Store protester mot Algeries president

Etter å ha styrt landet i 20 år, valgte tilslutt Algeries president Abdelaziz Bouteflika å gå av i april 2019. Boutflikas avgang fant sted etter flere måneder med folkeoppstand mot hans kunngjøring om at han skulle stille til gjenvalg for femte gang.

Av Hannah Raake

Foto: Gwenael Piaser

Den 22. februar annonserte Algeries 82-år gamle president, Abdelaziz Bouteflika, at han skulle stille til gjenvalg ved presidentvalget som etter planen skulle finne sted den 18. april 2019. Protestene lot ikke vente på seg. Siden slutten av februar fant massedemonstrasjoner sted over hele landet mot presidenten, og makteliten i landet for øvrig. Demonstrasjonene ble ledet av studenter, men politikere så vel som journalister og advokater står alle sammen i protest mot utbredt korrupsjon, politisk marginalisering og undertrykkelse under det nåværende regimet. Noen av Bouteflikas nære allierte, inkludert elementer i militæret, uttrykte også sympati med demonstrantene som krevde en fullstendig reform av det politiske systemet, i tillegg til kravet om at Bouteflika måtte gå av som president. Bouteflika prøvde å roe ned demonstrasjonene ved å gi løfter om snarlige nyvalg dersom han ble valgt for en femte presidentperiode, men det var ikke nok til å kvele protestene.

Den 11. mars annonserte 1,000 dommere at de ikke ville overvåke valget i april dersom Bouteflika stilte som kandidat. Litt senere uttalte Algeries forsvarssjef at forsvaret og folket hadde samme visjon for Algeries framtid, noe som ble tolket som en sterk indikasjon på at forsvaret stilte seg bak demonstrantenes krav. Samme dag annonserte presidenten at valget ville bli utsatt, og at han ikke lenger ville stille til gjenvalg. Demonstrasjonene mot presidenten fortsatte, og den 2. april annonserte Bouteflika at han går av som president. Hva lå egentlig bak de store demonstrasjonene? Og hvordan ser framtiden ut for Algerie i dag?

Historisk bakgrunn

Både Bouteflika og det styrende partiet Den nasjonale frigjøringsfronten (FLN) har vært sentrale i algerisk politikk siden landet ble uavhengig fra Frankrike i 1962. Den åtte år lange frigjøringskrigen ble ledet av frigjøringshæren ALN, den militære armen til FLN. ALN ble Algeries offisielle forsvar da landet ble selvstendig. Den unge Bouteflika var med i ALN under uavhengighetskrigen, og fikk siden en sentral rolle i politikken. Allerede i en alder av 26 ble han Algeries utenriksminister.

I 1988 ledet unge algeriere et folkeopprør mot myndighetene på bakgrunn av økonomiske nedgangstider. Myndigheten møtte demonstrasjonene med vold og undertrykkelse, og minst 120 mennesker mistet livet. Som følge av demonstrasjonene startet myndighetene en politisk liberalisering som førte til slutten på ettpartisystemet, større mediefrihet og landets første demokratiske valg. Dette ble gjennomført ved lokalvalgene i 1990. Partiet Fronten for islamsk frelse (FIS) vant lokalvalgene i 1990, og i 1992 lå partiet også an til å vinne parlamentsvalget. Da grep hæren, i samarbeid med FLN, inn og gjorde statskupp for å forhindre FIS fra å ta over makten i landet. Dette drev Algerie ut i en ti år lang borgerkrig, der minst 150,000 ble drept.

Bouteflika ble valgt til president i 1999 med hele 74% av stemmene. I forkant av valget kom det flere påstander om at valget var rigget, noe som førte til at flere av utfordrerne trakk seg i protest. I 2009 ble Bouteflika valgt til president for tredje gang, etter at grunnloven var ble endret for å muliggjøre en tredje presidentperiode. Under folkeopprørene som fant sted over hele Midtøsten og Nord-Afrika i 2011 – den såkalte Arabiske vår – klarte Bouteflika med støtte fra militæret å holde på makten ved å love politisk og økonomisk reform.

President Bouteflika avgir sin stemme ved valget i 2012. Foto: Magharebia.

I 2012 viste presidenten tegn til at han skulle gå av, men han stilte likevel til valg igjen i 2014. Samtidig med dette faller oljeprisene, noe som var dramatisk for et oljerikt land som Algerie. Myndighetene ble tvunget til å kutte subsidier, og det ble

dermed vanskeligere å opprettholde sosial ro. For Algeries ungdom har dette førte til en arbeidsledighet på omkring 29%. For et land der rundt 70% er under 30 år har dette fått dramatiske konsekvenser for oppslutningen til regimet. At Bouteflika bestemte seg for å stille til valg for en femte periode var med andre ord kun dråpen som fikk begeret til å renne over etter årevis med korrupsjon, undertrykkelse og politisk- og økonomisk marginalisering.

Nyvalg

Den 2. april, kort tid etter at forsvarssjefen krevde presidentens avskjed, trakk Bouteflika seg som president. Mange av demonstrantene har imidlertid også krevd at hele det politiske systemet som gjorde det mulig å beholde makten så lenge, skal endres. Den tidligere presidenten har lenge vært syk, og etter et slag i 2013 har han knapt vist seg for folket. Trolig har landet i stor grad blitt styrt av en mektig gruppe i Bouteflikas nære krets. Frykten har vært stor for at denne kretsen vil håndplukke en etterfølger, og at lite vil endre seg i praksis med presidentens avgang.

I følge Algeries grunnlov er det lederen i nasjonalforsamlingens overhus som skal fungere som landets øverste leder, og den 8. april bestemte nasjonalforsamlingen at Abdelkader Bensalah skal fungere som midlertidig president i 90 dager mens det organiseres nyvalg. Dette bidro imidlertid ikke til å roe demonstrantene. Bensalah skal sammen med statsminsiter Nouredine Bedoui og lederen av grunnlovsrådet Tayeb Belaiz være de tre som har styrt landet i Bouteflikas sted de siste årene. Demonstrantene krever nå at "de tre B-ene" skal gå av.

Hva nå?

Analytikere påpeker at Algerie har en usikker framtid i vente. Halvparten av Algeries befolkning på over 40 millioner er under 30 år, og det er stor arbeidsledighet i landet. Flere høytstående politikere og medlemmer av Bouteflikas regjering uttrykte støtte for demonstrantene og var med på å presse presidenten ut. De neste par månedene vil vise om demonstrasjonene og presidentens avgang får reelle konsekvenser og endringer eller ikke.

Publisert: 14.03.2019
Oppdatert: 26. april 2019
Print Friendly, PDF & Email