Introduksjon til terrorisme

Terrorisme er en av vår tids største sikkerhetsutfordringer. Men hva er egentlig terrorisme og hvordan skiller det seg fra eksempelvis masseskytninger?

Av Malini Breivega

11. september 2001 ble USA utsatt for det dødeligste terrorangrepet i menneskets historie. 2977 mennesker ble drept og over 25 000 ble skadet. Foto: WikiImages fra Pixabay, Offentlig Domene.

Terrorisme er vanskelig å definere. Faktisk er terrorisme så vanskelig å definere at Folk og Forsvar tidligere har skrevet en hel artikkel om hvorfor begrepet er så utfordrende å sette fingeren på. Det kan også være vanskelig å forstå betydningen av radikalisering og ekstremisme, for ikke å nevne skillelinjene mellom radikale og ekstremister. I denne artikkelen skal vi forenkle og bryte ned noen av de mest brukte begrepene knyttet til terrorisme.

Terrorisme

Det første som er viktig å vite om terrorisme, er at denne typen voldsutøvelse langt ifra er et moderne fenomen. Ordet i seg selv har opphav fra Den franske revolusjon (1789–1799), og mange anser den jødiske grupperingen Zealot-Sicarii i år 70 etter vår tidsregning som verdens første terrorgruppe.

I akademiske miljø florerer det av ulike definisjoner på terrorisme, men en mye brukt definisjon er Bruce Hoffmans definisjon fra 1998 som forenklet beskriver terrorisme som:

Terrorisme skaper og utnytter bevist frykt gjennom vold eller trusler om vold, med mål om politisk endring. Terrorisme er designet for å ha vidtrekkende psykologiske konsekvenser utover de direkte ofrene eller målet for terrorhandlingen. Terrorisme gjennomføres av organisasjoner, enkeltindivider eller grupper av individer som enten er motivert av en ideologi eller en terrororganisasjon. Disse aktørene er enten ikke-statlige eller subnasjonale.

At terrorisme alltid er politisk motivert med et ønske om politisk endring skiller det fra andre typer voldshandlinger. Eksempelvis er skoleskytinger gjerne motivert av personlige hendelser eller livssituasjon, heller en politisk overbevisning. Drap motivert av hevn kan heller ikke sies å være terrorisme.

Når man leser nyheter om et angrep er det ikke uvanlig at myndighetene avventer med å bekrefte eller avkrefte om voldshandlinger kan defineres som terrorisme. I mange av disse tilfellene handler det nettopp om å avklare om den aktuelle voldshandlingen var politisk motivert eller ikke. Men kjært barn har mange navn. PST, journalister eller internasjonale sikkerhetsbyrå bruker ofte beslektede begreper. Eksempelvis bruker PST «politisk motivert vold» i sine trusselvurderinger i stedet for «terrorisme».

Ekstremisme

Et annet beslektet begrep er ekstremisme. Ekstremisme viser til ideologier eller tankesett som ansees som ikke-demokratiske. Et typisk kjennetegn er oppfordring eller gjennomføring av vold, eller ønsket om voldelig revolusjon hvor demokratiske institusjoner skal erstattes med autoritære styrer. Om det er snakk om ekstremister er det altså personer som fremmer et anti-demokratisk og voldelig syn på verden. Grunnen til at dette begrepet ofte brukes i sammenheng med terrorisme, er at det ofte er ekstremister som utøver terrorhandlinger. Tenker vi tilbake på definisjonen av terrorisme må personen som utfører en terrorhandling gjerne være politisk motivert av en ideologi – da gjerne en ekstrem ideologi.

I Norge er det særlig islamistisk ekstremisme og høyreekstremsime som utgjør den største trusselen i dag. Felles for begge formene er at de er anti-demokratiske ved at de oppfordrer til vold, og ønsker politisk endring basert på deres ekstreme ideologi. Mens dagens islamistiske ekstremisme er basert på en ekstrem tolkning av islam, ofte basert på sharia, er dagens høyreekstremsime basert på en ekstrem ideologi, med noen av de samme kjennetegnene som nazistens ideologi under Den andre verdenskrig.

Globalt finnes det mange andre former for ekstremisme. Eksempelvis har man hinduekstremister i India, som er politisk motivert av en ekstrem tolkning av hinduismen. I andre deler av verden finner man kristenekstremsiter, som baserer sin politiske motivasjon for terrorisme på en ekstrem tolkning av Bibelen. Men former for ekstremisme trenger ikke å være basert på en ekstrem tolkning av en religion. Eksempelvis finnes det både venstreekstremister og miljøekstremister. Ulike former for ekstremisme kan altså ha ulik motivasjon, men felles for dem er at de alle er tuftet på et anti-demokratisk tankesett.

Radikalisering

Et tredje begrep som ofte knyttes til terrorisme er radikalisering. Enkelt forklart er radikalisering en prosess hvor en person tilegner seg mer og mer ekstreme holdninger. Om radikaliseringsprosessen går langt, kan personen bli ekstremist: altså å tilegne seg et anti-demokratisk tankesett som oppfordrer til vold. Radikalisering kan dermed sier å være en «ekstremiseringsprosess».

Dette kan virke abstrakt, og det kan derfor være lettere å forstå begrepet dersom man ser for seg at mennesker som er i en radikaliseringsprosess går igjennom ulike steg. For hvert steg personen tar i prosessen, blir personens meninger mer ekstreme. Verden blir delt inn i «de gode» og «de onde», og i slutten av en radikaliseringsprosess vil man derfor kun godta én forståelse av verden. Alle andre synspunkter dyttes vekk, og man synes ikke bare at et motargument er feil, men mener gjerne at meningsmotstandere er fiender. Om man kommer dit hen, kan man for eksempel oppfordre til vold eller selv velge å gjennomføre terrorhandlinger for å oppnå sitt politiske mål.

Men som med alle prosesser kan man når som helst velge å stoppe. Det er derfor radikalisering ofte er et begrep som brukes når man snakker om å forbygge terrorangrep. Om man hindrer en person i å bli radikalisert, kan man potensielt hindre ekstreme voldshandlinger som terrorisme. Eksempelvis ble dette mye diskutert i forbindelse med terrorsaken i Bærum i 2019. I dette tilfellet hadde det kommet varsler om at gjerningsmannen hadde blitt radikalisert, og spørsmålet var derfor om angrepene kunne vært forhindret om man hadde satt inn tiltak på et tidligere tidspunkt.

Det er heller ikke slik alle personer som er langt ute i en radikaliseringsprosess vil gjennomføre voldshandlinger. I noen tilfelles kan synspunktene til en person ansees som ekstreme, uten at personen noen gang ville gjennomført en terrorhandling.

Radikal?

Men hva betyr så radikal? Er det da en person som er i en radikaliseringsprosess? Det kan være forvirrende å ha to begreper som høres så like ut. Enkelt forklart kan man si at radikalisering er en «ekstremiseringsprosess»: man blir mer og mer ekstrem og får et mer og mer anti-demokratisk tankesett. En person som omtales som radikal er derimot ikke anti-demokratisk, men støtter opp om demokratiske institusjoner og oppfordrer ikke til vold. Med andre ord vil en radikal person holde seg innenfor rammene til demokratiet, mens en ekstremist ikke vil følge demokratiske kjøreregler. Grunnen til at «radikal» ofte, og noen ganger feilaktig, trekkes frem i lys av terrorisme, er at en radikal person gjerne befinner seg i ytterkanten av det politiske landskapet. En person med radikale politiske meninger er gjerne helt til venstre eller høyre om man bruker den klassiske venstre-høyre-aksen i politikken.

Global terrortrussel

Om man ser på trusselen fra terrorisme i dag, så er det åpenbart at dette er en global sikkerhetsutfordring. De fleste land i verden blir påvirket av terrorisme, men noen mer enn andre.

I 2019 var de fem mest berørte landene Afghanistan, Irak, Nigeria, Syria og Pakistan. Felles landene hvor terrortrusselen er størst, er at det er land som er preget av krig og konflikt. Graden av terrorisme følger dermed graden av politisk ustabilitet: er landet politisk ustabilt, så er sjansen stor for at terrorisme ofte forekommer. Årsaken til dette er at terrorister gjerne får større spillerom under en pågående konflikt. En annen grunn er at terrorister ofte fyller et maktvakuum – et annet kjennetegn ved land som opplever krig.

Betydningen av terreorisme fordelt på land fra «Global Terrorisme Index» sin rapport i 2019. Foto: Skjermdump: Institute for Economics & Peace. Global Terrorism Index 2019: Measuring the Impact of Terrorism, Sydney, November 2019.

En av de mest robuste metodene for å hanske med terrorisme i de mest berørte landene er derfor å bygge stabile politiske institusjoner som sikrer stabil økonomisk vekst, og jevn fordeling av landets verdier. Fattigdom er også en av de viktigste årsakene til terrorisme. Ved manglene muligheter som følge av fattigdom tvinges mennesker til å ta valg de ellers ikke ville tatt. I tillegg til stabile politiske institusjoner og økonomisk vekst, så er vil også økt sysselsetting, utdanningsnivå og helsetilbud forhindre fattigdom – og dermed også forhindre terrorisme. Det er altså utvikling over lengre tid, som er den beste metoden for å hanske med med dagens globale terrortrussel.

Likevel ser man at terrorisme også forkommer i høyinntekstland uten krig og konflikt. Årsakene til dette er sammensatte, og mer varierende fra land til land. Hvis du vil vite mer om dette og om terrorisme i Europa, kan du lese det her.

Publisert 11.09.2020

Print Friendly, PDF & Email