Trusler mot Norge i 2020

Et mer polarisert verdenssamfunn, IS sin tilbakekomst, økt trussel fra høyreekstreme miljøer og spionasje mot norsk næringsliv; På bakgrunn av de årlige trusselvurderingene kan man få et innblikk i hvilke trusler og risikoer Norge står overfor. Hvem er ute etter å skade Norges interesser anno 2020?

Av Narve Nilssen

Hvorfor årlige trusselvurderinger?

Hvert år utgis det fire offentlige risiko- og trusselvurderinger i Norge. Til sammen skal de gi innsyn i hvilke utfordringer Norge står overfor, uavhengig av om trusselen stammer fra mennesker eller naturkrefter. De fire rapportene stammer fra henholdsvis Etterretningstjenesten (E-tjenesten), Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), samt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

De forskjellige rapportenes vinkling gjenspeiler til stor grad ansvarsområdene til utgiveren. E-tjenestens årlige rapport «Fokus» tar særlig for seg situasjonen i utlandet og hvordan utviklingen der kan få konsekvenser for norsk sikkerhet. PST har som hovedansvar å forebygge straffbare handlinger som foretas mot Norge, både av norske og utenlandske aktører. PSTs årlige trusselvurderinger tar derfor hovedsakelig for seg hvordan både statlige og ikke-statlige aktører kan tenkes å skade nasjonale interesser på norsk jord. NSM er såkalt fagmyndighet når det kommer til forebyggende handlinger med sikte på å ivareta nasjonal sikkerhet. NSM sin rolle er dermed å gi informasjon, råd og veiledning om forebyggende arbeid og har ikke samme myndighet til å drive aktiv analyse, innhenting, og egne operasjoner slik som de to førstnevnte. Den årlige rapporten «Risiko» vurderer risikoen for at Norge skal rammes av sabotasje, spionasje, terror og andre alvorlige hendelser, og sier noe om hvordan disse kan håndteres. DSB fører den mest helhetlige oversikten over type sårbarhet og risiko, og har også i sine rapporter en lengre tidshorisont enn de øvrige tre. DSB foretar analyser av forskjellige scenarioer både knyttet til såkalte tilsiktede hendelser (det vil si at handlingen er gjennomført med et ønske om å forårsake skade) og utilsiktede hendelser (det vil si hendelser som ikke er forårsaket av noen med vilje, med andre ord ulykker, naturkatastrofer, epidemier, og lignende.). Basert på analysen fremkommer det av DSBs rapporter hva sannsynligheten er for at en enkelt hendelse skal inntreffe, hvilke skadeomfang det vil kunne ha, samt hvilke tiltak som kan tenkes iverksatt for å minimere denne risikoen. Rapportene utgis som regel i løpet av første kvartal hvert år, og ved utgangen av februar 2020 har henholdsvis PST og E-tjenesten utgitt sine rapporter. Basert på disse kan man si noe om hva som anses som de største truslene med tanke på tilsiktede hendelser.

PSTs trusselvurdering 2020

I PSTs trusselvurdering for 2020 er det i hovedsak trukket frem tre kategorier av trusler basert på kilden som benyttes. Det første området rapporten tar for seg er hvordan virksomhet fra andre lands statlige etterretning rettes mot politiske myndigheter, naturressurser og næringsliv, forsvar og beredskap, samt forskning og utvikling. Den største trusselen på dette området kommer fra russisk, kinesisk og iransk etterretning. Målet for virksomheten varierer, og det samme gjør metodene som benyttes. For å få innsyn i, med mål om å påvirke, norske myndigheters virksomhet vil utenlandsk etterretning både forsøke å knytte personlige relasjoner til enkeltpersoner, samtidig som det kan gjennomføres digitale operasjoner for å innhente nyttig informasjon. Målgruppen for slike operasjoner vil variere mellom alt fra personer knyttet til Stortinget og regjeringen, personer med posisjoner i offentlig forvaltning, og personer med tilknytning til privat virksomhet for eksempel i media- og konsulentbransjen. Norges betydelige naturressurser er også en kilde til interesse fra fremmed etterretning. Operasjoner på dette området kan ha til hensikt å få innsyn i blant annet produktutvikling og teknologisk innovasjon. Flere land vil også ha interesse av å svekke Norges eventuelle konkurransefortrinn. Metodene som tas i bruk er blant annet teknisk innhenting ved avlytting og hacking, kultivering av personlige kontaktnettverk, og innhenting av informasjon på messer og konferanser under dekke av faglig eller diplomatisk alibi. På samme måte er norske planer knyttet til forsvar og beredskap, samt Norges forskningsmiljøer arenaer som vil bli utsatt for spionasje.

Det andre området som ofte trekkes frem fra PSTs rapport er den delen som tar for seg trusler knyttet til politisk motivert vold. Over en lengre periode har PST vurdert trusselen å være størst fra ekstrem islamisme og lavere fra høyreekstreme grupper. I år er vurderingen derimot at trusselen er like stor. Dette kommer på bakgrunn av at det i 2019 var en markant økning i antall gjennomførte terrorangrep fra personer tilknyttet et høyreekstremt miljø i Vesten, samtidig som antall angrep fra ekstreme islamister gikk ned. Et nært eksempel for Norges del var angrepet på al-Noor moskeen i Bærum 10. august 2019. I september 2019 ble de to miljøene også for første gang likestilt i en kontra-terrorstrategi utgitt av Departementet for innenrikssikkerhet i USA. PST anser faren for angrep fra begge disse gruppene som «mulig». Dette vil i henhold til PSTs sannsynlighetsvurdering si at det er like sannsynlig som usannsynlig at et angrep vil finne sted i løpet av 2020. For eventuelle terrorangrep fra høyreekstreme miljøer vurderer PST at det mest sannsynlig vil gjennomføres av en enkeltperson og være rettet mot samlingsteder for muslimer eller ikke-vestlige innvandrere. Andre aktuelle mål som trekkes frem er jøder og LHBTQ-miljøet. Et angrep fra ekstreme islamister vil mest sannsynlig være gjennomført av en til to personer, og vil trolig kunne rettes mot både det som omtales som «symbolmål» (meningsmotstandere, uniformert politi- og forsvarspersonell, o.l.) og «generelle mål», hvor et angrep i sistnevnte kategori sannsynligvis vil rettes mot folkerike plasser med lavt sikringsnivå, og det er denne typen angrep vi har sett flest av i Europa de siste årene. Felles for vurderingen av begge grupper er at økt radikalisering utgjør en trussel. Internett vil i så måte spille en stor rolle, for eksempel gjennom anonyme diskusjonsfora eller gjennom etablerte nettverk.

En av endringene PST peker på i sin trusselvurdering for 2020 er at det har vært en økning i angrep gjennomført av høyreekstreme. Det er første gang trusselen fra disse miljøene likestilles med trusselen fra ekstreme islamister. Foto: PSTs trusselvurdering 2020

Den siste gruppen trusler PST tar for seg kategoriseres
under «trusler mot myndighetspersoner». Her trekker PST frem faren for at sjikanerende,
hatefulle og truende hendelser vil kunne ramme norske myndighetspersoner, og at
dette kan påvirke deres deltakelse i samfunnsdebatten. Som «norske
myndighetspersoner» defineres i første omgang medlemmer av kongehuset,
regjeringen, Stortinget og Høyesterett, men også utspill mot politikere generelt
vies plass. Trusselen stammer ikke nødvendigvis fra personer med ekstreme holdninger,
og det kan like godt omhandle «normale» politiske områder slik som skatte- og
avgiftspolitikk, innvandringspolitikk eller miljøpolitikk. Selv om PST
ettertrykkelig slår fast at det er trygt å være myndighetsperson i Norge, vil
denne gruppen være utsatt for forskjellige typer trusler også i 2020.

Etterretningstjenestens trusselvurdering

I E-tjenestens vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer for i år – Fokus 2020 – blir det gitt en redegjørelse av forskjellige utenrikspolitiske forhold og hvordan disse påvirker sikkerheten til Norge. Rapporten gir dermed et noe mer overordnet bilde enn PSTs rapport, og tar blant annet for seg situasjoner i henholdsvis Russland og Kina – to land som pekes på som de mest fremtredende aktørene. Rapportens to første deler gir en vurdering av situasjonen i de to landene, med tanke på innenriks- og utenrikspolitiske forhold, i tillegg en kort redegjørelse for landenes militære ambisjoner. Russland og Kina tas med videre som to av de viktigste partene også i rapportens neste deler som handler om etterretning og påvirkning, samt frykten for et nytt våpenkappløp.

Årets Fokus-rapport er den tiende i rekken, og er E-tjenesten sin ugraderte versjon av hvilke trusler Norge står overfor. Foto: Wikimedia Commons

Gjennomgående blir Kinas nye rolle som økonomisk, og nå også militær, stormakt trukket frem, og dette blir toneangivende både for det fremtidige forholdet mellom Kina og Vesten, men også for rollen Russland vil kunne spille i fremtiden. Blant eksemplene som trekkes fram på Kinas voksende internasjonale innflytelse er landets «Nye silkevei». Ved å fokusere på å bygge sterkere bånd til enkeltland, særlig i Afrika, men også i Europa og Sentral-Asia, blir flere land avhengig av kinesisk støtte, noe som gir Beijing økt handlingsrom på den internasjonale scene. For Norges del er det av særlig betydning at land innenfor NATO og EU knytter sterkere bånd til det kinesiske regimet.

Rapportens to siste deler omhandler internasjonal terrorisme, og regionale konflikter og stormaktsrivalisering. I likhet med PSTs rapport trekkes trusselen fra høyreekstreme miljøer og islamistiske grupper frem, men «Fokus» konsentrerer seg om utviklingen til de islamistiske gruppene med utspring i Midtøsten. Særlig trusselen fra Den islamske stat (IS) og al-Qaida, og hvordan virksomheten til disse gruppene kan tenkes å utvikle seg fremover, vies plass. Selv om posisjonen til den såkalte IS er sterkt svekket i Syria og Irak som følge av tapet av territorium og drapet på gruppens øverste leder, trekkes det i rapporten frem at nederlaget var ventet og at IS har endret strategi. Fra å tidligere forsøke å etablere en stat i Syria og Irak, har gruppen nå spredt seg utover og opprettet flere filialer i andre land; blant annet i Tyrkia, Pakistan, India, Aserbajdsjan, samt flere land i Afrika. Selv om sannsynligheten vurderes til lav på kort sikt, anser E-tjenesten det som trolig at gruppen etter hvert vil rette sitt fokus tilbake mot Vesten, med mål om å gjennomføre større terrorangrep. I så måte er returen av fremmedkrigere til Europa en stor trussel ifølge rapporten, særlig ettersom personer med erfaring fra krigene i Syria og Irak kan tenkes å etablere egne nettverk på tvers av landegrenser. Slike nettverk vil ifølge E-tjenesten etter hvert også kunne operere uavhengig av den sentrale ledelsen. Økt grad av stormaktsrivalisering har gitt både IS og al-Qaida nye muligheter. Mens de fleste landene med, ofte motsettende, interesser i Midtøsten samlet seg om å bekjempe IS når gruppen først fikk innflytelse, er det nå mindre internasjonal vilje og gruppen vil dermed med all sannsynlighet komme styrket tilbake i regionen.

Publisert 26. februar 2020
Print Friendly, PDF & Email