Store protester mot Algeries president

Siden slutten av februar har titusenvis deltatt i masseprotester mot Algeries aldrende president Abdelaziz Bouteflika. Demonstrantene krever at mannen som har styrt landet i 20 år umiddelbart går av som president etter at han i februar annonserte at han skulle stille til gjenvalg for femte gang.

Av Hannah Raake

Foto: Gwenael Piaser

Den 22. februar annonserte Algeries 82-år gamle president, Abdelaziz Bouteflika, at han skulle stille til gjenvalg ved presidentvalget som etter planen skulle finne sted den 18. april 2019. Protestene lot ikke vente på seg. Siden slutten av februar har massedemonstrasjoner mot presidenten, og makteliten i landet for øvrig, funnet sted over store deler av landet. Bouteflika prøvde å roe ned demonstrasjonene ved å gi løfter om snarlige nyvalg dersom han ble valgt for en femte presidentperiode, men det var ikke nok til å kvele protestene.

Presset på presidenten økte mandag 11. mars da 1,000 dommere annonserte at de ikke ville overvåke valget i april dersom Bouteflika stilte som kandidat. Litt senere uttalte Algeries forsvarssjef at forsvaret og folket hadde samme visjon for Algeries framtid, noe som ble tolket som en sterk indikasjon på at forsvaret stilte seg bak demonstrantenes krav. Samme dag annonserte presidenten at valget er blitt utsatt, og at han ikke lenger vil stille til gjenvalg. Hvorfor har da demonstrasjonene fortsatt?

Årsaken til demonstrasjonene

Demonstrasjonene ledes av studenter, men politikere så vel som journalister og advokater står alle sammen i protest mot utbredt korrupsjon, politisk marginalisering og undertrykkelse under det nåværende regimet. Noen av Bouteflikas nære allierte, inkludert elementer i militæret, har også uttrykt sympati med demonstrantene som krever en fullstendig reform av det politiske systemet, i tillegg til kravet om at Bouteflika må gå av som president.

Bouteflika har vært en nærmest usynlig leder siden han i 2013 fikk et hjerneslag, og kritikere frykter at han brukes som en marionett av fraksjoner i den militære og sivile ledelsen. At presidenten annonserte at han ikke lenger vil stille til gjenvalg har ikke roet ned demonstrantene, ettersom det ikke har blitt gitt noen indikasjon på at Bouteflika vil gå av før valget som nå har blitt utsatt på ubestemt tid.

Historisk bakgrunn

Både Bouteflika og det styrende partiet Den nasjonale frigjøringsfronten (FLN) har vært sentrale i algerisk politikk siden landet ble uavhengig fra Frankrike i 1962. Den åtte år lange frigjøringskrigen ble ledet av frigjøringshæren ALN, den militære armen til FLN. ALN ble Algeries offisielle forsvar da landet ble selvstendig. Den unge Bouteflika var med i ALN under uavhengighetskrigen, og fikk siden en sentral rolle i politikken. Allerede i en alder av 26 ble han Algeries utenriksminister.

I 1988 ledet unge algeriere et folkeopprør mot myndighetene på bakgrunn av økonomiske nedgangstider. Myndigheten møtte demonstrasjonene med vold og undertrykkelse, og minst 120 mennesker mistet livet. Som følge av demonstrasjonene startet myndighetene en politisk liberalisering som førte til slutten på ettpartisystemet, større mediefrihet og landets første demokratiske valg. Dette ble gjennomført ved lokalvalgene i 1990. Partiet Fronten for islamsk frelse (FIS) vant lokalvalgene i 1990, og i 1992 lå partiet også an til å vinne parlamentsvalget. Da grep hæren, i samarbeid med FLN, inn og gjorde statskupp for å forhindre FIS fra å ta over makten i landet. Dette drev Algerie ut i en ti år lang borgerkrig, der minst 150,000 ble drept.

Bouteflika ble valgt til president i 1999 med hele 74% av stemmene. I forkant av valget kom det flere påstander om at valget var rigget, noe som førte til at flere av utfordrerne trakk seg i protest. I 2009 ble Bouteflika valgt til president for tredje gang, etter at grunnloven var ble endret for å muliggjøre en tredje presidentperiode. Under folkeopprørene som fant sted over hele Midtøsten og Nord-Afrika i 2011 – den såkalte Arabiske vår – klarte Bouteflika med støtte fra militæret å holde på makten ved å love politisk og økonomisk reform.

President Bouteflika avgir sin stemme ved valget i 2012. Foto: Magharebia.

I 2012 viste presidenten tegn til at han skulle gå av, men han stilte likevel til valg igjen i 2014. Samtidig med dette faller oljeprisene, noe som var dramatisk for et oljerikt land som Algerie. Myndighetene ble tvunget til å kutte subsidier, og det ble

dermed vanskeligere å opprettholde sosial ro. For Algeries ungdom har dette førte til en arbeidsledighet på omkring 29%. For et land der rundt 70% er under 30 år har dette fått dramatiske konsekvenser for oppslutningen til regimet. At Bouteflika bestemte seg for å stille til valg for en femte periode var med andre ord kun dråpen som fikk begeret til å renne over etter årevis med korrupsjon, undertrykkelse og politisk- og økonomisk marginalisering.

Hva nå?

Analytikere påpeker at Algerie har en usikker framtid i vente. At flere av Bouteflikas støttespillere nå uttrykker støtte for demonstrantene vitner om sprekker i maktelitens samarbeid, men verken opposisjonen eller den styrende koalisjonen har fremmet alternative kandidater til presidentembetet. Myndighetene har tatt initiativ til dialog mellom de forskjellige sivile og politiske partene for å diskutere landets politiske framtid, men opposisjonen er skeptisk. Demonstrantene har på sin side avtalt nye demonstrasjoner.

Publisert: 14.03.2019