Tuk-tuk-revolusjonen i Irak

Irak er et land sterkt preget av mange tiår med konflikter og ustabilitet. De unge i landet er lei det de opplever som politisk vanstyre og i over en måned har det de demonstrert for å endre det politiske systemet og for å få bukt med utstrakt korrupsjon.

Av Kathinka Louise Rinvik Bratberg

Etter den USA-ledede invasjonen i 2003 gikk militæroperasjonen over i en okkupasjons- og stabiliseringsfase med et massivt oppbygningsprosjekt. Men å få landet på beina var lettere sagt enn gjort. Arven fra Saddam Husseins regime og amerikansk innflytelse på landets politiske styre har økt polarisering mellom Iraks religiøse grupper, og i 2007 brøt en sekterisk borgerkrig ut mellom sunni- og sjiamuslimene. Siden 2014 har landet vært preget av både borgerkrigen, og kampen mot Den islamske stat (IS) som på sitt mektigste nesten nådde kontroll over Baghdad. Etter at IS mistet fotfestet i Irak i 2018, har det vært flere kamper mellom den irakiske hæren, støttet av blant annet USA, og ulike opprørsgrupper som i hovedsak støttes av Iran.  I følge Iraq Body Count har mellom 180 og 200 000 sivile mistet livet i konfliktene siden 2003. Dagens demonstrasjoner er imidlertid ikke et religiøst opprør, men først og fremst et opprør mot et politisk system som ikke fungerer.

De unges revolusjon

Siden 2015 har det vært protester i Irak hvert eneste år, uten at det har ført til noen endringer. I starten av oktober brøt det igjen ut demonstrasjoner i Bagdad, men nå er protestene større og mer omfattende enn på flere tiår.  I Irak er om lag 60 % av befolkningen under 24 år, og det er de unge som nå tar til gatene for å vise sin missnøye. Til tross for at Irak har verdens femte største oljeressurser, har flertallet av dagens unge vokst opp med en arbeidsledighet på over 25 % og i et land med utbredt fattigdom. Videre er det mangel på både elektrisitet, rent vann, og helsetjenester. Det er derfor særlig de unge som nå demonstrerer, og hovedmotivet er at de ønsker bedre levekår og en endring av det politiske systemet der elitene kun sørger for seg selv.

Demonstrantene har laget et slags sentrum på Tahir-plassen i sentrum av Bagdad. Her har de åpnet matstasjoner, bibliotek og frisør, noe som tydelig signaliserer at de har tenkt til å bli værende en stund. Til tross for portforbud deltar tusenvis av unge irakere i det som nå omtales som tuk-tuk-revolusjonen etter de lett gjenkjennelige scooterne på tre hjul. Disse har gått fra å være nærmest plagsomme, til å bli helt vitale for organiseringen av demonstrasjonene. De frakter demonstranter, pledd og provianter i skytteltrafikk til og fra Tahir-plassen, og sårede og medisinsk utstyr til sykehusene. Sjåførene er ofte blant de fattigste i landet, men også mange av de som ikke finner jobb etter fullført utdannelse kjører tuk-tuker.  På Tahir-plassen, blant demonstrantenes mange telt, finnes det også flere førstehjelpsstasjoner med utstyr for å ta hånd om de mange som blir skadet. Mer enn 300 demonstranter og sikkerhetspersonell er drept og over 15000 skadet. Senest den 9. november ble 12 demonstranter drept, og over 100 såret da sikkerhetsstyrkene åpnet ild mot demonstrantene.

Akkurat som under Den arabiske våren i 2011, er sosiale medier og internett svært sentrale virkemidler for demonstrantene for planlegging og gjennomføring av demonstrasjonene, og for å få spredd sitt budskap til omverdenen. Den 4. november meldte NetBlocks Internet Observatory, som overvåker hvor fritt internett er i verden, at internett er stengt i store deler av Irak, og at sosiale medier i all hovedsak er helt nede. Etter noen dager ble internett åpnet for kortere perioder om dagen, som sammenfaller med det generelle portforbudet i landet.

Tilgang på internett i Irak 4.-12. november 2019. Foto: NetBlocks.org

Politisk reform

Skejrmdump av Dr.HU sin twitter-konto med demosntrantenes krav

Ti av demonstrantenes krav ble lagt ut på Twitter den 8. november. De krever at regjeringen og parlamentet må gå av og at en ny og uavhengig regjering skal overta. Videre krever de at det skal lages en ny grunnlov og et nytt valg- og styresystem, samt en etterforskning av sikkerhetsstyrkenes opptreden mot demonstrantene. I tillegg vil de få bukt med den utstrakte korrupsjonen i landet.

Den 10. november, etter å ha hatt samtaler om situasjonen i landet, kom Iraks president Barham Salih, statsminister Adel Abdel-Mahdi og nasjonalforsamlingens leder Mohammed al-Halbousi med en felles uttalelse der de lovet å motarbeide korrupsjon og å jobbe for en valgreform. De ønsker å gjøre dette ved å etablere en nasjonal dialog for å gjennomgå grunnloven og styresystemet i landet. I tillegg lovet de at angrepene på demonstranter skal straffeforfølges. Konseptet nasjonal dialog er kjent fra blant annet Tunisia, som er det eneste landet som kom vellykket ut av Den arabiske våren. Likevel er det mange demonstranter som frykter det kun er tomme løfter.

Også i Libanon har det vært store demonstrasjoner for å oppnå politisk endring siden oktober.

Publisert 12. november 2019
Print Friendly, PDF & Email