Tegn til fred i Afghanistan?

Krigen i Afghanistan er nå inne i sitt 19. år. Den 29. februar 2020 undertegnet imidlertid USA og Taliban en avtale som innebærer at 2020 kan bli året det endelig blir fred i Afghanistan.

Av Hannah Raake

Afghanistan sett fra et amerikansk transporthelikopter. Foto: Spc. Ken Scar/U.S. Army.

Bakgrunn for konflikten

Bildet viser World Trade Towers i New York som var et av tre mål for terrorangrepet mot USA 11. September 2001. Foto: Robert J. Fisch.

Til tross for at Afghanistan har vært i krig i mer enn 40 år, kan dagens situasjon i hovedsak spores tilbake til den 7. oktober 2001. Da startet USA sin militære kampanje i Afghanistan med mål om å ramme al-Qaida og Taliban. Bakgrunnen for kampanjen var terrorangrepet mot USA den 11. september 2001, som ble utført av al-Qaida. Terrorangrepet var det mest omfattende som noensinne hadde funnet sted på amerikansk jord, og tok livet av nesten 3000 mennesker. Taliban, en islamsk fundamentalistisk gruppering som på det tidspunktet kontrollerte det meste av Afghanistan, ble ansett som medansvarlig for terrorangrepet, fordi de hadde latt al-Qaida ha sin operasjonsbase i Afghanistan siden 1996.

Med hjelp fra USA klarte lokale grupperinger å nedkjempe Talibans posisjoner. Taliban-regimet ble raskt fjernet fra makten, men både Talibans og al-Qaidas ledelse rakk å flykte fra hovedstaden Kabul. Med støtte fra USA satte de nye styresmaktene i gang prosessen med å gjenoppbygge politiske og administrative strukturer. Samtidig startet Taliban et opprør mot styresmaktene og deres internasjonalt allierte.

FNs Sikkerhetsråd vedtok i desember 2001 opprettelsen av ISAF, en NATO-ledet internasjonal militærstyrke, for å støtte den nye afghanske regjeringen med å skape sikkerhet i landet. Norge deltok i ISAF-styrken fra tidlig 2002 til operasjonen ble avsluttet ved utgangen av 2014. Det norske bidraget endret seg i takt med utviklingen av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, oppbyggingen av styrken, og endringer i operasjonskonseptet og operasjonsområdet. Fra 2005 til 2013 hadde Norge et særlig ansvar for sikkerhetssituasjonen i den nordvestlige Faryab-provinsen.

Taliban gjennomførte i denne perioden en rekke angrep på offentlige bygg, bilkonvoier, afghanske og internasjonale sikkerhetsstyrker, FN-kontorer og ambassader. Selvmordsangrep ble også brukt i økende grad. Over 3,000 utenlandske soldater ble drept i Afghanistan fra 2001-2014, hvorav ti norske, og mer enn 26,000 sivile og 13,000 afghanske sikkerhetsstyrker har blitt drept i samme periode.

 

Situasjonen de siste ti årene

I 2014 ble NATO og regjeringen i Kabul enige om at de fleste utenlandske styrker skulle trekkes ut av landet, etter at sikkerhetsansvaret gradvis var blitt overført til afghanske styrker. I desember 2014 avsluttet NATO sine kampoperasjoner i Afghanistan, og med det var krigen formelt over. Likevel utspiller krigen i Afghanistan seg i høyeste grad den dag i dag. De stridende partene er primært den vestlig-støttede afghanske regjeringen i Kabul på den ene siden, og opprørsgrupper med Taliban i spissen på den andre. Både Taliban og terrororganisasjonen IS har trappet opp angrepene mot både militære og sivile mål de siste par årene.

2018 var året der flest mistet livet i Afghanistan siden 2001. I løpet av de første seks månedene av 2018 ble 3,400 sivile skadet og nesten 1,700 mistet livet. I følge FN-operasjonen UNAMA – en midlertidig operasjon som skal bistå Afghanistan på sivile områder – går den væpnede konflikten særlig hardt utover den sivile befolkningen. Særlig bruken av selvmordsbomber fører til stor skade. I forbindelse med valget til ny nasjonalforsamling i oktober 2018, økte volden i landet betraktelig. Taliban oppfordret til boikott av valget som hadde blitt utsatt i flere omganger siden 2015, og truet med angrep og stengte veier. På valgdagen ble det registrert nærmere 200 angrep, flere mot valglokaler, og minst 38 mennesker mistet livet og over 100 ble såret.

Norske spesialsoldater fungerer som mentorer for den afghanske sikkerhetsstyrken i Kabul, Afghanistan. Foto: Thorbjørn Kjosvold/Forsvaret.

Da den NATO-ledede stabiliseringsoperasjonen ISAF ble avsluttet ved utgangen av 2014, ble det opprettet en ny og mindre NATO-operasjon kalt Resolute Support Mission. Denne operasjonen har i oppdrag å bistå afghanske myndigheter med rådgivning og opplæring av afghanske sikkerhetsstyrker. Norge har bidratt i dette oppdraget siden starten i 2015, først og fremst med spesialsoldater som trener og gir råd til den afghanske spesialpolitistyrken. Norge har også bidratt med stabsoffiserer og et sanitetselement. I 2019 består det norske bidraget til Resolute Support Mission av omlag 60 personer.

Håp om fred?

Etter mer enn 18 år med krig, er det flere som øyner et håp om fred i Afghanistan i 2020. Slik konflikten er i dag, påpeker de fleste analytikere at fred avhenger av forhandlinger med Taliban, fordi gruppen har betydelig innflytelse i landet og leder opprøret mot myndighetene.

I løpet av høsten 2018 og januar 2019 møttes USA og Taliban til samtaler tre ganger, først i Qatar og Kabul høsten 2018, så igjen i Qatar i slutten av januar 2019. I følge USAs spesialutsending til Afghanistan har man gjennom disse samtalene blitt enige om hovedelementene i en avtale der Taliban lover at internasjonale terroristgrupper ikke får etablere seg på afghansk territorium, og USA trekker sine styrker ut av landet.

Litt over en uke etter at de siste samtalene mellom USA og Taliban ble avsluttet, møttes innflytelsesrike afghanske opposisjonspolitikere og Taliban-ledere til fredssamtaler i Moskva den 5.-6. februar 2019. Den demokratisk valgte regjeringen i Kabul og President Ashraf Ghani er foreløpig satt på sidelinjen, ettersom Taliban har avslått å snakke med den afghanske regjeringen, som de anser som en «amerikansk marionett» på grunn av den politiske og militære støtten myndighetene får fra USA. Til tross for at møtene ble omtalt som svært produktive, var det vanskelig å se for seg fred i landet om ikke regjeringen og presidenten ble inkludert i samtalene. Håpet var at dersom USA og Taliban ble enige om en avtale for amerikansk uttrekning, ville Taliban inngå samtaler med myndighetene.

Samtidig som fredssamtalene pågår, vurderer Den internasjonale straffedomstolen (ICC) å åpne en formell etterforskning av krigsforbrytelser begått i Afghanistan av Taliban, afghanske sikkerhetsstyrker, samt det amerikanske militæret og CIA-agenter. ICC ble opprettet i 2002 og arbeider på premisset om at rettferdighet er en essensiell komponent av varig fred. For Afghanistan vil domstolen kunne ha en positiv innvirkning, fordi det vil gjøre slutt på den utbredte straffefriheten i landet og kanskje styrke mulighetene for en varig og stabil fred. Dersom de stridende partene innser at de vil kunne holdes ansvarlig for sine handlinger, vil det kunne ha en avskrekkende effekt på deres bruk av vold. I tillegg er det viktig å straffeforfølge forbrytere for å gjenoppbygge tillit mellom ulike grupper i samfunnet, og mellom befolkningen og myndighetene, hvis landet skal kunne etablere en varig fred. Kritikere mener likevel at ICC etterforskningen vil kunne sinke fredsprosessen, fordi Taliban vil nøle med å skrive under en fredsavtale dersom de står overfor muligheten til å bli rettsforfulgt av ICC.

Lederen for UNAMA, Tadamichi Yamamoto, sa til FNs sikkerhetsråd i desember 2018 at utsiktene for fred i Afghanistan var mer reelle enn noen gang før. At USA og Taliban kommer til enighet om en avtale for USAs uttrekning av landet virket innen rekkevidde. I september 2019 var det planlagt at USA, med President Donald Trump i spissen, og utsendinger fra Taliban skulle møtes til hemmelige møter på Camp David. Trump valgte å avlyse forhandlingsmøtet som følge av et Taliban-angrep i Kabul hvor 12 personer, inkludert en amerikansk soldat, ble drept. Taliban kritiserte avlysningen og hevdet at dette først og fremst ville ramme USA mest.

Fredsavtale mellom USA og Taliban

Den 12. februar 2020 annonserte Afghanistans president Ashraf Ghani at det var fremgang i USAs fredssamtaler med Taliban. Kort tid senere annonserte USAs utenriksminister Mike Pompeo at USA hadde kommet frem til en avtale med Taliban som innebar en signifikant nedtrapping av volden i Afghanistan.

Ved midnatt lokal tid den 22. februar 2020 trådde avtalen mellom USA og Taliban, som innebar å redusere voldsbruken i Afghanistan i syv dager, i kraft. Dersom avtalen ble opprettholdt av begge parter så skulle en ny avtale signeres i slutten av februar. Uken forløp uten store voldshendelser, og den 29. februar undertegnet USA og Taliban en avtale som innebærer at USA og de øvrige NATO-landene skal trekke alle sine styrker ut av Afghanistan i løpet av de neste 14 månedene. Planen er at de første soldatene skal trekkes ut i løpet av 135 dager i første omgang, før de resterende også blir trukket ut. Det vil si at USA på kort tid vil redusere sine styrker i Afghanistan fra 12,000 til 8600 soldater. Da er det først og fremst spesialoperatører og etterretningspersonell som blir værende. NATO sine styrker på 16,000 soldater vil også reduseres betraktelig i løpet av de neste månedene.Til gjengjeld skal Taliban stanse sine aksjoner og hindre at al-Qaida etablerer seg i Afghanistan igjen. Taliban skal også kutte all kontakt med andre terrornettverk. Partene skal også løslate til sammen 6000 fanger hvorav Taliban skal løslate 1000 fanger, mens USA og afghanske myndigheter skal løslate 5000. Både USA og Taliban mener denne avtalen vil kunne skape varig fred, og noe som kan bli slutten på over 18 år med amerikansk krigføring i Afghanistan.

Til tross for at en fredsavtale mellom USA og Taliban er et langt skritt mot fred, er det likevel flere utfordringer som melder seg. Forholdet mellom Taliban og de afghanske myndighetene er svært anstrengt, og Afghanistans president Ashraf Ghani har antydet at han ikke vil løslate tusenvis av Taliban-fanger slik det ble enighet om i avtalen. I tillegg hersker det også stor usikkerhet om hva Taliban vil gjøre når USA trekker seg ut: Vil gruppen utnytte en svekket regjering til å starte nye runder med kamper eller vil de endelig inngå fredssamtaler med myndighetene og få en slutt på den mer enn 18 år lange krigen?

I følge flere internasjonale nyhetsbyråer skal representanter fra Taliban og de afghanske myndighetene møtes til samtaler i Oslo den 10. mars 2020 for å diskutere veien fremover. Dermed gjenstår det å se om disse samtalene kan bidra til å forbedre det allerede svært anstrengte forholdet mellom de to afghanske partene, samt bidra til fred i Afghanistan.

 

Publisert: 27. februar 2019
Oppdatert: 9. mars 2020

Print Friendly, PDF & Email