Undervisningsopplegg: Falske nyheter

På denne siden kan du lære mer om falske nyheter, som er et økende problem i hele verden og en trussel mot demokratiet. Det er lenker til flere relevante bakgrunnsartikler, samt forslag til drøftingsoppgaver.

Debatten om falske nyheter er ikke ny. Her er en avistegning fra 7. mars 1894. Foto: Frederick Burr Opper/Wikimedia Commons (offentlig eie).

Introduksjon til tema                                                                             

Falske nyheter er nyhetslignende saker som bevisst sprer usannheter, propaganda, konspirasjonsteorier eller lignende. Slike saker er ikke noe nytt fenomen, men har økt i takt med digitalisering og sosiale medier. Der det tidligere kun var mediehus med en ansvarlige redaktører som stod for innholdet i nyhetssaker, er det nå mulig for alle å dele det de vil via Internett eller på sosiale medier. Det er ikke noen portvokter på nett som er ansvarlig for sannhetsgehalten i det som publiseres, noe som fører til spredning av usannheter. Dette skaper uenighet og usikkerhet om hva som er grunnleggende fakta, og er en stor utfordring for dagens demokratier.

Hva er falske nyheter?

Falske nyheter er et begrep som brukes om nyhetsliknende saker som er fremstilt som ekte, men er helt eller delvis usanne. Sakene kan være basert på løgn, eller de kan ha utelatt informasjon for å skape en bestemt vridning på en sak. Som regel blir ulike meninger og synspunkter fremmet i falske nyheter, istedenfor nøytral faktakunnskap. Falske nyheter ser altså ofte ut som ekte nyhetssaker, og det kan derfor være vanskelig å skille ekte nyheter fra falske. Som regel er det en bevisst hensikt bak falsk informasjon, såkalt desinformasjon. Er derimot saken ikke laget med hensikt, men ubevisst feil, er det snakk om feilinformasjon.

Foto: Pixabay (offentlig eie).

Hvorfor spres falske nyheter?

Det kan være ulike motiv for å lage og spre falske nyheter. Falske nyheter dukker gjerne først opp på useriøse nettsider, og blir videre spredd til sosiale medier. I noen tilfeller kan også falske nyheter finne veien til seriøse nyhetskanaler. Falske nyheter spiller ofte på følelser og fordommer. Dette engasjerer gjerne lesere, gjør en mindre kritisk, og øker sjansen for å dele saker videre. På sosiale medier som Facebook er det algoritmer som styrer hvilke saker som får mye oppmerksomhet, og disse blir løftet frem. Dermed spres falske nyheter fort på sosiale medier.

Demokratisk utfordring

Falske nyheter kan undergrave troverdigheten til etablerte medier, men kan også svekke innbyggeres tillit til myndighetene og hele det demokratiske system. Et viktig skille kan trekkes mellom falske nyheter som er laget for å påvirke meningene våre eller skape informasjonskaos, splid og uro i et samfunn, og det som er laget for å tjene annonsepenger, såkalte clickbaits. Sistnevnte kan være irriterende for oss som enkeltindivider, men førstnevnte er en stor utfordring for verdens stater. Den typen falske nyheter kan være ledd i en såkalt hybrid krigføring.

Hybrid krigføring. Illustrasjon: Folk og Forsvar.

Påvirkningsoperasjoner og propaganda har tidligere gjerne vært forbehold krig og kriser, mens dagens påvirkningsoperasjoner med falske nyheter er ikke forbeholdt krig. Dette så vi blant annet under det amerikanske presidentvalget i 2016. I forkant av valget florerte falske nyheter på sosiale medier i USA, der de fleste amerikanere leser sine nyheter. Mange hevder desinformasjonen hadde betydning for at Donald Trump ble valgt til president. Mange av disse innleggene har det i ettertid blitt bevist var en del av en russisk påvirkningskampanje. Russland er i ettertid mistenkt for å ha forsøkt å blande seg inn i flere europeiske valg.

Hvordan avdekke falske nyheter?

Video om kildekritikk fra faktisk.no

For å kunne orientere seg i dagens nyhetsbilde på internett er det helt essensielt å kunne vurdere nyhetssaker. Det er laget mange «brukerveiledninger» og sjekklister for å lettere kunne skille usannheter fra ekte nyheter. Disse går blant annet ut på å sjekke om nyheten er skrevet av en troverdig kilde med en navngitt forfatter, om flere mediehus har skrevet om samme sak, om det er knyttet sterke følelser opp mot saken, og om bildet er hentet fra en annen sak eller er blitt manipulert, da dette gjerne er tegn på at nyheten er falsk.

Som mottiltak og respons på falske nyheter har mange land startet faktasjekktjenester. I Norge ble nettstedet faktisk.no opprettet av VG, Dagbladet, NRK og TV2 for å «avdekke og forhindre spredningen av oppdiktede meldinger som utgir seg for å være ekte nyheter». Faktisk.no har laget en video med fem tips for kildekritikk.

Bakgrunnsartikler om falske nyheter, konspirasjonsteorier og propaganda

Relevante undervisningsopplegg

Drøftingsoppgaver

Trumps omtale av falske nyheter. Video fra Washington Post
  1. Påvirkningsoperasjoner kan være en stor trussel mot demokratiske valg. I 2021 er det Stortingsvalg i Norge. Hvordan kan vi forhindre at andre land eller organisasjoner påvirker det norske valget?
  2. Les artikkelen «Propaganda og informasjonskrig». Falske nyheter har sine røtter i propaganda. Hvordan skiller dagens falske nyheter seg fra tradisjonell propaganda? Hvilken betydning har det at andre staters påvirkning ikke lengre er forbeholdt krigstid?
  3. I opptakten til valgdagen i USA i 2016 ble flere falske nyheter enn ekte nyheter delt på Facebook. Det er stor frykt for at falske nyheter skal dominere valgkampen i andre demokratiske land. Hva kan i så fall være resultatet?
  4. USAs president Donald Trump startet en «trend» med å kalle nyheter som er negative eller kritiske til ham for falske nyheter. Se videosnutten fra Washington Post om Trump til høyre. Hva slags betydning har det at verdensledere kaller nyheter de ikke liker falske?
  5. Nedenfor er nyhetssaker hentet fra aviser og sosiale medier. Klikk deg inn på sakene og vurder om de er fasle eller ekte, basert på de fem kriteriene for kildekritikk i videoen ovenfor. Google deretter sakene for å se om de er ekte nyheter eller ikke (bruk gjerne Faktisk.no). Hva tror du var hensikten bak de falske nyhetene?

Ta en titt på vår side med undervisningsinspirasjon til lærere for flere tema. Meld deg også gjerne på vårt månedlige nyhetsbrev med oppdateringer om aktuell sikkerhetspolitikk.

Publisert 24. mars 2020
Oppdatert 21. september 2020
Print Friendly, PDF & Email