Terrorangrep i Europa på 2000-tallet

De siste 20 årene har det blitt utført en rekke terrorangrep på europeisk jord, med ulik motivasjon og metoder. Hva forteller de dødeligste terrorangrepene på 2000-tallet oss om terrorisme i Europa?

Av Malini Breivega

Europa er en av verdensdelene hvor færrest mennesker blir drept av terrorisme. I 2018 sto Europa, Nord-Amerika og Oseania for til sammen 2 % av alle terrorrelaterte dødsfall – en prosentandel som har holdt seg relativt stabil. Til tross for dette anses terrorisme som en av de største sikkerhetstruslene i Europa.

Det europeiske kontinentet har blitt rammet av en rekke terrorangrep. Bare i EU-land har over 753 mennesker blitt drept som følge av terrorisme de siste 20 årene. Mens venstreekstremisme og nasjonalistiske separatistgrupper tidligere har preget det europeiske trusselbilder, er det særlig islamistisk ekstremisme og høyreekstremisme som preger Europa på 2000-tallet.

Fra år 2000 har islamistiske ekstremisme utgjort den desidert største terrortrusselen. Dette gjelder særlig for Vest-Europa, og skyldes blant annet situasjonen i Midtøsten, reaksjonene på vestlige lands deltagelse i Krigen mot terror. Internasjonal islamistisk terrorisme kom for alvor på dagsordenen i Vesten i 2001, da USA ble utsatt for en rekke koordinerte terroranslag av den islamistiske terrororganisasjonen al-Qaida. Angrepet utløste både NATOs artikkel 5, og to påfølgende kriger, henholdsvis i Afghanistan og Irak. Dette trakk flere av USAs europeiske allierte inn i kampen mot islamistisk terrorisme. Senere på 2000-tallet økte også trusselen fra islamistisk ekstremisme som følge av fremveksten av terrorgruppene og Den islamske stat (IS).

Til sammenligning har høyreekstrem terrorisme frem til 2016 vært en marginal trussel, og primært utgjort en sikkerhetstrussel i noen bestemte land og regioner. I dag ser man imidlertid et regionalt skifte i trusselbildet, ettersom trusselen fra høyreekstreme aktører øker.

De siste 20 årene har de fem dødeligste og mest omfattende terrorangrepene funnet sted i Spania, Frankrike, Storbritannia og Norge.

Togbombene i Madrid 2004

I løpet av 2000-tallet vokste det frem mange ekstreme islamistiske nettverk i Europa, og terrorfaren økte. Flere av disse var lojale til al-Qaida, og etterforskning viser at nettverkene hadde hundretalls av planer for terrorangrep på europeisk jord. Frem til 2004 hadde imidlertid disse ekstreme nettverkene ikke utført noen konkrete angrep.

Lys satt ned til minne om ofrene etter terrorangrepet i Madrid, 2004.
Foto: Orgullomoore/Wikimedia Commons (CC BY-SA 3.0)

Dette endret seg den 11. mars 2004 da Madrid ble utsatt for 2000-tallets dødeligste terrorangrep i Europa. I morgentimene denne dagen ble Spanias hovedstad rystet av koordinerte bombekslopsjoner på fire pendlertog. 191 mennesker ble drept og over 1800 ble skadet. Basert på etterforskningen og den påfølgende rettsaken ble angrepet utført av ekstreme islamister. Disse skal høyst sannsynlig ha hatt tilknytning til al-Qaida. Flere, inkludert myndighetene, trodde først det var separatistgruppen ETA som sto bak angrepet. Senere etterforskning og den påfølgende rettsaken viste imidlertid at angrepet ble utført av ekstreme islamister. Ifølge spanske myndigheter var angrepet styrt av en al-Qaida-terrorcelle, men det er ikke bevis på at noen direkte tilknyttet terrororganisasjonen skal ha deltatt i angrepet.

Den økende terrorfaren som lenge var blitt proklamert var nå en realitet i Europa. Det samme var trusselen fra islamistisk terrorisme, og ringvirkningene av europeisk deltagelse i den såkalte «Krigen mot terror» i Irak og Afghanistan. Madrid-angrepet var er det dødeligste i Spanias historie, og det dødeligste i Europa side Lockerbie-angrepet i 1988. Dessverre var ikke angrepet i Madrid det siste islamistiske terroranslaget i Europa.

London 2005

Det skulle kun gå litt over et år før Europa igjen ble rystet av et større terrorangrep. Den 7. juli 2005 ble Londons kollektivtransport scenen for det femte dødeligste angrepet på 2000-tallet. Fire selvmordsbombere med eksplosiver i ryggsekker, angrep tre undergrunnsstasjoner og en buss i London sentrum. Til sammen døde 52 personer og mer enn 700 ble skadet. Angrepet var det dødeligste i Storbritannia siden Lockerbie i 1988. Terrorgruppen al-Qaida påtok seg ansvaret for angrepet, men i den offisielle rapporten fra Det britiske parlamentet ble det aldri fastsatt at al-Qaida sto bak. Den samme konklusjonen ble lagt frem i etterforskningen, ettersom det ikke kunne bevises at terrororganisasjonen sto bak.

London etter terrorangrepene i 2005. Foto: Francis Tyers/Wikimedia Commons (CC BY-SA 3.0)

Terrorangrepene i Oslo og på Utøya, 2011

Frem til 2011 var høyreekstrem vold og terrorisme en marginal utfordring sammenlignet med islamistisk terrorisme. Med unntak av noen europeiske stater, som Sverige og Tyskland, hadde høyreekstreme angrep kun kommet til utrykk i forbindelse med en rekke mindre nynazistiske angrep på 80- og 90-tallet. I Norge hadde miljøene vært små, og nærmest gått under jorden etter det rasistisk motiverte Holmliadrapet i 2001 hvor en 15 år gammel gutt drept på åpen gate av nynazister.

Men høyreekstrem terrorisme skulle vise seg å prege Norge. Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av to terrorangrep: et bombeangrep i regjeringskvartalet og et massedrap mot AUFs sommerleir på Utøya. Til sammen ble 77 mennesker drept og langt flere såret. Angrepet ble utført av en høyreekstrem soloterrorist, og var det dødeligste terrorangrepet i Norge siden Den andre verdenskrig. Angrepet er også det dødeligste høyreekstreme angrepet i Europa på 2000-tallet, og det fjerde dødeligste terrorangrepet i Europa de siste 20 årene.

Terrorgruppen IS treffer Europa

I årene etter terrorangrepet i Madrid hadde de store islamistisk motiverte terrorangrepene vært fraværende. Lederen for al-Qaida, Osama bin Laden, ble drept av amerikanske spesialstyrker i Pakistan i 2011. Den beryktede terrororganisasjon hadde mistet mye av sitt forfeste både i Midtøsten og i Europa. Men en ny, barbarisk, ekstrem islamistisk gruppe skulle nå innta rollen som verdens dødeligste terrorgruppe.

Utviklingen i Irak og borgerkrigen i Syria hadde gitt spillerom for terrorgruppen IS, som også skulle også påvirke det europeiske sikkerhetsbildet. Gruppen ga motivasjon til angrep i Europa, og skaffet seg raskt europeiske sympatisører. Hundrevis av europeere dro som fremmedkrigere til Syria for å tilslutte seg IS sin kamp om et eget kalifat. Andre sympatisører forble i Europa, og generelt så man en økning i trusselen fra islamistisk ekstremisme.

Statsminister Jens Stoltenberg ser på skadene ved Regjeringskvartalet etter terrorangrepet i Oslo 22. juli 2011. Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret

Terrorbølgen i Frankrike 2015 – 2016

I januar 2015 ble det franske satiremagasinet Charlie Hebdo utsatt for et rystende terrorangrep. Mens redaksjonen holdt sitt ukentlige møte stormet to maskerte menn redaksjonslokalet. Tolv personer ble drept, og angrepet var på dette tidspunktet det dødeligste i Frankrike på 50 år. Terroristene var islamistiske ekstremisme, og til tross for en omfattende etterforskning og mange spekulasjoner er det aldri blitt bekreftet at angrepet ble begått på vegne av en terrororganisasjon. Motivasjonen for angrepet skal ha vært Charlie Hebdos publisering av tolv omstridte karikaturer av profeten Muhammed. Ifølge islamsk lære skal ikke profeten avbildes, og magasinets publiseringer ble starten på en betent karikaturstrid.

Men 2015 skulle vise seg å være et spesielt mørkt år i fransk historie. På kvelden den 13. november 2015 ble Paris rammet av flere koordinerte terrorangrep. I løpet av tre timer ble seks forskjellige lokasjoner, både i og utenfor hovedstaden, angrepet av terrorister. 130 mennesker ble drept og 351 såret. Terrorgruppen IS påtok seg ansvaret, og franske myndigheter bekreftet at de sto bak. Angrepet er pr. i dag det nest dødeligste i Europa på 2000-tallet, og det dødeligste terrorangrepet i fransk historie.

Frankrike skjerpet terrorberedskapen etter angrepet på Charlie Hebdo. Foto: Mighty.Germany/Wikimedia Commons (CC-BY-SA-4.0)

Åtte måneder senere skulle Frankrike igjen bli rammet av islamistisk terrorisme. Og denne gangen traff det på en av nasjonens helligste dager: Bastilledagen, Frankrikes nasjonaldag. Den 14. juli 2016, en dag som blir markert med militærparader og fyrverkeri, kjørte en lastebil inn i folkemassene på Promenade des Anglais i Nice. 86 mennesker ble drept, herunder flere barn, og 458 mennesker ble skadet. President Francois Holland proklamerte at det var islamistisk ekstremisme, og terrorgruppen IS tok på seg ansvaret. Ifølge terrorgruppen hadde gjerningspersonen «besvart sitt kall til å angripe innbyggerne av nasjoner som kjemper mot Den islamske stat». Dagen etter angrepet svarte den franske presidenten med å intensivere den franske militære motstanden mot IS i Syria og Irak.

Dagens situasjon

Terrorangrepet mot Norge ble i første omgang ansett som et unntak fra trenden med islamistisk terrorisme i Europa. Men de siste fem årene har trusselbildet endret seg. Faren for høyreekstrem terrorisme er økende i Europa, og flere europeiske stater har nå sidestilt trusselen fra ekstreme islamister og høyreekstreme. Dette skyldes styrket organisering, radikalisering over internett og dødelige angrep i vestlige stater som blant annet Norge (Bærum), Tyskland (Halle), New Zealand (Christchurch), samt en rekke angrep i USA.

Samtidig ser man at trusselen fra ekstreme islamister er mindre enn for fem år siden. Dette skyldes i hovedsak at terrorgruppen IS er blitt nedkjempet i Irak og Syria, og styrkede kontraterrortiltak i flere europeiske land. Mange terrorangrep blir i dag avverget, og i flere av de tidligere rammede landene er terrorberedskapen en helt annen enn tidligere. Ser man på statistikk for terrorangrep i Vest-Europa, var det langt flere terrorangrep og antall drepte på 70- og 80-tallet enn i dag.

Terrorisme i Vest-Europa fra 1970 – 2018. Mørkeblå linje er antall angrep. Lyseblå søyler er antall drepte. Foto: DataGraver. Kilde: Global Terrorism Database (GTD).

Dette betyr imidlertid ikke at terrorisme ikke utgjør en sikkerhetstrussel i dagens Europa. Senest nå i høst ble Frankrike rammet av islamistisk terrorisme, og her i Norge er beredskapsnivået hevet. Statistikken viser også at selv om det er færre angrep og færre totalt antall drepte, så er dagens angrep mer dødelige. Terrorisme utgjør derfor en reell sikkerhetstrussel i hele Europa, og vil etter alt å dømme fortsette å gjøre det de neste 20 årene.

Publisert 3. desember 2020
Print Friendly, PDF & Email