Undervisningsside: Midtøsten

På denne siden finner du undervisningsmateriale knyttet til Midtøsten – en region preget av mange konflikter. Det er lenker til flere relevante bakgrunnsartikler, dokumentarer, samt drøftingsoppgaver.

Introduksjon til tema

Selve betegnelsen «Midtøsten» har ingen klar geografisk avgrensning, men viser til området som grenser til Middelhavet i sør og øst. I Norge brukes betegnelsen mest om statene fra Libya og Egypt i vest, til Syria og Irak i øst, samt statene på den arabiske halvøy i sør. Enkelte velger også å definere de arabisktalende landene i Nord-Afrika som en del av Midtøsten.

Midtøsten er en region som opp gjennom historien har vært preget av konflikter. De siste årene har det vært en økning i konfliktnivået som følge av opprør mot autoritære regimer, i tillegg til fremveksten av radikal islamisme. Det er flere årsaker til denne utviklingen, og kjennskap til disse vil gi en bedre forståelse av hva konfliktene i Midtøsten dreier seg om.

Kart over Midtøsten. Foto: Wikimedia Commons.

Oppløsningen av Det osmanske riket

Det osmanske riket brøt sammen etter tapene under Balkankrigene og Den første verdenskrig. De allierte, bestående av Storbritannia, Frankrike og Russland, inngikk en rekke avtaler om å dele riket mellom seg og sikre de alliertes innflytelse i Midtøsten-regionen.

Kart som viser oppdelingen av Det osmanske riket i samsvar med Sykes-Picot-avtalen. Foto: Wikimedia Commons.

Sykes-Picot-avtalen var en hemmelig avtale inngått mellom Storbritannia og Frankrike den 16. mai 1916 om en framtidig oppdeling av Det osmanske riket. Denne avtalen inkluderte også Russland. Avtalen ble imidlertid aldri satt ut i livet, men la i ettertid mye av grunnlaget for de territorielle grensene til dagens Midtøsten. Disse ble i stor grad trukket opp basert på Storbritannias og Frankrikes interesser.

Grensene tok dermed ikke hensyn til etniske grupper, religion, språk etc. og fremstod derfor unaturlige. Dette anses som en medvirkende årsak til flere av konfliktene i regionen. Kjernen i flere av konfliktene i Midtøsten dreier seg om nettopp dette med grenser og etniske skillelinjer, eksempelvis konflikten mellom kurderne og myndighetene i Tyrkia, Syria, Iran og Irak der kurderne ønsker et selvstendig Kurdistan. 

Sevres-avtalen (også omtalt som «Freden i Sevres») var en fredsavtale som ble undertegnet etter Den første verdenskrig mellom Det osmanske riket og De allierte den 10. august 1920. Denne avtalen sørget for en oppsplitting av Det osmanske riket og innvilget Det franske mandatet for Syria og Libanon og Det britiske mandatet for Palestina (inkludert Jordan) og Irak i tråd med Sykes-Picot-avtalen.

Dette omtales som mandatordningen, og ble formalisert av Folkeforbundet – forløperen til FN – i 1922. Formålet med mandatordningen var at Frankrike og Storbritannia skulle administrere sine tildelte mandatområder frem til disse var godt nok rustet til å styre på egenhånd.

Mandatperioden ble imidlertid preget av at de europeiske stormaktene var mer opptatt av å sikre egen makt og innflytelse i regionen enn å bygge sterke institusjoner. Dette har bidratt til at flere av statene i Midtøsten har vært preget av svake institusjoner og svak statlig oppbygning også etter at de fikk sin selvstendighet utover 1900-tallet.

Opprettelsen av staten Israel

Israel-Palestina-konflikten har satt sitt preg på konfliktbildet i Midtøsten og regnes som en av de mest komplekse konfliktene i vår tid. Kjernen i konflikten er hvordan en palestinsk og israelsk stat skal kunne eksistere side om side i landområdet som tidligere utgjorde det britiske mandatområde Palestina. Konflikten dreier seg hovedsakelig om grensedragning, israelske bosetninger, kontroll over Jerusalem, ressurstilgang, palestinernes rettigheter samt sikkerhet.

Opprettelsen av staten Israel i 1948 har ført til en rekke konfrontasjoner mellom Israel og de arabiske landene, deriblant Palestina-krigen i 1948, Suezkrisen i 1956, Seksdagerskrigen i 1967, og Oktoberkrigen i 1973. Det har blitt utført gjentatte forsøk på å skape fred mellom de motstridende partene, gjennom blant annet Oslo-avtalene, men med lite hell. Det er lite som tyder på at man vil komme frem til en fredelig løsning på konflikten i nær fremtid. Dermed er Israel-Palestina-konflikten en konstant trussel mot stabiliteten i Midtøsten.

Fremvekst av radikal islamisme og anti-vestlige holdninger

Statene i Midtøsten har vært preget av fremveksten av en rekke ideologier siden statene ble uavhengige på 1940-tallet. Fremveksten av de ulike ideologiene kan forstås som en reaksjon på stormaktenes inngripen og ønske om innflytelse i regionen.

I løpet av de siste tiårene har det vært en fremvekst av radikal islamisme og anti-vestlige holdninger i Midtøsten. al-Qaida, Taliban og Den islamske stat (IS) er ulike eksempler på grupperinger som fremmer en slik ideologi. Sistnevnte er den yngste av disse grupperingene og har som mål å opprette ett nytt sunnimuslimsk kalifat der styre- og levesettet er i tråd med en svært konservativ og ekstrem tolkning av sharia.

Grupperingenes bruk av voldelige metoder og terroranslag har fått store konsekvenser for stabiliteten i Midtøsten, og har gått hardt utover sivilbefolkningen. Disse grupperingene spiller på anti-vestlige holdninger i regionen og er særlig kritiske til USAs handlinger og innflytelse i Midtøsten.

I etterkant av Den arabiske våren opplevde islamistiske organisasjoner, særlig IS, en enorm tilstrømning av sympatisører fra hele verden. Dette bidro til å styrke samt opprettholde IS sin kontroll over store områder i Syria og Irak.

Svake institusjoner, ujevn maktfordeling og mangel på frihet

Et flertall av regimene i Midtøsten har blitt styrt av ledere som har kommet til makten gjennom militærkupp. Til tross for at de revolusjonære lederne hevdet at de handlet på vegne av folket og opprettet formelt sett demokratiske institusjoner, ga de ikke folket noen reell påvirkningskraft. De fleste regimene er preget av svake institusjoner og ujevn maktfordeling. I tillegg er korrupsjon og menneskerettighetsbrudd utbredt i de svært autoritære regimene. Dette har ført til misnøye i befolkningen samt manglende tillit til regimet.

En av de mest sentrale årsakene til protestene under Den arabiske våren var nettopp mangelen på frihet, sosial og politisk likhet og påvirkningskraft hos befolkningen. Den arabiske våren hadde en rekke ringvirkninger som fremdeles preger Midtøsten-regionen. Det som startet som fredelige protester for samfunnsendringer i Tunisia spredte seg raskt til andre deler av Midtøsten der store deler av befolkningen tok til orde for demokratiske reformer.

Under Den arabiske våren i 2011 tok store deler av befolkningen til gatene for å demonstrere mot regimet. Dette bilde er fra en demonstrasjon på Tahrir Square i Egypt. Foto: Flick Creative Commons/ Hossam el-Hamalawy

I noen av landene ble protestene møtt med reformer som tilfredsstilte demonstrantenes krav. Dette var for eksempel tilfellet i Kuwait, Oman, og ikke minst Tunisia. I flere av statene, deriblant Syria og Jemen, eskalerte imidlertid de fredelige protestene til voldsomme sammenstøt mellom opprørere og regimestyrker. Disse sammenstøtene resulterte i blodige borgerkriger som pågår den dag i dag.

Ekstern innblanding og stormaktenes ønske om innflytelse i regionen

Ekstern innblanding er en annen viktig faktor som bidrar til å gjøre konfliktene i Midtøsten svært komplekse. Dette kommer blant annet til syne i Israel-Palestina-konflikten der USA støtter Israel og i Den syriske borgerkrigen der Iran, Russland og organisasjonen Hizbollah støtter det syriske regimet, mens USA, Tyrkia og Saudi-Arabia støtter opprørerne. I Syria har ekstern innblanding medført at det som var en krig mellom regimet og opprørerne har blitt til en maktkrig mellom de allierte. Dette har medført at konflikten er svært vanskelig å løse, og dette «fenomenet» er også synlig i en rekke andre konflikter i Midtøsten.

Årsaken til at stormaktene velger å blande seg inn i Midtøsten skyldes den strategiske viktigheten av området. Regionens forekomst av naturressurser, da særlig regionens oljeforekomster, har vært av stor interesse for stormaktene helt siden første verdenskrig. I tillegg er regionen en viktig handelsforbindelse mellom Europa og Asia der Suezkanalen regnes som en av verdens viktigste handelskanaler. Under Den kalde krigen var Midtøstens strategiske beliggenhet som nær nabo av Sovjetunionen av særlig interesse for USA da en alliert i Midtøsten ville gi USA en strategisk fordel overfor Sovjetunionen.   

Bakgrunnsartikler om Midtøsten

Om pågående konflikter

Om Midtøsten og landene generelt

Filmer og dokumentarer om Midtøsten

Det finnes en rekke filmer og dokumentarer som tar for seg historie, konflikter og hendelser i Midtøsten. Her er et knippe dokumentarer og filmer som ligger gratis og tilgjengelig for alle på nettet:

Gaza: The Road to War Gaza under Siege Egypt Burning (dokumentar bestående av tre deler)
Israel – et lovet land Mitt land (Israel-Palestina-konflikten) The Boy Who Started the Syrian War
The Caliph (dokumentar bestående av tre deler) Slaves of the Caliphate (yazidiene i Nord-Irak) Inside Aleppo
Mosuls fortapte generasjon Aleppos fall Oslo-avtalen bak dører (Israel-Palestina-konflikten)
Dagbok fra revolusjonen (Libya) Bahrain: Shouting in the Dark The Arab Awakening (dokumentar bestående av flere deler som tar for seg Den arabiske våren)

Forslag til drøftingsoppgaver

  1. Kurderne regnes som den største folkegruppen i verden uten en egen stat. Hvordan kan kurdernes ønske om et selvstendig Kurdistan og konflikten mellom kurderne og myndighetene i Tyrkia, Irak, Syria og Iran spores tilbake til Sykes-Picot-avtalen og Sevres-avtalen?
  2. Den arabiske våren blir ansett som en suksess i Kuwait, Oman og Tunisia der protestene ble møtt med samfunnsendring og demokratiske reformer i tråd med demonstrantenes krav. I land som Syria og Jemen eskalerte imidlertid protestene til voldelige sammenstøt mellom demonstranter og regimestyrker. Dette resulterte til slutt i borgerkrig. Diskuter hva som kan være årsakene til at protestene under Den arabiske våren lyktes i noen land, men feilet i andre.
  3. Det har blitt argumentert for at sosiale medier revolusjonerer internasjonal politikk. Drøft sosiale mediers funksjon og betydning under Den arabiske våren.
  4. Hvordan har fremveksten av radikal islamisme og deres bruk av terrorisme satt sitt preg på konfliktutviklingen i Midtøsten? Ta gjerne utgangspunkt i en bestemt gruppering slik som Den islamske stat. 
  5. Israel-Palestina-konflikten er en av de mest komplekse konfliktene i vår tid. Hva er opphavet til konflikten mellom Israel og Palestina, og hva gjør denne konflikten så vanskelig å løse?
  6. Som følge av klimaendringer og lange tørkeperioder er det stor vannmangel i Midtøsten. Vann er en ressurs ingen kan leve uten, og det finnes heller ingen erstatning til vann. Drøft hvordan vannmangel vil kunne utøve en kommende utfordring for stabiliteten i Midtøsten.
  7. Ekstern innblanding og utenlandske interesser har bidratt til å gjøre flere av konfliktene i Midtøsten komplekse og vanskelig å løse. På hvilken måte bidrar stormaktspill til å komplisere Borgerkrigen i Syria? Hvilke aktører er sentrale her?
  8. Libanon har tatt imot 1,5 millioner syriske flyktninger de siste årene, og flyktninger utgjør rundt 10% av landets befolkning. Drøft hvilke konsekvenser flyktningstrømmen fra Syria har hatt for Libanon. Hvordan er situasjonen i Libanon i dag?
  9. Midtøsten er en region som opp gjennom historien har vært preget av konflikter, og som de siste årene har opplevd en økning i konfliktnivået. Ta utgangspunkt i to konflikter i Midtøsten (dette kan være tidligere eller pågående konflikter) og diskuter hva som er årsakene til disse konfliktene.

Ta en titt på vår side med undervisningsinspirasjon til lærere for flere tema. Meld deg også gjerne på vårt månedlige nyhetsbrev med oppdateringer om aktuell sikkerhetspolitikk.

Publisert 1. april 2020
Print Friendly, PDF & Email