Undervisningsside: Det norske Forsvaret

På denne siden finner du undervisningsmateriale knyttet til Norges forsvar. Det er lenker til relevante bakgrunnsartikler, samt forslag til drøftingsoppgaver. Det anbefales å i forkant ha jobbet med undervisningsopplegget om former for makt og suverenitetsprinsippet.

Gardister fra Hans Majestet Kongens Gardes 4. Gardekompani tar over stillinger for USMC i Oppland under NATO-øvelsen Trident Juncture 2018. Foto: Johannes Maxmillian Schnell/Forsvaret

Introduksjon til tema                     

Verdens stater har ulike interesser og mål, som er preget av blant annet deres geografiske beliggenhet, ressurser og befolkningsstørrelse. I arbeid for å nå sine mål i det internasjonale systemet har enhver stat en rekke virkemidler som kan tas i bruk.

De fremste virkemidlene for å få gjennomslag for sine interesser er å benytte diplomatiet og samarbeide med andre stater i internasjonale organisasjoner. Den evnen en stat har til å realisere målene sine i møte med en annen stat kan bli omtalt som statens makt, og kan igjen deles inn i økonomisk, ideologisk, og militær makt.

Militærmakt blir ofte omtalt som statens ytterste maktmiddel, og det er ikke mangel på historiske eksempler på at en stat har tatt i bruk militære maktmidler for å tvinge sin vilje på andre stater. Norges forsvar har som mål å unngå at en annen stat kan krenke Norges suverenitet gjennom militær maktbruk. Forsvaret er imidlertid også et virkemiddel for gjennomføring av Den norske stats interesser overfor andre land.

Hva er Forsvaret?

Faktaboks om Forsvaret. Foto: Folk og Forsvar

Forsvarets øverstkommanderende er formelt sett Kongen, men ledes til daglig av forsvarssjefen og hans forsvarsstab. Forsvaret er delt inn i hel rekke ulike avdelinger etter hvilke oppdrag som skal løses. Et godt eksempel på dette er Brigade Nord. Brigade Nord er en avdeling i Hæren som består av mange forskjellige bataljoner som alle har vært sitt område, for eksempel sanitet, transport og ingeniør. I tilfellet krig eller konflikt er man dermed helt avhengig av at disse samarbeider, noe Forsvaret øver på ofte.

Forsvaret består altså av langt mer enn stridsvogner, jagerfly og fregatter. Dette er ofte hva man tenker på når man snakker om Forsvarets «spisse» ende, med andre ord dets kampavdelinger, men de hadde ikke kommet langt uten støtte fra avdelingene rundt. Et eksempel på støtte man ofte ikke ser overhodet er Cyberforsvaret. Dette er en del av Forsvaret som er i sterk utvikling og som bygges ut i takt med at flere av utfordringene Forsvaret står overfor kommer fra cyberdomenet.

Norges forsvarspolitiske mål

Det overordnede målet til Forsvaret er å sikre Norge mot angrep fra andre stater. Dette vil si at Forsvaret har et hovedsakelig eksternt fokus. Målet er å avdekke, forebygge og eventuelt håndtere trusler som har sin opprinnelse utenfor landets grenser. Dette skiller Forsvarets oppgaver fra politiets, som i stor grad har de samme ansvarsområdene innenfor Norges grenser.

Hvordan Det norske forsvaret har sett ut har med andre ord vært avhengig av den sikkerhetspolitiske situasjonen rundt oss. Norges forsvarspolitikk etter Den andre verdenskrig utviklet seg innenfor rammen av NATO, med et trusselbilde der vårt naboskap med Sovjetunionen, og så Russland, spilte en overskyggende rolle.

Dette gjorde at Norge i etterkrigstiden satset mer på et stort forsvar som skulle være forberedt på en eventuell invasjon, og antall avdelinger, soldater og materiell skulle gjenspeile dette. Etter Den kalde krigens slutt var faren for invasjon så godt som ikke-eksisterende, og behovet for et stort forsvar var ikke lenger til stede. De siste 30 årene har det derimot vokst frem nye sikkerhetspolitiske trusler mot Norges, og Forsvarets rolle har endret seg i møte med disse.

Faren fra såkalte hybride trusler gjør at Forsvaret i dag må planlegge for helt andre scenarioer enn det som var tilfellet for bare et tiår eller to siden. Dette gjør også at Forsvarets støtte til det sivile samfunnet, har fått større betydning. Dette sivil-militære samarbeidet er det som kalles totalforsvaret.

Samarbeid med internasjonale organisasjoner

Norges NATO-medlemskap har forblitt bærebjelken i Norges forsvar. Norge er en småstat, som vil si at vi har mindre makt, også militærmakt, enn mange andre stater i verden. Norge er derfor avhengig av NATO sin støtte dersom Norge skulle blitt invadert.

Det norske forsvaret sitt mål er ikke å kunne forsvare seg imot en invasjon alene, men Forsvaret skal kunne bremse en eventuell motstand for så å kunne ta imot støtte fra NATO. Det er derimot ikke trusselen om en konvensjonell invasjon som fremstår som mest sannsynlig.

Som et ledd i Norges NATO-medlemskap har Forsvaret flere ganger sendt ut styrker til internasjonale operasjoner (INTOPS), det kanskje mest kjente eksempelet her er Afghanistan fra 2001 og fremover. Norge har også vært ute i mange operasjoner i regi av FN, og også EU. Felles for alle internasjonale operasjoner Norge deltar i er at disse bestemmes fra politisk hold og er ikke noe Forsvaret kan bestemme selv. Norge ønsker også ikke å delta i noen operasjoner hvor ikke FNs Sikkerhetsråd har gitt mandat (tillatelse) til bruk av militærmakt. Norge sender altså ikke ut soldater til internasjonale operasjoner på egenhånd, men alltid i samråd med internasjonale organisasjoner.

Verneplikten

Hans Majestet Kongens Garde er en av de største enkeltstående avdelingene i Forsvaret og er sortert under Hæren. Avdelingen består for det meste av soldater inne til førstegangstjeneste. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvarets mediearkiv

I Norge har vi verneplikt. Denne plikten har sitt utspring i Grunnloven, og har vært av stor betydning for forsvaret av Norge. Alle norske statsborgere er vernepliktige fra det året de fyller 19 år til det året de fyller 44 (for kvinner gjelder dette dem som er født i 1997 eller senere). Vernepliktige kan bli pålagt til sammen 19 måneder tjeneste.

De som blir innkalt til tjeneste gjennomfører en førstegangstjeneste på normalt 12-16 måneder. I denne tiden får man opplæring i en av Forsvarets avdelinger og inngår i Norges stående styrker. Omtrent 7500 gjennomfører førstegangstjenesten hvert år, og det er blitt besluttet å øke dette antallet.

Etter førstegangstjenesten kan Forsvaret kalle inn til såkalte repetisjonstjeneste og man kan inngå som en del av mobiliseringsplanene til avdelingen man tjenestegjorde i, eller man kan bli overført til Heimevernet.

Underlagt politisk kontroll

Forsvaret i Norge er underlagt politisk kontroll. Dette vil si at størrelsen, oppdraget, og organiseringen til Forsvaret styres igjennom politiske vedtak fattet på Stortinget eller i regjeringen. Dette kommer også til uttrykk i det militære hierarki.

Etter Grunnloven er det Kongen som er øverstkommanderende, noe som i denne sammenhengen forstås som regjeringen. Det vil si at det er til enhver tid politiske ledelse som skal fungere som øverstkommanderende i tilfelle krise og krig.

Selv om de overordnede målene til Forsvaret ligger fast, vil mye avhenge av hvor mye penger som blir bevilget over det årlige statsbudsjettet. På dette området er det derimot behov for større forutsigbarhet og for å sikre dette blir det hvert fjerde år vedtatt en langtidsplan for å sikre at noen deler av forsvarspolitikken blir liggende fast uavhengig av hvem det er som sitter med maken.

Det er altså ikke rene forsvarsfaglige vurderinger som bestemmer hvor stort forsvar vi har og hva dette forsvaret skal brukes til. Det er på dette området, som på alle andre områder i politikken, et spørsmål om prioritering og avveining av forskjellige hensyn.

Bakgrunnsartikler

Om Norges forsvar

Om aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer

Drøftingsoppgaver

  1. Norge har etter Den kalde krigen deltatt i en rekke internasjonale operasjoner. Er det noen problemstillinger knyttet til at norske soldater sendes i kriger utenfor Norges grenser?
  2. Under Den kalde krigen var Norges forsvarspolitiske mål å forhindre invasjon fra Sovjetunionen, og NATO var helt essensiell for å nå dette målet. Diskuter om NATO er like viktig for Norges forsvar i dag. Hvilke utfordringer tror du særlig Forsvaret trenger alliert hjelp for å beskytte seg mot?  
  3. I Norge har det historisk vært et prinsipielt skille mellom politiets og Forsvarets oppgaver, men trusselen fra hybride midler gjør at skillet mellom militære- og samfunnstrusler er mindre tydelige i dag. Diskuter hvilken betydning det kan ha at det skillet mellom politiets og Forsvarets oppgaver viskes ut. 
  4. På bakgrunn av det du kan om verneplikten i Norge: hva er argumenter for og imot å ha en slik plikt?
  5. Hvorfor tror du at det er så viktig at Forsvaret er underlagt politisk kontroll?

Ta en titt på vår side med undervisningsinspirasjon til lærere for flere tema. Meld deg også gjerne på vårt månedlige nyhetsbrev med oppdateringer om aktuell sikkerhetspolitikk.

Publisert 30. april 2020
Oppdatert 16. oktober 2020

Print Friendly, PDF & Email