til den allierte seieren over Nazi-Tyskland. 

Våre sjøstyrker

Da Norge ble angrepet i 1940, var Marinens skip gammeldagse, og de kunne ikke gjøre så mye, men Kystartilleriet på Oscarsborg reddet oss fra å bli fullstendig overrumplet. 

Våre myndigheter i England besluttet å bygge opp en marinestyrke, som etter hvert fikk moderne materiell og deltok i allierte flåteoperasjoner, både i Atlanterhavet, i Nordsjøen og under invasjonen i Normandie i 1944. Marinens legendariske motortorpedobåter (MTB-er) fraktet elitestyrker over Nordsjøen til raid på norskekysten. Tallmessig hadde Marinen størst tap av de tre forsvarsgrenene. 

Våre luftstyrker

Da tyskerne i april 1940 angrep Norge med moderne fly, ble de møtt av våre gammeldagse todekkere, men disse klarte faktisk å skyte ned og skade noen tyske fly. Det samme gjorde luftvernartilleriet.

Senere ble mange nordmenn, som hadde flyktet fra Norge, sendt til Canada for opplæring som flygere og bakkemannskaper. Disse bemannet senere flyskvadroner i britenes Royal Air Force. Her fløy de maritime patruljefly, bombefly og jagerfly. Jagerflygerne utmerket seg spesielt. I en periode lå de to norske jagerskvadronene på topp i antall nedskytninger. Men deres egne tap var også store. Prosentvis hadde jagerflygerne i særklasse de største tapene i krigen.

Våre landstyrker

Norske soldater på en transportbåt fra Greenock i Skotland. Foto: Marshall Bishop H War Office official photographer, Imperial War Museum

Under forsvarskampen i Norge var Hærens innsats til å begynne med tafatt. Hadde den tatt opp kampen før tyskerne fikk skikkelig fotfeste, kunne de kanskje ha kastet ut tyskerne. Etterhvert kjempet Hæren – og mange frivillige – tappert mot overmakten, men de måtte til slutt gi tapt.

I Storbritannia bestemte regjeringen at det skulle settes opp en stor norsk hæravdeling (brigade). Den hadde treningsleir i Skottland. En del av styrken (ett kompani) ble sendt til frigjøringen av Finnmark høsten 1944. Videre deltok norske «Commandoes» i spesialoperasjoner i Norge, og noen få hæroffiserer var med under invasjonen på kontinentet. Dessuten hadde soldater fra Hæren en garnison på Svalbard, der de ble angrepet av tyske krigsskip, men ikke nedkjempet.

Nordmenn i tysk tjeneste

Det fantes også nordmenn som meldte seg til tjeneste for tyskerne. Flere tusen norske gutter meldte seg til tjeneste for tyskerne som SS-soldater. Mange av dem var selvsagt overbeviste nazister, men man fant også dem som hadde kjempet som «gode nordmenn» mot tyskerne under invasjonen, eller som hadde vært med som frivillige i Vinterkrigen i Finland.

Disse blir ofte omtalt som frontkjempere og deltok hovedsakelig i kampene mot Sovjetunionen på Østfronten. Rundt 15 000 nordmenn skal ha prøvd å verve seg, og i overkant av 5000 ble valgt ut og deltok aktivt på tysk side. 781 mistet livet eller forsvant på Østfronten. Etter krigen fikk frontkjemperne harde straffer som landssvikere.

Det har også blitt dokumentert at det fantes norske statsborgere som tjenestegjorde i vakttjenesten i tyske konsentrasjonsleire. Blant annet i Stutthof og Mauthausen-gusen.

Det anslås at minst 447 norske sykepleiere tjenestegjorde i Tysk Røde Kors på Østfronten, gjerne omtalt som frontsøstre. Disse ble også straffeforfulgt for å ha gjort tjeneste for tyskerene og Norges Røde Kors talte for å straffeforfølge dem for landssvik. Under landssvikoppgjøret ble det reist tvil om sykepleierens arbeid kunne regnes som «bistand til fienden», og i 2015 kom daværende president i Norges Røde Kors, Sven Mollekleiv, med en omstridt beklagelse.

Oppsummering

Etter at Norge ble okkupert, ble norske styrker bygget opp i Storbritannia. Handelsflåten bidro sterkt til den allierte seieren. Den ga norske myndigheter inntekter, som ble brukt til å bygge opp norsk sjø-, luft- og landstyrker, og disse kjempet tappert på alliert side.

Norges innsats i krigen ble både respektert og verdsatt. Vi ble etter krigen regnet som en av «seiersmaktene», og det ga oss internasjonal anseelse og respekt. 

Filmer

Bakgrunnsartikler

Drøftingsoppgaver

  1. Hva ville ha skjedd dersom Kongen og den norske regjeringen ikke hadde kommet seg over til Storbritannia? Hva med våre skip som seilte «ute»? Hva med alle dem som flyktet til Storbritannia?
  2. Sammenlign Norges stilling under krigen med Danmarks. Der ble jo kongen og regjeringen værende i landet. (Læreren vet mer om danskenes situasjon under krigen). 

Ta en titt på vår side med undervisningsinspirasjon til lærere for flere tema. Meld deg også gjerne på vårt månedlige nyhetsbrev med oppdateringer om aktuell sikkerhetspolitikk.

Publisert 7. mai 2020
Print Friendly, PDF & Email