Terrorangrepene på Sri Lanka

Etter ti år med relativ stabilitet på Sri Lanka, ble landet rammet av seks terrorangrep første påskedag 2019. Den hittil ganske ukjente terrorgruppen
National Thowheed Jamath (NTJ) antas å stå bak angrepene, men angrep av dette omfanget har trolig også en internasjonal kobling.

Av: Kathinka Louise Rinvik Bratberg

Første påskedag ble Sri Lanka rammet av seks terrorangrep; først i tre forskjellige kirker i hovedstaden Colombo og byene Negombo og Batticaloa. Det er her de fleste av landets kristne holder til. I tillegg til kirkene ble luksushotellene Shangri La, Cinnamon Grande og Kingsbury i hovedstaden angrepet, også disse av selvmordsbombere. Minst 359 mennesker mistet livet i angrepene og 500 skal ha blitt skadet. Den kristne minoriteten er på om lag 7,5 prosent, og de har ikke tradisjonelt sett vært en del av konfliktbildet i landet.

St. Anthony`s Shrine i hovedstaden Colombo før terrorangrepet. Foto: Wikimedia Commons

Det antas at den islamistiske terrorgruppen National Thowheed Jamath (NTJ) står bak terrorangrepene. Dette er en radikal muslimsk gruppe som fikk noe oppmerksomhet i 2018 da den ble koblet til ødeleggelse av buddhist-statuer i landet. NTJ er en av undergruppene til Tawheed-bevegelsen som ble startet på 1940-tallet av muslimer med religiøs opplæring i Saudi-Arabia. Gruppen har fått større oppslutning de siste årene som del av en muslimsk radikalisering i landet, og kjemper for å «rense islam». Den muslimske minoriteten i landet har ikke hatt noen motsetninger med andre grupper i landet, men den radikaliseringen som har vært de senere årene har bidratt til både å splitte det muslimske miljøet, og å øke konfliktene til den buddhistiske majoriteten. Særlig fra 2012 har det vært en større anti-muslimsk holdning i landet og i 2018 var det en serie opprør der muslimske forretninger ble ødelagt og flere konfrontasjoner mellom buddhister og muslimer fant sted.

NTJ nekter for å ha noe med angrepet å gjøre. Angrep på religiøse bygg under høytider indikerer imidlertid også en religiøs motivasjon. Det er ingen tradisjon for politisk islam på Sri Lanka, og angrepet på kirker passer heller ikke i de tradisjonelle konfliktlinjene i landet. To dager etter angrepet gikk Sri Lankas myndigheter ut og sa at den foreløpige etterforskningen tyder på at terroraksjonene er hevn for angrepene på to moskéer på New Zealand den 15. mars som kostet 50 mennesker livet. Det enorme omfanget av aksjonen tyder på at den ikke kun har vært lokalt organisert, men at det trolig er en kobling mellom gjerningsmennene på Sri Lanka og internasjonale terrornettverk. Denne koblingen antas å dekke både planlegging og opplæring. Angrepet likner på terroraksjoner slik vi kjenner fra al-Qaida og IS, og to dager etter angrepet kom IS med en kunngjøring der de hevder å stå bak angrepet, men de la ikke frem noen bevis for påstanden. Det er ikke tidligere kjent at IS har vært aktive på Sri Lanka, eller at de har hatt noen tilknytning til lokale islamistgrupper.

Det er innført unntakstilstand i landet, og militæret har fått utvidede fullmakter for å forhindre nye militante angrep. Dette innebærer at alle mistenkte kan arresteres uten noen rettskjennelse eller formell grunn. Det ble også innført portforbud i to døgn. Ved terrorangrep ellers i verden har ofte telenettet blitt stengt for å forhindre at terrorister på frifot skal kunne kommunisere med hverandre. På Sri Lanka har myndighetene også blokkert tilgangen til flere sosiale medier, som Facebook, Whatsapp, Instagram, Youtube, Snapchat og Viber, for å unngå at uriktige opplysninger og rykter spres. Årsaken skal være frykten for at de kan fremprovosere økte spenninger mellom folkegruppene i landet og etnisk motiverte angrep.

Borgerkrigen på Sri Lanka endte i 2009 og siden den tid har svært mye fokus vært på å hindre at en ny krig bryter ut. Dermed har antiterror ikke blitt prioritert, og det kan forklare hvordan et så stort terrorangrep ikke ble avslørt på forhånd. Landets øverste politisjef varslet om at utenlandsk etterretning hadde meldt at National Thowheed Jamath planla selvmordsangrep mot viktige kirker og den indiske ambassaden i Colombo ti dager før angrepene. Det har det siste året pågått en maktkamp mellom presidenten og statsministeren, og de to snakker ikke sammen. Varselet om de planlagte terrorhandlingene skal derfor ikke ha blitt delt med relevante personer. Dermed får myndighetene mye av skylden for angrepene fordi det tolkes som et bevis på at myndighetene ikke har kontroll. Dette kan lett bidra til økt uro og splittelse i befolkningen slik man har sett eksempler på i for eksempel Egypt og Tunisia.

Les mer om Sri Lankas historie og politiske situasjon her.

Publisert: 24. april 2019
Print Friendly, PDF & Email