UNASUR i oppløsning

De søramerikanske lands union (Unión de Naciones Suramericanas, UNASUR) ble stiftet i 2008 etter et ønske om tettere samarbeid mellom de søramerikanske statene. Et drøyt tiår senere slår samarbeidet sprekker, og over halvparten av statene har meldt at de vil forlate organisasjonen. Hva er det egentlig som fører til de indre konfliktene og hvor går veien videre?

Av Iselin Németh Winther

UNASUR
De søramerikanske landene hadde gått gjennom noen turbulente århundrer med kolonisering, uavhengighetskamp, grensekriger, militærdiktaturer og hyppige interveneringer fra USA. Starten av 2000-tallet var derimot preget av en politisk venstredreining, som førte til et mer demokratiske styresett i mange av de søramerikanske landene. I kjølvannet av den demokratiske utviklingen ble UNASUR, Sør-Amerikas svar på EU, skapt. UNASUR ble stiftet i 2008 og fungerte som et frihandelsområde i hele Sør-Amerika, men det ble også arbeidet for politisk integrasjon mellom medlemmene. UNASUR besto fram til 2018 av alle de 12 suverene statene i Sør-Amerika.

Organisasjonen består av et permanent sekretariat som ledes av Generalsekretæren, og en kommisjon bestående av én kommissær fra hvert medlemsland. Generalsekretæren blir valgt gjennom konsensus mellom medlemslandene og fungerer som en juridisk representant for sekretariatet i hovedkvarteret i Quito, Ecuador. I tillegg har det funnet sted årlige møter mellom statslederne og møter mellom utenriksministrene hvert halvår. Organisasjonen har 12 ministerråd; blant annet innen økonomi og finans, utdanning og forsvar. Ministerrådet for forsvar sitt hovedmål er å skape grunnlag for demokratisk stabilitet og fred i regionen, samtidig som de ønsker å skape en felles søramerikansk identitet i forsvarsspørsmål og styrke det regionale forsvarssamarbeidet. Rådet er et samlingspunkt for samarbeid og koordinering, og organisasjonen innehaver ingen samlede tropper som kan delta i operasjoner eller interveneringer. UNASUR har derimot muligheten til å ilegge medlemslandene økonomiske sanksjoner, i tillegg til å utestenge medlemsland fra handelsavtalen i perioder. Sistnevnte benyttet UNASUR seg av i 2012, da Paraguay ble utestengt etter et kupp mot den demokratisk valgte regjeringen til Fernando Lugo. UNASURs presidentskap er midlertidig, og rulleres hvert år mellom medlemslandene. Den 17. april 2018 var det Bolivias tur, og Bolivias statsoverhode, Evo Morales, har fungert som UNASURs president siden da. Morales blir trolig den siste presidenten i organisasjonen, da halvparten av medlemslandene suspenderte sitt medlemskap i april 2018.

2000-tallets venstrebølge
UNASUR ble i hovedsak opprettet som et alternativ til Organisasjonen for amerikanske stater (OAS), en regional sammenslutning av alle de amerikanske landene stiftet i 1948. Den nye organisasjonen ble opprettet i en tid der innflytelsen til Hugo Chavez – Venezuelas tidligere president – var på sitt sterkeste i Sør-Amerika. Chavez sto i bresjen for en rekke samlingsinitiativ mellom søramerikanske og latinamerikanske land, med mål om å danne en motvekt til USAs langvarige innflytelse i regionen. Den selverklærte sosialisten inngikk også samarbeidsavtaler med en rekke av USAs fiender, blant annet Iran, Kina og Russland. Chavez er selve symbolet på Latin-Amerikas opprør mot amerikansk innblanding, og er kanskje mest kjent for å ha omtalt George W. Bush som «djevelen» fra FNs talerstol i 2006. Statslederens første valgseier i 1999 regnes som innledningen til den venstrepolitiske bølgen i regionen, og i årene som fulgte valgte flere land venstreregjeringer; Evo Morales i Bolivia, Rafael Correa i Ecuador, Lula da Silva i Brasil, Michelle Bachelet i Chile og ekteparet Néstor og Cristina Kirchner i Argentina. USAs dominerende posisjon i OAS ble sett på som et problem blant de venstreorienterte regjeringene, og UNASUR ble i stor grad opprettet som en følge av deres interesse for å demme opp mot USAs innflytelse i regionen.

Hugo Chavez (president i Venezuela 1999-2013), Evo Morales (president i Bolivia 2006-d.d.) og Rafael Correa (president i Ecuador 2007-2017) blir sett på som frontmennene i venstrebølgen som skylte over Sør-Amerika på begynnelsen av 2000-tallet. Hugo Chavez og «Lula» da Silva (president i Brasil 2003-2011) var initiativtakerne til UNASUR. Foto: wikimedia commons.


Samarbeidet slår sprekker
Konflikten innad i UNASUR startet i januar 2017, da colombianske Ernesto Sampers periode som generalsekretær gikk ut. Siden da har ikke medlemslandene klart å skape konsensus rundt en ny generalsekretær, og organisasjonen har i praksis vært paralysert. Bolivia, Surinam og Venezuela har sammen blokkert den eneste nominasjonen som er lagt frem: den argentinske diplomaten José Octavio Bordón. Argentinske myndigheter har beskyldt Venezuela for å bevisst sabotere prosessen med å utnevne en ny generalsekretær med meningsløse handlinger.

I april 2018 meldte seks land – Argentina, Brasil, Chile, Colombia, Paraguay og Peru – at de ønsket å suspendere medlemskap sitt midlertidig. Da hadde organisasjonen stått uten generalsekretær i ett år. Landene beskyldte Bolivia for ineffektivt lederskap og problematiserte Bolivias tette samarbeid med den udemokratiske regjeringen i Venezuela. I tillegg hevdet de at UNASUR manglet retning under det nåværende presidentskapet, og at de ikke ønsket å komme tilbake før unionen var mer organisert og usikkerheten rundt hvem som skulle lede organisasjonen var løst. I august 2018 meldte imidlertid Colombia at de ville forlate gruppa for godt, noe Brasil og Ecuador fulgte opp med i mars i år. Sør-Amerikas to mest folkerike land har forlatt organisasjonen for godt, myndighetene i Ecuador har bedt UNASUR levere tilbake bygningen som er blitt brukt som organisasjonens hovedkvarter og det er ingen tegn på at de andre suspenderte landene ønsker å komme tilbake. Igjen står det kun fem land, og UNASURs oppløsning er et faktum.

Ideologisk splittelse
Vanskeligheten med å finne en ny generalsekretær er bare overflaten av utfordringene landene på det søramerikanske kontinentet står ovenfor. Samarbeidsproblemene bunner i noe mye dypere; Venezuelas økonomiske kollaps og politiske uro har skapt stor splittelse i regionen. Regjeringene i Venezuela etter Chavez har vist seg vanskelig å samarbeide med, og har stoppet flere prosesser i UNASUR. Flere av medlemslandene har uttrykt sin misnøye mot at et så ustabilt, udemokratisk og stadig mer isolert land skal ha så stor innflytelse på samarbeidet i regionen. Samtidig ønsker flere av de søramerikanske landene å påvirke situasjonen i Venezuela ved hjelp av sanksjoner, noe som er umulig å få konsensus for når Venezuela er et av medlemmene. Uenigheten om hvordan man skal håndtere krisen i Venezuela har handlingslammet institusjonen, og har skapt politiske stridigheter og splittelse innad UNASUR.

I tillegg har det skjedd et generelt skifte mot høyre i regionen. I både Argentina, Brasil, Chile, Colombia og Paraguay er statsoverhoder fra høyreorienterte partier nylig valgt – flere av dem med bånd til militærdiktaturene som fant sted på siste halvdel av 1900-tallet. Brasils president Jair Bolsonaro fra ytre høyre er det mest ekstreme eksempelet på retningen flere av landene i regionen går. Skifte mot høyre gjør nå at mange av medlemslandene er skeptisk til UNASUR, som er bygget på initiativ og verdier fra venstresiden i regionen. I tillegg fører dette til en økende spenning mellom de høyreorienterte regjeringene og de svært venstrevridde landene Bolivia, Surinam og Venezuela. UNASUR jobber gjennom konsensus, og flere diplomater har i den senere tiden uttalt at forskjellene mellom medlemmenes politiske og økonomiske syn er så store at det ikke lengere er mulig å operere sammen.

PROSUR
Allerede i januar 2019 begynte arbeidet med å opprette en ny organisasjon, PROSUR, som skal ta over for UNASUR. Det er Colombias president Ivan Duque og Chiles president Sebastián Piñera som initierte det nye samarbeidet, og Duque uttaler at PROSUR skal fungere som en «søramerikansk plattform for samordning av offentlig politikk, forvaret av demokrati, uavhengige institusjoner og markedsøkonomier». I tillegg skal organisasjonen være strippet for ideologi og byråkrati, et tydelig stikk til UNASUR. Alle de tidligere medlemslandene i UNASUR, bortsett fra Venezuela, er invitert til å delta. Argentina, Brasil, Chile, Colombia, Ecuador, Guyana, Paraguay og Peru har allerede godtatt invitasjonen. Landene ønsker en kanal det stadig mer isolerte og ustabile Venezuela ikke kan utøve innflytelse over. PROSUR er allerede blitt karakterisert som en høyresidens respons på UNASUR, og spørsmålet nå er om de venstrestyrte landene Bolivia, Surinam og Uruguay ønsker å delta i den nye institusjonen, eller om vi vil se et stadig mer ideologisk splittet Sør-Amerika.

Jair Bolsonaro (president i Brasil 2019-d.d.), Sebastian Piñera (president i Chile 2010-2014 og 2018-d.d.) og Iván Duque (president i Colombia 2018-d.d.) er alle en del av høyrebølgen i regionen. Brasil og Colombia var de første landene som trakk seg fra UNASUR, mens Piñera og Duque er initiativtakerne bak PROSUR. Foto: wikimedia commons.



Hold deg oppdatert på situasjonen i Venezuela; Eskalerende krise i Venezuela og Venezuela – veien til sårbarhet,
eller les mer om hvordan krisen i Venezuela påvirker resten av Latin-Amerika; Nicaragua – ett år etter demonstrasjonene.
For mer om dagens høyrebølge sin frontmann: Jair Bolsonaros Brasil

Print Friendly, PDF & Email