Tegn til fred i Afghanistan?

Krigen i Afghanistan er nå inne i sitt 18. år, og situasjonen på bakken viser ingen tegn til forbedring. For sivilbefolkningen i store deler av landet preges hverdagen av vold og terror. Likevel finnes det håp om fred i kaoset etter at Taliban har deltatt i fredssamtaler med både USA og afghanske toppolitikere. Vil 2019 bli året det endelig blir fred i Afghanistan?

Av Hannah Raake

Afghanistan sett fra et amerikansk transporthelikopter. Foto: Spc. Ken Scar/U.S. Army.

Bakgrunn for konflikten

Til tross for at Afghanistan har vært i krig i mer enn 40 år, kan dagens situasjon i hovedsak spores tilbake til den 7. oktober 2001. Da startet USA sin militære kampanje i Afghanistan med mål om å ramme al-Qaida og Taliban. Bakgrunnen for kampanjen

Bildet viser World Trade Towers i New York som var et av tre mål for terrorangrepet mot USA 11. September 2001. Foto: Robert J. Fisch.

var terrorangrepet mot USA den 11. september 2001, som ble utført av al-Qaida. Terrorangrep var det mest omfattende som noensinne hadde funnet sted på amerikansk jord, og tok livet av nesten 3000 mennesker. Taliban, en islamsk fundamentalistisk gruppering som på det tidspunktet kontrollerte det meste av Afghanistan, ble ansett som medansvarlig for terrorangrepet, fordi de hadde latt al-Qaida ha sin operasjonsbase i Afghanistan siden 1996.

Med hjelp fra USA klarte lokale grupperinger å nedkjempe Talibans posisjoner. Taliban-regimet ble raskt fjernet fra makten, men både Talibans og al-Qaidas ledelse rakk å flykte fra hovedstaden Kabul. Med støtte fra USA satte de nye styresmaktene i gang prosessen med å gjenoppbygge politiske og administrative strukturer. Samtidig startet Taliban et opprør mot styresmaktene og deres internasjonalt allierte.

FNs Sikkerhetsråd vedtok i desember 2001 opprettelsen av ISAF, en NATO-ledet internasjonal militærstyrke, for å støtte den nye afghanske regjeringen med å skape sikkerhet i landet. Norge deltok i ISAF-styrken fra tidlig 2002 til operasjonen ble avsluttet ved utgangen av 2014. Det norske bidraget endret seg i takt med utviklingen av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, oppbyggingen av styrken, og endringer i operasjonskonseptet og operasjonsområdet. Fra 2005 til 2013 hadde Norge et særlig ansvar for sikkerhetssituasjonen i den nordvestlige Faryab-provinsen.

Taliban gjennomførte i denne perioden en rekke angrep på offentlige bygg, bilkonvoier, afghanske og internasjonale sikkerhetsstyrker, FN-kontorer og ambassader. Selvmordsangrep ble også brukt i økende grad. Over 3,000 utenlandske soldater ble drept i Afghanistan fra 2001-2014, hvorav ti norske, og mer enn 26,000 sivile og 13,000 afghanske sikkerhetsstyrker har blitt drept i samme periode.

Situasjonen i dag

I 2014 ble NATO og regjeringen i Kabul enige om at de fleste utenlandske styrker skulle trekkes ut av landet, etter at sikkerhetsansvaret gradvis var blitt overført til afghanske styrker. I desember 2014 avsluttet NATO sine kampoperasjoner i Afghanistan, og med det var krigen formelt over. Likevel utspiller krigen i Afghanistan seg i høyeste grad den dag i dag. De stridende partene er primært den vestlig-støttede afghanske regjeringen i Kabul på den ene siden, og opprørsgrupper med Taliban i spissen på den andre. Både Taliban og terrororganisasjonen IS har trappet opp angrepene mot både militære og sivile mål de siste par årene.

2018 var året der flest mistet livet i Afghanistan siden 2001. I løpet av de første seks månedene av 2018 ble 3,400 sivile skadet og nesten 1,700 mistet livet. I følge FN-operasjonen UNAMA – en midlertidig operasjon som skal bistå Afghanistan på sivile områder – går den væpnede konflikten særlig hardt utover den sivile befolkningen. Særlig bruken av selvmordsbomber fører til stor skade. I forbindelse med valget til ny nasjonalforsamling i oktober 2018, økte volden i landet betraktelig. Taliban oppfordret til boikott av valget som hadde blitt utsatt i flere omganger siden 2015, og truet med angrep og stengte veier. På valgdagen ble det registrert nærmere 200 angrep, flere mot valglokaler, og minst 38 mennesker mistet livet og over 100 ble såret.

Norske spesialsoldater fungerer som mentorer for den afghanske sikkerhetsstyrken i Kabul, Afghanistan. Foto: Thorbjørn Kjosvold/Forsvaret.

Da den NATO-ledede stabiliseringsoperasjonen ISAF ble avsluttet ved utgangen av 2014, ble det opprettet en ny og mindre NATO-operasjon kalt Resolute Support Mission. Denne operasjonen har i oppdrag å bistå afghanske myndigheter med rådgivning og opplæring av afghanske sikkerhetsstyrker. Norge har bidratt i dette oppdraget siden starten i 2015, først og fremst med spesialsoldater som trener og gir råd til den afghanske spesialpolitistyrken. Norge har også bidratt med stabsoffiserer og et sanitetselement. I 2019 består det norske bidraget til Resolute Support Mission av omlag 60 personer.

Håp om fred?

Etter mer enn 17 år med krig, er det flere som øyner et håp om fred i Afghanistan i 2019. Slik konflikten er i dag, påpeker de fleste analytikere at fred avhenger av forhandlinger med Taliban, fordi gruppen har betydelig innflytelse i landet og leder opprøret mot myndighetene. Tre ganger de siste fire månedene har USA møtt Taliban til samtaler, først i Qatar og Kabul høsten 2018, så igjen i Qatar i slutten av januar 2019. I følge USAs spesialutsending til Afghanistan har man gjennom disse samtalene blitt enige om hovedelementene i en avtale der Taliban lover at internasjonale terroristgrupper ikke får etablere seg på afghansk territorium, og USA trekker sine styrker ut av landet.

Litt over en uke etter at de siste samtalene mellom USA og Taliban ble avsluttet, møttes innflytelsesrike afghanske opposisjonspolitikere og Taliban-ledere til fredssamtaler i Moskva. Den demokratisk valgte regjeringen i Kabul og President Ashraf Ghani er foreløpig satt på sidelinjen, ettersom Taliban har avslått å snakke med den afghanske regjeringen, som de anser som en "amerikansk marionett" på grunn av den politiske og militære støtten myndighetene får fra USA. Til tross for at møtene blir omtalt som svært produktive, er det vanskelig å se for seg fred i landet om ikke regjeringen og presidenten blir inkludert i samtalene. Håpet er at dersom USA og Taliban blir enige om en avtale for amerikansk uttrekning, vil Taliban inngå samtaler med myndighetene.

Samtidig som fredssamtalene pågår, vurderer Den internasjonale straffedomstolen (ICC) å åpne en formell etterforskning av krigsforbrytelser begått i Afghanistan av Taliban, afghanske sikkerhetsstyrker, samt det amerikanske militæret og CIA-agenter. ICC ble opprettet i 2002 og arbeider på premisset om at rettferdighet er en essensiell komponent av varig fred. For Afghanistan vil domstolen kunne ha en positiv innvirkning, fordi det vil gjøre slutt på den utbredte straffefriheten i landet og kanskje styrke mulighetene for en varig og stabil fred. Dersom de stridende partene innser at de vil kunne holdes ansvarlig for sine handlinger, vil det kunne ha en avskrekkende effekt på deres bruk av vold. I tillegg er det viktig å straffeforfølge forbrytere for å gjenoppbygge tillit mellom ulike grupper i samfunnet, og mellom befolkningen og myndighetene, hvis landet skal kunne etablere en varig fred. Kritikere mener likevel at ICC etterforskningen vil kunne sinke fredsprosessen, fordi Taliban vil nøle med å skrive under en fredsavtale dersom de står overfor muligheten til å bli rettsforfulgt av ICC.

Lederen for UNAMA, Tadamichi Yamamoto, sa til FNs sikkerhetsråd i desember 2018 at utsiktene for fred i Afghanistan er mer reelle enn noen gang før. At USA og Taliban kommer til enighet om en avtale for USAs uttrekning av landet virker innen rekkevidde. Det hersker likevel stor usikkerhet om hva Taliban vil gjøre når USA trekker seg ut: Vil gruppen utnytte en svekket regjering til å starte nye runder med kamper eller vil de endelig inngå fredssamtaler med myndighetene og få en slutt på den mer enn 17 år lange krigen?

Publisert: 27. februar 2019.

Print Friendly, PDF & Email