USAs forhold til WHO

Midt under covid-19 pandemien, annonserte USAs daværende president Donald Trump at han skulle fryse støtten til Verdens helseorganisasjon (WHO) og ta landet ut av organisasjonen. Hva betyr dette for internasjonal politikk og samarbeid?

Av Hannah Raake

President Trump frøs støtten til WHO og trakk landet ut av organisasjonen midt under den pågående koronakrisen. Foto: Official White House Photo/Shealah Craighead (offentlig eie).

Korona-pandemien har rammet hele verden hardt, men USA har vært et av de hardest rammede landene . Per 21. januar 2021 har over 24 millioner amerikanere blitt smittet av viruset og mer enn 400 000 har mistet livet i følge Centers for Disease Control and Prevention (CDC).

Trump fikk hard kritikk for å ha håndtert koronautbruddet dårlig. Den første smitten i USA ble rapportert i slutten av januar 2020. Trump erklærte likevel ikke nasjonal krisetilstand før den 13. mars. Så sent som den 25. februar mente Trump-administrasjonen at situasjonen var «under god kontroll», og et par dager senere sa presidenten at viruset «vil forsvinne». Ifølge kritikere ble det ikke iverksatt nødvendige tiltak som kunne ha dempet smittespredningen i denne innledende perioden.

Kritisk til WHOs hådtering av krisen

I lys av kritikken valgte Trump valgt å rette søkelyset mot WHO. WHO er en FN-organisasjonen som ble opprettet i 1948 for å håndtere internasjonale helsespørsmål. Organisasjonen er helt sentral i verdenssamfunnets innsats for å bekjempe viruset. I april 2020 annonserte Trump at den amerikanske støtten til organisasjonen skulle fryses i påvente av en gjennomgang av hvordan organisasjonen har håndtert koronakrisen. Ifølge New York Times bidro USA i 2019 med 553 millioner amerikanske dollar til WHO. USA er dermed den desidert største økonomiske bidragsyteren til organisasjonen. I juli ble det klart at Trump også hadde startet prosessen med å melde USA ut av WHO. Dette ville likevel ikke være gjeldende før i juli 2021.

Trumps drastiske skritt kommer som følge av det han mener har vært en treg respons fra WHO i møte med pandemien. Han anklager også organisasjonen for å ha fremmet feilinformasjon som ble spredt av kinesiske myndigheter. Også flere eksperter har argumentert for at pandemien kunne ha blitt stanset dersom kinesiske myndigheter hadde tatt grep med en gang det nye viruset ble oppdaget. De mener også at WHO kunne dempet smittespredningen ved å tidligere erklære at koronaviruset kunne bli en pandemi. 

Det er ikke første gang WHO får kritikk for sin håndtering av utbrudd av smittsomme sykdommer. Organisasjonen fikk blant annet kraftig kritikk får å ha vært for sent ute med å slå alarm om ebolautbruddet i Vest-Afrika i desember 2013. 

Kritikk av Trump

Generalsekretær i WHO Tedros Adhanom Ghebreyesus har kritisert Trumps avgjørelse om å fryse støtten til WHO. Foto: UN Photo/Elma Okic (CC BY-NC-ND 2.0).

Selv om flere har vært kritiske til WHOs håndtering av pandemien, fikk Trump omfattende kritikk for sine handlinger. Både sjefen for WHO og FNs generalsekretær uttalte at dette ikke var tiden for å redusere støtten til organisasjonen. I stedet var det tiden for å styrke den. Vurderingen av WHOs håndtering av koronakrisen må komme i etterkant, ikke midt under den pågående pandemien. 

Også den amerikanske legeforeningen protesterte mot beslutningene. Norges statsminister Erna Solberg er blant statslederne som tok til orde for å støtte oppom WHOs arbeid i den krevende situasjonen verden nå er i. 

Stormaktsspill

Trumps utspill mot WHO må sees i lys av det gryende stormaktsspillet mellom USA og Kina. Gjennom hele sitt presidentskap hadde Trump et tydelig Kina-fokus. Han var tilbøyelig til både å rose sin kinesiske motpart, men også å komme med krass kritikk mot særlig Kinas globale handelspolitikk. Forholdet mellom de to stormaktene var ikke på topp de siste to årene av Trumps presidentskap på grunn av en handelskrig. Gjennom koronakrisen kalte Trump gjentatte ganger koronaviruset «Kinaviruset». Dette for å understreke at viruset hadde sitt opphav i den kinesiske storbyen Wuhan. 

At Trump frøs støtten til WHO ble antatt å kunne ha kortsiktig verdi for USA. Det var nemlig med på å understreke at det er USA, ikke Kina, som har vært mest sentral til organisasjonens virke, i hvert fall økonomisk. At USA trekker seg ut av WHO har også stor symbolsk verdi. Amerikansk finansiering har vært sentral for organisasjonen helt siden dens opprettelse. Dette har vært et ledd i en mer overordnet politikk der USA har tatt lederskap i internasjonale organisasjoner – især FN. 

President Trump og Xi Jinping på G20 møtet i juni 2019. Foto: Official White House Photo/Shealah Craighead.

Denne politikken tok Trump avstand fra. Han frøs blant annet støtten til noen FN-organer og trakk seg fra andre – slik som FNs Menneskerettighetsråd. Dette ga nye muligheter for Kina som i økende grad har vist interesse for internasjonalt lederskap.

Selv om viruset hadde sitt utspring i Kina, ser landet ut til å ha fått kontroll over situasjonen per dags dato. Kinesiske myndigheter har dermed fått muligheten til å vise lederskap under koronakrisen. Landet har blant annet sendt medisinsk personell og forsyninger til noen av de hardest rammede landene. På lang sikt har derfor analytikere spådd at koronakrisen kan være med på å styrke Kinas politiske, økonomiske og sosiale interesser på bekostning av USAs. Med innsettelsen av Joe Biden som USAs 46. president, kan dette imidlertid raskt snu.

En ny amerikansk president

I november 2020 ble det klart at Joe Biden blir USAs neste president. Han inntok Det ovale kontor den 20. januar 2021. Gjennom hele sin kampanje, har Biden understreket at han ønsker å føre en amerikansk utenrikspolitikk basert på internasjonalt samarbeid der USA tar en lederrolle. Allerede første dag på kontoret, reverserte han Trumps beslutning om å trekke USA ut av WHO. Dette kan være med å sikre at det internasjonale samfunnet igjen vil henvende seg til USA i møte med store kriser og utfordringer. Stormaktsspillet mellom USA og Kina vil likevel trolig ikke ta slutt med det første.

Publisert: 21. april 2020
Sist oppdatert: 21. januar 2021
Print Friendly, PDF & Email