Undervisningsside: Former for makt

På denne siden finner du undervisningsmateriale knyttet til ulike former for makt. Det er flere lenker til relevante bakgrunnsartikler, quiz, samt forslag til drøftingsoppgaver.

Introduksjon til tema

Makt er en sentral faktor i samfunnet og i de alle fleste menneskelige forhold. Det er derfor ikke så overraskende at det finnes mange ulike forståelser av tradisjonell maktbruk. I dette undervisningsopplegget tar vi for oss maktbegrepet i lys av internasjonal sikkerhets- og forsvarspolitikk. 

Det finner mange former for makt. Telemarksbataljonen er Brig-Ns og Hærens fullprofesjonaliserte avdeling og er ofte dem som bidrar i internasjonale operasjoner. Foto: Forsvaret

Hva er makt? 

En mye brukt definisjon er Robert A. Dahls beskrivelse av makt: 

«A har makt over B i den grad A får B til å gjøre noe han/hun ellers ikke ville gjort». 

A og B er aktører og kan være stater, organisasjoner, grupper eller enkeltpersoner. For å forstå hva Dahls definisjon innebærer, kan det være lurt å først se til sin egen hverdag. 

Et slikt eksempel kan være om en far (A) får sønnen sin (B) til å vaske opp etter middagen. Sønnen vil heller spiller PlayStation, og i det han setter i gang med oppvasken gjør dermed sønnen noe han ellers ikke ville gjort. Med Dahls beskrivelse kan man altså se at: Faren (A) har makt over sønnen (B) i den grad faren (A) får sønnen (B) til å gjøre noe han ellers ikke ville gjort – i dette tilfellet å vaske opp etter middagen.  

I det internasjonale samfunnet finner man en tilsvarende logikk, og særlig knyttes dette opp til hvordan noen stater har makt over andre stater. Ofte er det stormaktene som trekkes inn når man skal forklare hvorfor noen stater velger å gjøre noe de ellers ikke ville gjort. 

Et klassisk eksempel er hvis en stormakt for eksempel får en stat til å signere en fredsavtale som staten ellers ikke ville signert. Makt handler også om å hindre aktørers handlinger. For eksempel kan FNs sikkerhetsråd hindre en stat i å angripe en annen stat om de mener det strider med FN-pakten. 

Militær-, økonomisk- og ideologisk makt

Makt i det internasjonale samfunnet handler dermed i stor grad om hvilke muligheter en stat eller en organisasjon har til å få igjennom sin politikk. Hvilke muligheter stater og organisasjoner har til å få igjennom sine ønsker og behov handler videre om hvilken type makt de har. I det internasjonale samfunnet skiller man gjerne mellom militær-, økonomisk og ideologisk makt. 

Militær maktviser til en stats militære styrke. Størrelsen til en stats militærmakt måles ikke bare i antall soldater, men også ut ifra hva slags våpen en stat innehar. For eksempel vil en stat som har atomvåpen være overlegen en stat som kun har regulære militære styrker. 

Militær makt kan brukes til å beskytte seg selv mot angrep, som trussel, i borgerkrig eller for å gå til angrep mot andre stater. FN-pakten fastslår at det er forbudt med angrepskrig, men at stater har lov til å bruke sin militærmakt til selvforsvar. FNs sikkerhetsråd kan likevel gi stater lov til (mandat) å bruke militærmakt 

Økonomisk maktviser til staters rikdom og fordeling av ressurser, herunder blant annet naturressurser eller kontroll over produksjonsmidler. Et typisk eksempel på bruk av økonomisk makt mellom andre stater er økonomiske sanksjoner. Det kan for eksempel innebære at man innfører handelsboikott, altså at normal handelsflyt mellom stater blir stanset. 

Hvis en stat blir utsatt for økonomiske sanksjoner av en eller flere stater vil det kunne få alvorlige konsekvenser for landet som blir rammet. Et annet typisk eksempel på økonomisk makt er korrupsjon, hvor økonomisk mektige grupper eller enkeltpersoner bestikker beslutningstakere for å få dem til å handle på en bestemt måte.   

Ideologisk makter makt over tanker, verdier og følelser og omtales ofte som «overtalelsens makt». Denne typen makt vil kunne påvirke andre stater uten å bruke hverken økonomisk- eller militær makt. Diplomatiet er det klassiske eksemplet på ideologisk makt. Her møtes stater til samtaler, for eksempel fredsforhandlinger, for å løse ulike utfordringer.  

Quiz

33

Former for makt

1 / 6

Hvordan defineres makt?

Question Image

2 / 6

Hvilke tre typer makt skiller man gjerne mellom?

Question Image

3 / 6

Hva innebærer ideologisk makt?

Question Image

4 / 6

Hva innebærer militær makt?

Question Image

5 / 6

Hvilken stormakt er verdens største militærmakt?

Question Image

6 / 6

Hva innebærer økonomisk makt?

Question Image

Your score is

Bakgrunnsartikler

Om relevante caser

Om internasjonalt samarbeid

Lenker til aktuelle sider i sikkerhetspolitiske leksikon

Drøftingsoppgaver 

  1. Ta utgangspunkt i ditt eget liv og diskuter: i hvilke situasjoner har andre makt over deg og i hvilke situasjoner har du makt over andre? 
  2. USA er verdens desidert største militærmakt, med et forsvarsbudsjett som er større enn neste syv største militærmaktene tilsammen. Hvordan bruker USA sin militærmakt i internasjonal politikk? Finn eksempler der USA har tatt i bruk militærmakt for å få gjennomslag for sin politikk.
  3. Både Iran og Russland har blitt utsatt for internasjonale økonomiske sanksjoner. Ta utgangspunkt i en av statene og diskuter hvorfor sanksjonene ble innført. 
  4. Diskuter hvordan stater med lite økonomisk- og militær makt kan skaffe seg makt i internasjonal politikk. Ta gjerne utgangspunkt i et spesifikt land.
  5. Kina er et land med stor økonomisk makt. Dette blir også synlig gjennom landets prestisjeprosjekt som omtales som Den nye silkeveien. Vi hvordan Kinas økonomiske makt også kan gi dem politisk makt og innflytelse. Kom gjerne med konkrete eksempler.
  6. Ta utgangspunkt i de ulike typene makt og diskuter hvorfor Tyskland sies å være Europas stormakt i dag. 
  7. Storbritannia blir ofte ansett som et av landene i verden med størst ideologisk makt. Diskuter hvorfor og hvordan Storbritannia har opparbeidet seg denne makten, og finn eksempler på tilfeller der Storbritannia har utøvd denne makten. Tips: Det kan være lurt å søke på «soft power» dersom du søker på engelsk.
  8. Drøft følgende påstand: Det er kun staten som kan ha makt i et land, befolkningen har ingen måte å få staten til å gjennomføre endringer lederne ikke vil gå med på.
  9. Under Den kalde krigen kjempet USA og Sovjetunionen om makt og innflytelse over hele verden. Sentralt i denne kampen var de to stormaktenes stridende ideologier – nemlig kommunismen og den demokratiske markedsliberalismen. Likevel vil mange påstå at økonomisk- og militær makt var vel så viktig for å sikre de to landene samarbeidspartnere rundt omkring i verden. Diskuter hvordan de ulike typene makt ble brukt. 
  10. Den europeiske union (EU) har mye økonomisk og ideologisk makt. Diskuter hvordan det kommer til syne. Særlig relevant kan det være å se på EUs prosess for å ta inn nye medlemmer.

Ta en titt på vår side med undervisningsinspirasjon til lærere for flere tema. Meld deg også gjerne på vårt månedlige nyhetsbrev med oppdateringer om aktuell sikkerhetspolitikk.

Publisert: 16. april 2020
Print Friendly, PDF & Email