Undervisningsside: Årsaker til konflikter

På denne siden finner du undervisningsmateriale knyttet til årsaker til at konflikter oppstår, et av de grunnleggende spørsmålene i internasjonale relasjoner. Det er flere lenker til relevante bakgrunnsartikler, samt forslag til drøftingsoppgaver. 

Introduksjon til tema

Studiet av konflikt i internasjonal politikk dreier seg om konfliktens grunnlag, fremvekst, intensitet, karakter og virkninger. Før vi kan si noe om hva som skaper krig og konflikt, kan det være på sin plass å si noe om hva krig egentlig er. En kjent definisjon på krig, med opphav hos den prøyssiske generalen Carl von Clausewitz, er at krig er en videreføring av politikk, utført med andre midler.»

Veldig generelt kan man altså si at årsaken til krig er en uenighet som ikke kan løses på fredelig vis. Per mars 2020 er det 54 pågående konflikter av ulik størrelse og intensitet. Det er vanlig å klassifisere konflikter baser på antall drepte per år:

Store kriger:Flere enn 10 000 drepte per år
Kriger:Mellom 1000 og 9999 drepte per år
Mindre konflikter:Mellom 100 og 999 drepte per år
Sammenstøt:Færre enn 100 drepte per år

Selv om kriger og konflikter har endret seg veldig, er likevel mange av årsakene til konflikt de samme i dag som for 100 år siden. Ofte er det et tett sammenvevd nett av ulike bakenforliggende og utløsende årsaker som gjør at en konflikt bryter ut, og det er nettopp de mange ulike årsakene til uenighet som gjør konflikter så vanskelige å løse. 

Noen ganger holder det at en av årsakene er til stede for at konflikt oppstår mellom to parter, men som oftest er dagens konflikter sammensatt av flere av disse elementene. Dette medvirker til at konfliktene kan være vanskelige å løse, siden det ofte er umulig å finne ut hvilken av de bakenforliggende årsakene som egentlig er den viktigste og høyst prioriterte for de involverte partene. Noen ganger, i langvarige konflikter, kan det også hende partene selv ikke er klar over det lenger. De vanligste årsakene til konflikter er beskrevet under.

1. Ressurstilgang

Tilgang på ressurser har skapt konflikt mellom mennesker siden tidenes morgen. Knappe ressurser kan både føre stater i konflikt med hverandre, og også føre til konflikt mellom ulike grupper innad i en stat. Ofte dreier det seg om rettigheter og tilgang til naturressurser, men det kan også dreie seg om andre ressurser, eksempelvis økonomiske. Ressursene som vi oftest havner i konflikt over, er såkalte knapphetsressurser, altså ressurser som det kun finnes en begrenset mengde av, og som følgelig må fordeles. Dersom ressursene i samfunnet er ulikt fordelt, spesielt mellom folkegrupper, kan det være en kime til interne konflikter. 

2. Landegrenser

Uenighet over grensene i Sør-Kina-havet. Foto: Wikimedia Commons

Endringer av verdenskartet har ofte vært en naturlig konsekvens av krig. Opp gjennom historien har vinneren av kriger underlagt seg nye territorier. Nye land oppstår, andre forsvinner. Grenseendringer kan imidlertid også være en sentral årsak til at det oppstår nye kriger og konflikter. For når grenser viskes ut og må trekkes opp på nytt, er det nesten uunngåelig at noen blir misfornøyd. Landegrenser er viktige for folk fordi det er de som avgjør hvilken stat man tilhører, og dermed også hvilke myndigheter, lover og regler man er underlagt. Nasjonal tilhørighet er en sentral del av individers identitet: Hvor man hører til legger premisser for hvem man er.

Stater med felles grense har naturlig nok økt sannsynlighet for å krige med hverandre – rett og slett fordi de er nærme hverandre. Territoriell uenighet er en konflikt over kontroll av et område mellom to eller flere land, eller over kontroll av et område mellom en ny og en gammel stat, eller en okkupasjonsmakt. Territorielle uenigheter er som oftest knyttet til kontroll og eierskap over naturressurser som elver, dyrkbar jord, mineraler og olje (se avsnittet om ressurser), men kan også ha elementer av kultur, religion og etnisk nasjonalisme (se avsnittet om etniske motsetninger). 

3. Ønske om selvstendig stat

I svært mange land finnes det grupper av mennesker som ønsker å opprette sin egen stat. Dette er ofte basert på en tanke om at akkurat denne gruppen har et eget språk, kultur, religion eller historiske røtter som gjør at den skiller seg vesentlig fra resten av landet. Som regel er krav om løsrivelse og selvstendighet ingen enkel sak å håndtere. En løsrivelse av et territorium vil naturlig nok også innebære et tap av territorium for den opprinnelige staten, og dermed også tap av eventuelle viktige naturressurser. 

4. Opprør mot sittende styre

Å gjøre opprør mot myndighetene i eget land er en vanlig årsak til konflikt og kan skyldes flere forhold. Manglende tilgang på fundamentale menneskerettigheter er en av hovedårsakene til at befolkningen gjør opprør. Dersom staten svikter, og ikke lenger evner å beskytte og ta vare på sine innbyggere, eller hvis befolkningen mister tilliten til myndighetene, kan dette lede landet ut i konflikt. Mange av dagens konflikter synes å ha startet med opprør mot styresmaktene, og håndteringen av slike opprør og demonstrasjoner kan ofte være avgjørende for hvorvidt det hele ender opp i en blodig konflikt. 

Fra Libya under Den arabiske våren. Foto: Wikimedia Commons
Fra Libya under Den arabiske våren. Foto: Wikimedia Commons

5. Ekstremisme og radikalisering

Ekstremisme er en ideologi som kombinerer en ekstrem beskrivelse av virkeligheten, hvordan ting faktisk er, og en ekstrem beskrivelse av hvordan verden bør være, hvilke normer og regler som bør være gjeldende. Ekstreme miljøer ønsker vanligvis store samfunnsendringer for å oppnå politiske eller religiøse mål. Videre er de overbevist om at slike endringer ikke kan oppnås gjennom demokratiske midler eller kanaler, og er derfor villig til å bruke ekstreme virkemidler, som for eksempel revolusjon, vold eller trusler om vold, for å nå sine mål. Terrorisme er et eksempel på en voldsmetode akseptert og brukt av ekstremistiske bevegelser. 

Begrepet radikalisering brukes om personer som slutter seg til ytterliggående grupper og nettverk, som er villige til å bruke vold for å oppnå et politisk eller religiøst mål. Radikalisering er med andre ord prosessen som leder en person inn i ekstremistiske miljøer. Dette kan skje innenfor alle typer livssyn, politiske retninger og ideologier. 

6. Etniske motsetninger

Etniske motsetninger kan noen ganger synes å være en årsak til konflikter, likevel er det oftest slik at disse i større grad er en drivkraft heller enn en direkte årsak. En etnisk gruppe kan defineres som en gruppe mennesker i et samfunn som identifiserer seg selv gjennom sin følelse av tilhørighet til en distinkt folkegruppe, og som også av andre oppfattes å ha tilhørighet til denne. Etnisitet viser altså ikke nødvendigvis til objektive forskjeller, men er sosialt og kulturelt definert. Kjennetegn kan være alt fra språk, tradisjoner og skikker, klesdrakt, religion, utseende, levesett eller yrke. Akkurat som med politisk eller religiøs ekstremisme, kan etnisitet utnyttes av enkeltindivider for å oppnå et mål, for eksempel å få eller bevare politisk makt, og dermed være med på å skape eller forverre en konfliktsituasjon. 

Bakgrunnsartikler

Om årsaker til konflikter

Om aktuelle konflikter

Drøftingsoppgaver

  1. Velg en av konfliktene ovenfor og forklar hvilke(n) årsake(r) som har bidratt til konflikten.
  2. Velg en av årsakene til konflikt og illustrer med aktuelle konflikter hvordan dette har bidratt til å skape eller forsterke konfliktene.
  3. Mange av konfliktene i Midtøsten og Afrika er knyttet til landegrensene. Hva kan være årsakene til at denne typen konflikter er særlig fremtredende i disse områdene, og hvordan har disse konfliktene kommet til uttrykk de siste tiårene? 
  4. Illustrer med en eller flere aktuell(e) konflikt(er) at uenighet om landegrenser ofte sammenfaller med en eller flere andre årsaker til konflikter.
  5. Det siste århundret har det vært en økning i separatistbevegelser, men disse opererer nå på en fredeligere måte enn tidligere. Hva kan være årsaken(e) til dette og på hvilke måter arbeider separatistbevegelsene for å fremme sin sak på en fredelig måte?
  6. Hvorfor er en opprettelse av staten Kurdistan særlig komplisert å oppnå for kurderne? 
  7. Hvordan kan menneskerettigheter under press skape konflikt? Illustrer gjerne med eksempler.
  8. Hvordan kan ekstremisme skape konflikt? Bruk nazistenes politiske ekstremisme under Den andre verdenskrig og Den islamske stat (IS) sin religiøse ekstremisme som eksempler.
  9. Hvordan kan sosiale medier sies å ha en viktig rolle i opprør mot sittende styre?  
  10. Hvordan kan etniske skillelinjer bidra til å skape konflikt? Illustrer gjerne med eksempler fra aktuelle konflikter.
  11. Se på artikkelen om Svalbard. Det er ingen konflikt der nå, men forklar hvordan forholdene ligger til rette for at det kan oppstå konflikt her i fremtiden.

Ta en titt på vår side med undervisningsinspirasjon til lærere for flere tema. Meld deg også gjerne på vårt månedlige nyhetsbrev med oppdateringer om aktuell sikkerhetspolitikk.

Publisert 27. mars 2020
Print Friendly, PDF & Email