Store demonstrasjoner i Russland

Da den fengslede opposisjonslederen Aleksej Navalnyj oppfordret til demonstrasjoner mot den sittende presidenten svarte det russiske folk. Det gjorde også det russiske politiet.

Av Malini Breivega

Demonstrasjonene i helgen er ikke de første i Russland. Her fra demonstrasjonene i 2011, da flere møtte opp for å protestere mot valgresultatet. Foto: Wikimedia (Offentlig domene).

Bakteppet for demonstrasjonene er komplisert, men i sentrum av den spente situasjonen som nå utspiller seg i Russland står opposisjonsleder Aleksej Navalnyj. Han er en av Putins største kritikere, og har vært en sentral skikkelse i en rekke demonstrasjoner de siste årene.

Den 20. august i fjor ble opposisjonspolitikeren forgiftet under en flytur fra Tomsk til Moskva. Flyet nødlandet i den russiske byen Omsk hvor han fikk umiddelbar behandling. Senere ble han fløyet til Berlin, hvor han lenge lå på sykehus for behandling. Laboratorietester i både Tyskland, Sverige og Frankrike tilser at Navalnyj ble utsatt for nervegiften Novitsjok, utviklet i det tidligere Sovjetunionen. Selv om russiske myndigheter neker for å ha noe å gjøre med opposisjonslederens sykdom, mener Navalnyj at han ble forgiftet og forsøkt drept av den russiske sikkerhetstjenesten. Putin har avvist beskyldningene og mener det er vestlig propaganda. «Hadde vi stått bak, hadde vi fullført jobben», sa den russiske statsministeren under sin årlige pressekonferanse.

Den 18. januar i år returnerte Navalnyj til i Moskva, men kom ikke lengre enn til passkontrollen før han ble fraktet til en politistasjon og arrestert. Siden da temperaturen i Russland vært alt annet en lav.

Dømt for underslag

En russisk domstol besluttet at Navalnyj skulle fengsles den 15. februar. Opposisjonspolitikeren har nemlig flere straffesaker mot seg. I 2014 ble han dømt til fem års betinget fengsel for underslag, men i 2017 ble dommen forlenget til å gjelde ut 2020. Russiske myndigheter mener nå at Navalnyj har brutt betingelsene for dommen ved å oppholde seg i Tyskland. Han var derfor en ettersøkt mann da han landet i Moskva forrige uke. Av den russiske etterretningstjenesten er han er også mistenkt for å ha brukt 40 millioner kroner fra hans egen politiske organisasjon til personlig bruk.

Selv mener Navalnyj og hans støttespillere at straffesakene er fabrikkerte. Den opprinnelige dommen fra 2014 er blant annet blitt erklært som ugyldig av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, og flere har også stilt seg kritiske til arrestasjonsprosessen den 18. januar, herunder også FNs høykommissær for menneskerettigheter.

Twittermelding fra FNs høykommissær for flyktninger.

Det tok ikke lang tid fra varetektsfengslingen til rettsmøtet, som for øvrig ble avholdt på politistasjonen og ikke i en rettsal. Opposisjonslederens advokater skal også ha fått saksdokumentene like før møte startet, og dermed ikke blitt gitt tid til å forberede seg. «Dette er høyeste grad av lovløshet», sa Navalnyj via en video på YouTube.

Oppfordret til demonstrasjoner

Samme dag som arrestasjonen fant sted oppfordret Navalnyj til demonstrasjoner. «Ikke vær redde, gå ut i gatene. Ikke gå ut for meg, gå ut for dere selv og deres fremtid.», sa den fengslede opposisjonslederen.

Titusenvis av mennesker tok Navalnyjs ord til brystet, og i helgen ble det gjennomført fredelige demonstrasjoner i flere russiske byer. I Moskva strømmet det demonstranter til Pusjkin-plassen, i tillegg til at flere hundre protesterte utenfor høysikkerhetsfengselet hvor Navalnyj sitter fengslet. Også i St. Petersburg og Jekaterinburg skal flere tusen ha demonstrert. Til og med i Jakutsk, helt øst i Sibir hvor temperaturen var 50 kuldegrader, lot ikke folk seg stoppe med å vise misnøye til styresmaktene.

Det russiske politiet er kjent for å være nokså inhabil i tellingen av antall demonstranter, og teller som oftest i Putins favør. Mens politiet i Moskva mener at rundt 4000 mennesker demonstrerte, mener nyhetsbyrået AFP at rundt 20 000 tok til gatene i hovedstaden. I tillegg melder AFP at 10 000 møtte opp i St. Petersburg. Om tallene til AFP stemmer, er helgens demonstrasjoner de største siden 2019. Da demonstrerte Navalnyj-støttespillere for frie og rettferdige lokalvalg.

Brutal reaksjon fra politiet

OVD Info, en organisasjon som overvåker politisk forfølgelse, uttalte sent lørdag kveld at over 3000 demonstranter skal ha blitt arrestert i 111 ulike russiske byer. I Moskva skal politiet ha ropt over høyttalere at demonstrasjonen var ulovlig, og at demonstrantene måtte holde avstand som følge av pandemien. Etter hvert fulgte ikke politiet sine egne avstandsanbefaler, og skal ha angrepet demonstranter med køller. Internett florerer av urovekkende bilder, videoer og rapporter om det russiske politiets behandling av de fredelige demonstrantene. Russiske myndigheter sier på sin side at de kun etterforsker voldsbruk mot politiet. 

Politiets harde behandling av demonstrantene har ført til sterke internasjonale reaksjoner. Vår egen utenriksminister, Ine Eriksen Søreide, har ytret sterk bekymring for fengsling av de fredelige demonstrantene. Søreide har, i likhet med en rekke andre statsledere, bedt russiske myndigheter om å løslate dem umiddelbart og følge sine internasjonale forpliktelser for ivaretagelsen av ytrings- og organisasjonsfriheten.

Twittermelding fra Den norske utenriksdepartementet.

Demonstrasjonene kan også være starten på en lang og tøff protestperiode. I september avholdes det nemlig parlamentsvalg i Russland. Spørsmålet er om demonstrasjonene er starten på slutten for Putins 20 år lange presidentperiode. Om det skulle skje, er det i alle fall en mann som er berett til å ta over plassen. Men enn så lenge sitter han fengslet.

Publisert 26. januar 2021

Print Friendly, PDF & Email