Terrorangrepene på Sri Lanka i 2019

Etter ti år med relativ stabilitet, ble Sri Lanka rammet av seks terrorangrep første påskedag 2019.

Av Kathinka Louise Rinvik Bratberg
Oppdater av Malini Breivega

St. Anthony`s Shrine i hovedstaden Colombo før terrorangrepet. Foto: AntanO, Wikimedia Commons. CC BY-SA 4.0

Første påskedag 2019 ble Sri Lanka rammet av seks terrorangrep. Først ble tre forskjellige kirker i hovedstaden Colombo angrepet. Så sto byene Negombo og Batticaloa for tur. Det er her de fleste av landets kristne holder til. I tillegg til kirkene ble luksushotellene Shangri La, Cinnamon Grande og Kingsbury i hovedstaden angrepet, også disse av selvmordsbombere. 277 mennesker mistet livet i angrepene og mer enn 400 ble skadet. Den kristne minoriteten er på om lag 7,5 prosent. Tradisjonelt har ikke landets kristne vært en del av konfliktbildet i landet.

Islamistisk terrorisme

Det antas at den islamistiske terrorgruppen National Thowheed Jamath (NTJ) står bak terrorangrepene. Gruppen fikk noe oppmerksomhet i 2018 da den ble koblet til ødeleggelse av buddhist-statuer i landet. NTJ er en av undergruppene til Tawheed-bevegelsen som ble startet på 1940-tallet av muslimer med religiøs opplæring i Saudi-Arabia. Gruppen har fått større oppslutning de siste årene som del av en muslimsk radikalisering i landet, og kjemper for å «rense islam». Den muslimske minoriteten i landet har tradisjonelt ikke hatt noen motsetninger med andre grupper i landet. Den økende radikaliseringen de senere årene har dog bidratt til splittelse det muslimske miljøet og øke konflikten til den buddhistiske majoriteten. Særlig fra 2012 har det vært en større anti-muslimsk holdning i landet. I 2018 var det en serie opprør der muslimske forretninger ble ødelagt og flere konfrontasjoner mellom buddhister og muslimer fant sted.

Angrep på religiøse bygg under høytider indikerer imidlertid også en religiøs motivasjon. Det er ingen tradisjon for politisk islam på Sri Lanka, og angrepet på kirker passer heller ikke i de tradisjonelle konfliktlinjene i landet. To dager etter angrepet gikk Sri Lankas myndigheter ut og sa at den foreløpige etterforskningen tyder på at terroraksjonene er hevn for angrepene på to moskéer på New Zealand den 15. mars som kostet 50 mennesker livet.

Lokalt organisert med internasjonal kobling

Det enorme omfanget av aksjonen tyder på at den ikke kun har vært lokalt organisert, men at det trolig er en kobling mellom gjerningsmennene på Sri Lanka og internasjonale terrornettverk. Denne koblingen antas å dekke både planlegging og opplæring. Angrepet likner på terroraksjoner slik vi kjenner fra al-Qaida og IS, og to dager etter angrepet kom IS med en kunngjøring der de hevder å stå bak angrepet, men de la ikke frem noen bevis for påstanden. Det er ikke tidligere kjent at IS har vært aktive på Sri Lanka, eller at de har hatt noen tilknytning til lokale islamistgrupper.

Det ble innført unntakstilstand i landet, og militæret fikk utvidede fullmakter for å forhindre nye militante angrep. Dette innebar at alle mistenkte kunne arresteres uten noen rettskjennelse eller formell grunn. Det ble også innført portforbud i to døgn. Ved terrorangrep ellers i verden har ofte telenettet blitt stengt for å forhindre at terrorister på frifot skal kunne kommunisere med hverandre. På Sri Lanka blokkerte myndighetene også tilgangen til flere sosiale medier, som Facebook, Whatsapp, Instagram, Youtube, Snapchat og Viber. Dette var for å unngå at uriktige opplysninger og rykter skulle spres. Årsaken var frykten for at rykter kunne fremprovosere spenninger mellom folkegruppene i landet og etnisk motiverte angrep.

Ikke prioritert antiterror

Borgerkrigen på Sri Lanka endte i 2009 og siden den tid har det vært svært mye fokus på å hindre at en ny krig bryter ut. Dermed har antiterror ikke blitt prioritert. Dette kan forklare hvordan et så stort terrorangrep ikke ble avslørt på forhånd.

Landets øverste politisjef varslet om at utenlandsk etterretning hadde meldt at National Thowheed Jamath planla selvmordsangrep mot viktige kirker og den indiske ambassaden i Colombo ti dager før angrepene. Årsaken til at det ikke ble fulgt opp, skal ha vært maktkampen mellom daværende den presidenten og statsministeren. Varselet om de planlagte terrorhandlingene skal derfor ikke ha blitt delt med relevante personer. Dermed får myndighetene mye av skylden for angrepene fordi det tolkes som et bevis på at myndighetene ikke har kontroll. Dette kan lett bidra til økt uro og splittelse i befolkningen slik man har sett eksempler på i for eksempel Egypt og Tunisia.

Les mer om Sri Lankas historie og politiske situasjon her.

Publisert: 24. april 2019
Oppdatert: 15. september 2020

Print Friendly, PDF & Email