Undervisningsside: Nordområdene

På denne siden finner du undervisningsmateriale om nordområdene. Det er flere lenker til relevante bakgrunnsartikler, samt forslag til drøftingsoppgaver.

Foto: Norsk olje og gass

Introduksjon til temaet

Nordområdene er betegnelsen på området mellom Nordpolen og polarsirkelen, inkludert Barentsregionen  og Barentshavområdet . Norge er det landet i verden hvor flest mennesker bor nord for polarsirkelen. Her bor hele ti prosent av den norske befolkningen. Norge regner nordområdene som sitt viktigste strategiske satsnings- og ansvarsområde.

Men vi er ikke alene om å satse sterkt på regionen. Nærliggende, så vel som fjerntliggende, stater viser stadig sterkere interesse for områdene. Hovedårsaken er store ressurser, miljø- og naturvern, sikkerhet og beredskap. Dette gir gode muligheter til samarbeid mellom statene, men er også kime til konflikt.

Ressurser og klimaendringer

Verdens interesse for nordområdene og Arktis øker. I nordområdene finnes store fiske-, sjømat- og energiressurser. Den hurtigsmeltende isen har gjort området mer tilgjengelig, og gjør at stadig flere ressurser blir tilgjengelige. Det antas at det er store ressurser i havbunnen, særlig olje, gass og mineraler. I tillegg øker verdens behov for mat og energi, noe som gir store økonomiske muligheter i regionen.

Mange av verdens land ser derfor mot nord og ønsker å ta del i utviklingen av regionen. I tillegg gir større isfrie havområder samtidig mulighet for nye transportruter og ny næringsvirksomhet. Særlig har det vært store forventninger knyttet til Nordøstpassasjen, som er den nordlige transportruten mellom Atlanterhavet og Stillehavet forbi norskekysten og videre forbi Russlands arktiske kyst.

Nordøstpassasjen korter ned reisetiden mellom Europa og Asia med opp mot 40 prosent, sammenlignet med Suezkanalen. Likevel har den store begrensninger: Trafikken er begrenset til sommerbruk, og tøffe værforhold kan gjøre det svært vanskelig å navigere. Men dersom det går mot stadig flere isfrie måneder i året og et mildere klima, skal man ikke se bort fra mulighetene for mye trafikk her i fremtiden.

Samtidig er nordområdene en svært sårbar region. Effektene av klimaendringene er tydeligere i Arktis enn noe annet sted. Oppvarmingen i nordområdene skjer omtrent dobbelt så fort som det globale gjennomsnittet. Femti prosent av isen i Barentshavet har forsvunnet siden 1980, og Polhavet forventes å være tilnærmet isfritt innen 2050. Smelting av sjøis er den største trusselen mot naturen i nord. Arktiske arter som isbjørn er helt avhengige av isdekket for å overleve. Med store ressurser og et sårbart klima er problemstillinger knyttet til vekst versus vern helt essensielle i nord.

Regulering og samarbeid

Et velfungerende nord krever fred, stabilitet og et godt samarbeid mellom de arktiske statene. Samarbeidsarenaene i nord er Arktisk råd, Barentssamarbeidet, Østersjøsamarbeidet og Den nordlige dimensjon. Disse institusjonene ble etablert etter Den kalde krigens slutt for å fremme fredelig samarbeid og dialog i regionen. De ulike foraene har ulik geografisk sammensetning, vektlegger ulike arktiske problemstillinger og opererer på forskjellige måter.

Arktisk råd er eneste samarbeidsforum på regjeringsnivå for arktiske spørsmål. De åtte arktiske statene – Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA – er alle medlem, i tillegg til at flere andre land har observatørstatus. Barentssamarbeidet er en annen viktig institusjon som også er ment å fremme tillit og forutsigbarhet i regionen. Norge har formannskapet i Barentsrådet frem til 2021.

I tillegg er det bred enighet blant de arktiske statene om at Folkeretten og herunder FNs havrettskonvensjon skal regulerer hvem som eier hva i havområdene i Arktis. I henhold til Havrettskonvensjonen har stater rett på en økonomisk sone som strekker seg 200 nautiske mil (370.4 km) fra kystlinjen. Selv om havområdet utover dette i utgangspunktet er internasjonalt farvann, åpner konvensjonen for at stater kan fremme ytterligere krav i området, dersom området er en forlengelse av eget lands kontinentalsokkel. Det er ikke enighet blant alle de arktiske statene om hva som er hvilke lands kontinentalsokkel, og Russland, Canada og Danmark krever økonomiske soner i nordområdene som overlapper hverandre. Tvistespørsmålene kan være en kilde til konflikt dersom man ikke finner enighet, og FN holder på å vurdere statenes krav i området. Norge har avklart alle sine grenser, men flere land bestrider Norges fiskevernesone rundt Svalbard.

Sikkerhetsutfordringer

Selv om Arktis mest sannsynlig vil fortsette å være et fredfullt område, så er risikoen for hendelser og konflikter til stede. Flere typer sikkerhet berøres i nordområdene, og man skiller gjerne mellom tilsiktede og utilsiktede hendelser. Nordområdene er kaldt, mørkt, består av enorme havområder og avstander, og er svært tynt befolket. Dette gjør arbeidet med å håndtere utilsiktede hendelser som oppstår, slik som ulykker til sjøs, forlis og oljesøl, krevende.

I Norge patruljerer Kystvakten havområdene i nord og forsøker å få en helhetlig situasjonsforståelse. Etter Ukraina-krisen i 2014 har militært samarbeid mellom Russland og NATO, herunder Norge, blitt satt på vent. Likevel har samarbeidet om kystvakt, fiskerioppsyn, søk- og redningssamarbeid mellom Russland og de arktiske statene fortsatt som normalt i nordområdene.

De åtte arktiske statene har svært forskjellige utgangspunkt. Noen, slik som USA og Russland, er stormakter, mens for eksempel Norge og Danmark er småstater. Småstaters frykt er at mektigere land skal bruke sin makt for å ta seg til rette og overkjøre de mindre mektige statene. Det er heldigvis stor enighet blant de arktiske statene om at nordområdene skal kjennetegnes av lavspenning og samarbeid, og at Folkeretten skal følges. Samtidig har den militære tilstedeværelsen i Arktis økt de senere år, og det skaper grunn til bekymring. Særlig har Russland mye militær aktivitet i nord.

Russland henter ut store deler av sin olje og gass fra felter i nord, og har dermed store økonomiske interesser å beskytte i området. Deler av nordområdene, slik som Barentshavet og Kolahalvøya, har også stor militærstrategisk betydning for Russland. Samtidig har landet modernisert militæret, og dette har også ført til tilstedeværelse i nordområdene med flere fartøy, baser fly og ubåter.

Bakgrunnsartikler

Drøftingsoppgaver

  1. Nordområdene er Norges største strategiske satsningsområde. Diskuter hvorfor Nordområdene er så viktig for Norge.
  2. Det er stor enighet blant de arktiske statene om at nordområdene skal være et sted for samarbeid og lavspenning. Samtidig har Russland økt sin militære tilstedeværelse i området. Hvilke signaler sender det til andre arktiske land som Norge?
  3. Vekst versus vern er en av de store problemstillingene i Nordområdene. Her er det store olje og gassfelt, men også et svært sårbart klima. Hvordan mener du man skal prioritere de økonomiske fordelene olje- og gassutvinning kan ha opp mot miljø- og klimahensyn?
  4. Dersom Nordøstpassasjen skulle bli en vanlig handelsrute mellom Europa og Asia, vil all trafikken gå forbi norskekysten. Hvilken betydning kan det ha for Norge? 
  5. Mange land som ligger langt unna Nordområdene har visst stor interesse for regionen. Kina for eksempel har omtalt seg som en «nesten-Arktisk stat». Hvorfor tror du Kina og andre land som holder til langt unna Nordområdene er så interessert i regionen?

Ta en titt på vår side med undervisningsinspirasjon til lærere for flere tema. Meld deg også gjerne på vårt månedlige nyhetsbrev med oppdateringer om aktuell sikkerhetspolitikk.

Print Friendly, PDF & Email