Trusler mot Norge i 2020

Et mer polarisert verdenssamfunn, IS sin tilbakekomst, økt trussel fra høyreekstreme miljøer og spionasje mot norsk næringsliv. På bakgrunn av de årlige trusselvurderingene kan man få et innblikk i hvilke trusler og risikoer Norge står overfor. Hvem er ute etter å skade Norges interesser anno 2020?

Av Narve Nilssen
Oppdatert Malini Breivega

Foto: Skjermdump av e-tjenestens og PSTs trusselvurderinger.

Hvorfor årlige trusselvurderinger?

Hvert år utgis det fire offentlige risiko- og trusselvurderinger i Norge. Til sammen skal de gi innsyn i hvilke utfordringer Norge står overfor, uavhengig av om trusselen stammer fra mennesker eller naturkrefter. De fire rapportene stammer fra henholdsvis Etterretningstjenesten (E-tjenesten), Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), samt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

De forskjellige rapportenes vinkling gjenspeiler til stor grad ansvarsområdene til utgiveren. E-tjenestens årlige rapport tar særlig for seg situasjonen i utlandet og hvordan utviklingen kan få konsekvenser for norsk sikkerhet. PST har som hovedansvar å forebygge straffbare handlinger som foretas mot Norge, både av norske og utenlandske aktører. PSTs årlige trusselvurderinger tar derfor hovedsakelig for seg hvordan statlige og ikke-statlige aktører kan tenkes å skade nasjonale interesser.

NSM er et fagorgan når det kommer til forebyggende handlinger med sikte på å ivareta nasjonal sikkerhet. NSM sin rolle er dermed å gi informasjon, råd og veiledning om forebyggende arbeid. Fagorganet har dog ikke samme myndighet til å drive aktiv analyse, innhenting, og egne operasjoner som PST og e-tjenesten. DSB fører den mest helhetlige oversikten over type sårbarhet og risiko, og har en lengre tidshorisont enn de øvrige tre.

Rapportene utgis som regel i løpet av første kvartal hvert år. Basert på disse kan man si noe om hva som anses som de største truslene med tanke på tilsiktede hendelser.

DSB: risikoen ved tilsiktede og utilsiktede hendelser

Den årlige rapporten «Risiko» vurderer risikoen for at Norge skal rammes av sabotasje, spionasje, terror og andre alvorlige hendelser, og sier noe om hvordan disse kan håndteres. Herunder skiller DSB mellom tilsiktede og utilsiktede hendelser. Såkalte tilsiktede hendelser er handlinger som er gjennomført med et ønske om å forårsake skade. Til motsetning er utilsiktede hendelser scenarioer som ikke er gjort med overlegg, eksempelvis ulykker, naturkatastrofer og epidemier. Basert på analysen fremkommer det av DSBs rapporter hva sannsynligheten er for at en enkelt hendelse skal inntreffe, hvilke skadeomfang det vil kunne ha, samt hvilke tiltak som kan tenkes iverksatt for å minimere denne risikoen.

PST: trusselen fra utenlandsk etterretning

I PSTs trusselvurdering for 2020 er det i hovedsak trukket frem tre kategorier av trusler basert på kilden som benyttes.

Det første området rapporten tar for seg er hvordan virksomhet fra andre lands statlige etterretning rettes mot politiske myndigheter, naturressurser og næringsliv, forsvar og beredskap, samt forskning og utvikling. Den største trusselen på dette området kommer fra russisk, kinesisk og iransk etterretning. Målet for virksomheten varierer, og det samme gjør metodene som benyttes. Med mål om å påvirke norske myndigheters virksomhet vil utenlandsk etterretning eksempelvis forsøke å knytte personlige relasjoner til enkeltpersoner. Det kan også være snakk om forsøk på å gjennomføre digitale operasjoner for å innhente nyttig informasjon. Målgruppen for slike operasjoner vil variere mellom alt fra personer tilknyttet Stortinget, personer i offentlig forvaltning, til personer tilknyttet privat virksomhet som media- og konsulentbransjen.

Norges betydelige naturressurser er også en kilde til interesse fra fremmed etterretning. Operasjoner på dette området kan ha til hensikt å få innsyn i blant annet produktutvikling og teknologisk innovasjon. Flere land vil også ha interesse av å svekke Norges eventuelle konkurransefortrinn. Metodene som tas i bruk er blant annet teknisk innhenting ved avlytting og hacking, samt kultivering av personlige kontaktnettverk. I tillegg vurderes trusselen fra innhenting av informasjon på messer og konferanser under dekke av faglig eller diplomatisk alibi. På samme måte er norske planer knyttet til forsvar og beredskap, samt Norges forskningsmiljøer, arenaer som vil bli utsatt for spionasje.

PST: trusselen fra høyreekstreme miljøer øker

Det andre området som ofte trekkes frem av PST er trusler knyttet til politisk motivert vold. Over en lengre periode har PST vurdert trusselen å være størst fra ekstrem islamisme og lavere fra høyreekstreme grupper. I år er vurderingen derimot at trusselen er like stor. Dette kommer på bakgrunn av at det i 2019 var en økning i antall terrorangrep fra personer tilknyttet høyreekstreme miljøer i Vesten, samtidig som antall angrep fra ekstreme islamister gikk ned. Et nært eksempel for Norges del var angrepet på al-Noor moskeen i Bærum 10. august 2019. I september 2019 ble trusselen fra de to miljøene også for første gang sidestilt av amerikanske sikkerhetsmyndigheter.

PST anser faren for angrep fra begge disse gruppene som «mulig». Dette vil si at det er like sannsynlig som usannsynlig at et angrep vil finne sted i løpet av 2020. For eventuelle terrorangrep fra høyreekstreme miljøer vurderer PST at det mest sannsynlig vil gjennomføres av en enkeltperson. PST antar også at høyreekstreme angrep vil være rettet mot samlingsteder for muslimer eller ikke-vestlige innvandrere. Andre aktuelle mål som trekkes frem er jøder og LHBTQ-miljøet. Et angrep fra ekstreme islamister vil mest sannsynlig være gjennomført av en til to personer. Her antar PST at angrepet vil kunne rettes mot både det som omtales som «symbolmål» og «generelle mål». Symbolmål er meningsmotstandere, uniformert politi- og forsvarspersonell, mens generelle mål er folkerike plasser med lavt sikringsnivå.

Felles for vurderingen av begge miljøene er at økt radikalisering utgjør en trussel. Internett vil i så måte spille en stor rolle, for eksempel gjennom anonyme diskusjonsfora eller gjennom etablerte nettverk.

En av endringene PST peker på i sin trusselvurdering for 2020 er at det har vært en økning i angrep gjennomført av høyreekstreme. Det er første gang trusselen fra disse miljøene likestilles med trusselen fra ekstreme islamister. Foto: PSTs trusselvurdering 2020

PST: trusler mot myndighetspersoner

Den siste gruppen trusler PST tar for seg kategoriseres under «trusler mot myndighetspersoner». Her trekker PST frem faren for at sjikanerende, hatefulle og truende hendelser vil kunne ramme norske myndighetspersoner. Videre påpeler PST at dette kan påvirke myndighetspersoners deltakelse i samfunnsdebatten. Som «norske myndighetspersoner» defineres i første omgang medlemmer av kongehuset, regjeringen, Stortinget og Høyesterett. I andre rekke kommer utspill mot politikere generelt. Trusselen stammer ikke nødvendigvis fra personer med ekstreme holdninger, og det kan like godt omhandle «vanlige» politiske områder som skatter- og avgifter, som mer polariserende temaer som innvandring eller miljø. Selv om PST ettertrykkelig slår fast at det er trygt å være myndighetsperson i Norge, vil denne gruppen være utsatt for forskjellige typer trusler også i 2020.

E-tjenesten: trusselen fra Russland og Kina

Årets Fokus-rapport er den tiende i rekken, og er E-tjenesten sin ugraderte trusselvurdering. Foto: Wikimedia Commons. Offentlig Domene.

I E-tjenestens vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer for i år – Fokus 2020 – blir det gitt en redegjørelse av forskjellige utenrikspolitiske forhold og hvordan disse påvirker sikkerheten til Norge. Rapporten gir dermed et noe mer overordnet bilde enn PSTs rapport. Den tar blant annet for seg situasjoner i henholdsvis Russland og Kina. Dette er to land som pekes på som de mest fremtredende aktørene.

Rapportens to første deler gir en vurdering av situasjonen i de to landene. Her vektlegges på innenriks- og utenrikspolitiske forhold, i tillegg en kort redegjørelse for landenes militære ambisjoner. Russland og Kina tas med videre som to av de viktigste partene også i rapportens neste deler som handler om etterretning og påvirkning, samt frykten for et nytt våpenkappløp.

Gjennomgående blir Kinas nye rolle som økonomisk, og nå også militær, stormakt trukket frem, og dette blir toneangivende både for det fremtidige forholdet mellom Kina og Vesten, men også for rollen Russland vil kunne spille i fremtiden. Blant eksemplene som trekkes fram på Kinas voksende internasjonale innflytelse er landets «Nye silkevei». Ved å fokusere på å bygge sterkere bånd til enkeltland, særlig i Afrika, men også i Europa og Sentral-Asia, blir flere land avhengig av kinesisk støtte, noe som gir Beijing økt handlingsrom på den internasjonale scene. For Norges del er det av særlig betydning at land innenfor NATO og EU knytter sterkere bånd til det kinesiske regimet.

E-tjenesten: trusselen fra internasjonal terrorisme, regionale konflikter og stormaktsrivalisering

Rapportens to siste deler omhandler internasjonal terrorisme, og regionale konflikter og stormaktsrivalisering. I likhet med PSTs rapport trekkes trusselen fra høyreekstreme miljøer og islamistiske grupper frem, men «Fokus» konsentrerer seg om utviklingen til de islamistiske gruppene med utspring i Midtøsten.

Særlig trusselen fra Den islamske stat (IS) og al-Qaida, og hvordan virksomheten til disse gruppene kan tenkes å utvikle seg fremover, vies plass. Selv om posisjonen til den såkalte IS er sterkt svekket i Syria og Irak som følge av tapet av territorium og drapet på gruppens øverste leder, trekkes det i rapporten frem at nederlaget var ventet og at IS har endret strategi. Fra å tidligere forsøke å etablere en stat i Syria og Irak, har gruppen nå spredt seg utover og opprettet flere filialer i andre land; blant annet i Tyrkia, Pakistan, India, Aserbajdsjan, samt flere land i Afrika. Selv om sannsynligheten vurderes til lav på kort sikt, anser E-tjenesten det som trolig at gruppen etter hvert vil rette sitt fokus tilbake mot Vesten, med mål om å gjennomføre større terrorangrep.

I så måte er returen av fremmedkrigere til Europa en stor trussel ifølge rapporten, særlig ettersom personer med erfaring fra krigene i Syria og Irak kan tenkes å etablere egne nettverk på tvers av landegrenser. Slike nettverk vil ifølge E-tjenesten etter hvert også kunne operere uavhengig av den sentrale ledelsen. Økt grad av stormaktsrivalisering har gitt både IS og al-Qaida nye muligheter. Mens de fleste landene med, ofte motsettende, interesser i Midtøsten samlet seg om å bekjempe IS når gruppen først fikk innflytelse, er det nå mindre internasjonal vilje og gruppen vil dermed med all sannsynlighet komme styrket tilbake i regionen.

Publisert 26. februar 2020
Oppdatert 15. september 2020

Print Friendly, PDF & Email