Sri Lanka: etnisk, religiøs og politisk uro

Det er ti år siden borgerkrigen mellom singaleserne og tamilene tok slutt, men noen politisk løsning på minoritetens missnøye ble det aldri, og fortsatt ulmer sterke etniske og religiøse motsetninger og spenninger i landet. Sri Lanka er også inne i en dyp politisk krise som følge av drakampen mellom India og Kina om økt innflytelse i regionen.

Av Kathinka Louise Rinvik Bratberg

Sri Lanka er en øy i Det indiske hav med demokratisk styre der presidenten har en sterk rolle. Det har imidlertid vært flere tilfeller av maktmisbruk, korrupsjon, valgjuks og politisk undertrykkelse. I tillegg preges landet fortsatt av konflikten mellom de to største folkegruppene; singaleserne som sitter med makten, og tamil-minoriteten. Borgerkrigen mellom de to gruppene varte i 25 år og krevde over 60 000 liv. Etter et tiår med relativ stabilitet har landet begynt å bygges opp igjen, og turismen blomstrer. Første påskedag 2019 ble Sri Lanka rammet av seks terrorangrep der minst 359 mennesker mistet livet og over 500 ble skadet.

Tidlig historie og kolonitid

Rundt 500 år fvt. kom singaleserne fra Nord-India og urbefolkningen, veddaene, ble fortrengt. De konverterte til buddhisme rundt 200 år fvt. og etablerte flere riker på øyen. Tamilene er et folkeslag som opprinnelig holder til i delstaten Tamil Nadu helt sørøst i India. De aller fleste tamiler er hinduer. Tamilene har en lang tradisjon som handels- og sjøfolk, og da portugiserne kom til Sri Lanka på 1500-tallet fantes det to singalesiske kongeriker sør på øya og ett tamilsk kongerike i nord.

I 1796 tok britene kontroll over landet – på den tid kalt Ceylon. Landet opplevde en fredelig utviklingsperiode under britisk styre. Det ble bygget veier, jernbaner og skoler. Produksjonen ble lagt om fra kaffe til te, og britene importerte indiske tamiler for å jobbe på plantasjene. Motsetningene mellom de to folkegruppene vokste som følge av at britene ga singaleserne fordeler. For eksempel ble singalesisk det offisielle språket og buddhisme offisiell statsreligion.

Selvstendighet

Sterkt inspirert av utviklingen i India, vokste det frem en frigjøringsbevegelse i Ceylon som reaksjon på det britiske styret, og i 1948 ble landet en selvstendig stat i Det britiske samveldet. På den tiden var landet et av de mest velstående i Asia, men den voksende konflikten mellom den singalesiske, buddhistiske majoriteten og den tamilske, hinduistiske minoriteten skapte mye sosial og politisk uro. Økonomien gikk også dårligere, særlig grunnet lav etterspørsel på verdensmarkede etter de viktigste eksportvarene som te, gummi og kokosnøtter.

I 1959 ble landets statsminister, Solomon Bandaranaike, myrdet og året etter ble hans enke, Sirimavo Bandaranaike, verdens aller første kvinnelige statsminister. På 60-tallet økte den politiske uroen grunnet mangel på ris og de økonomiske nedgangstidene. I 1971 startet den ytterliggående venstreorienterte opprørsbevegelsen Janatha Vimukthi Peramuna (Folkets frigjøringsfront, JVP) et voldelig opprør mot regjeringen og flere tusen ble drept. Den 22. mai 1972 ble Ceylon proklamert som republikk under navnet Sri Lanka. En radikal tamilsk bevegelse, kalt De tamilske tigrene (LTTE) ble dannet i 1976 og krevde opprettelsen av en selvstendig tamilsk stat. Ved valget i 1977 fikk den høyreorienterte opposisjonen to tredjedels flertall i parlamentet og et økonomisk liberaliseringsprogram basert på utenlandske investeringer med skattefordeler, ga betydelig vekst. Likevel gikk landet inn i en ny økonomisk krise da det brøt ut borgerkrig mellom tamilene og singaleserne i 1983.

Områder av Sri Lanka LTTE ønsket som en selvstendig tamilsk stat. Foto: Wikimedia Commons

Borgerkrig

Borgerkrigen mellom tamilene og singaleserne var et resultat av økt misnøye over lang tid. Særlig myndighetenes vedtak fra 1956 om at singalesisk skulle være eneste offisielle språk, samt et vedtak fra 1970 om kvotebegrensninger for tamilere ved universitet, bidro til å forsterke motsetningene mellom de to gruppene. I 1983 kom en ny lov som påla alle parlamentsmedlemmer å avlegge en lojalitetsed til et enhetlig og samlet Sri Lanka. Det politiske partiet Tamil United Liberation Front (TULF) ble etablert allerede i 1949 og arbeidet for selvstyre for tamilene. Ved valget i 1977 ble TULF landets nest største parti, og det største opposisjonspartiet. TULF førte en moderat linje sammenlignet med andre tamilske grupperinger som arbeidet for selvstendighet, og mente at uavhengighet kunne oppnås uten vold. TULF forlot likevel parlamentet da loven om lojalitetseden ble vedtatt.

Det brøt ut opptøyer der mange hundre mennesker, de fleste tamiler, ble drept, og det ble erklært unntakstilstand i landet. Tamiltigrene (LTTE) ble stadig sterkere og ønsket å representere hele den tamilske befolkningen i nord. I løpet av 1980-årene begynte LTTE å se på TULF som en rival, og flere av TULF-lederne ble myrdet. India hadde støttet LTTE med penger og våpen, men de hadde også prøvd å mekle i konflikten og i 1987 undertegnet India og Sri Lanka en avtale om utvidet selvstyre til tamilene og tamilsk ble sidestilt som offisielt språk. India sendte styrker for å overvåke våpenhvilen og avvæpne tamilene. Det brøt imidlertid ut kamper mellom inderne og de militante tamilene som fortsatt ønsket en selvstendig tamilstat. I tillegg var JPV-bevegelsen, som hadde vært sovende siden opprøret i 1971, misfornøyd med at tamilene fikk en styrket posisjon i landet. De igangsatte ultranasjonalistisk propaganda og gerilja mot regjeringen og i løpet av de to årene konflikten varte, mistet over 25 000 mennesker livet.

Konflikten mellom tamilene og singaleserne fortsatte på 90-tallet med alvorlige overgrep fra begge sider. Tamiltigrene var svært velorganisert, og ved hjelp av moderne teknologi etablerte de et avansert globalt nettverk til tamilske eksilsamfunn. Dermed ble krigføringen for det meste finansiert ved pengeinnsamling fra tamiler i utlandet. LTTE drev både med gerilja og konvensjonell krigføring med moderne våpen som tanks, luftvernraketter og tungt artilleri. LTTE skal ha vært blant de første i verden som brukte selvmordsbombere som våpen, og inntil 2005 var det antatt at de hadde stått for om lag halvparten av alle selvmordsangrep i verden siden 1980.

I januar 1995 ble det forhandlet frem en ny våpenhvile, og Norge stilte observatører til disposisjon. De videre fredsforhandlingene kom imidlertid ingen vei, og krigen blusset opp igjen med terroraksjoner og økt intensitet. I 1999 rettet president Kumaratunga en formell henstilling til Norge om bistand til å finne en fredelig løsning på konflikten og stortingsrepresentant Erik Solheim ble i mars 2000 spesialutsending til Sri Lanka. I februar 2002 inngikk regjeringen og LTTE en våpenhvileavtale på ubestemt tid og under forhandlinger i Oslo i desember samme år ble partene enige om en føderal løsning med utvidet selvstyre for tamilene i nordøst. Fredsprosessen stanset imidlertid opp året etter og Norge stoppet sitt bidrag etter beskyldninger om å ta tamiltigrenes parti. Volden eskalerte på 2000-tallet og LTTE ble ansett som en terroristorganisasjon av blant andre USA, Storbritannia og EU, men ikke av Norge. I mai 2009 erklærte regjeringen at LTTE var nedkjempet, men det har ikke blitt noen politisk løsning på konflikten.

Folk drevet på flukt under borgerkrigen. Foto: Wikimedia Commons

Nyere tid

I årene etter borgerkrigen har fattigdommen blitt redusert, men kriminaliteten er fortsatt den høyeste i Sør-Asia og utføres gjerne av deserterte soldater fra begge grupper. Kvinnenes stilling i landet er meget svak og det er mye diskriminering i arbeidslivet og i utdanningssystemet. I 2017 ble Sri Lanka rammet av kraftige oversvømmelser og deretter tørke, og 1,5 millioner mennesker ble direkte berørt ved at avlinger eller hus ble ødelagt. Det brøt også ut voldelige sammenstøtt mellom buddhister og muslimer sør i landet etter at ytterliggående buddhistiske grupper beskyldte muslimer for tvangskonverteringer. I dag utgjør singaleserne om lag 75 prosent av befolkningen og 18 prosent er tamilere. I tillegg er det en muslimsk folkegruppe med arabiske røtter kalt moors i landet. Selv om det er ti år siden borgerkrigen tok slutt, har de etniske og religiøse motsetningene blusset opp med jevne mellomrom.

 Det har det siste året pågått en maktkamp mellom presidenten og statsministeren, og de to snakker ikke sammen. De politiske uenighetene skal skyldes konflikter mellom politiske fraksjoner som enten er pro-India eller pro-Kina. Sri Lanka har tradisjonelt vært tett knyttet til India, men har også en strategisk sentral posisjon i Kinas nye belte-og-vei-initiativ. Fra 2005-2015 inngikk daværende president Rajapaksa flere avtaler med Kina for utbygging av infrastruktur knyttet til belte-og-vei-initiativet. Statsminister Wickremesinghe har arbeidet for å balansere forholdet til India ved å tilby også dem kontrakter for utbygging av nyttig infrastruktur. Like før et møte i New Delhi ble Wickremesinghe avsatt etter at president Sirisena anklaget ham for å planlegge et attentat sammen med indisk spesialtjeneste. Den pro-kinesiske tidligere presidenten, Rajapaksa, ble utnevnt til statsminister. Beslutningen ble møtt med flere demonstrasjoner og opptøyer rundt om i landet. Etter syv uker vedtok Høyesterett at det ikke var noen lovlig grunn til avsettelsen og gjeninnsatte Wickremesinghe som statsminister. Siden den tid har det pågått en maktkamp mellom presidenten og statsministeren, og de to snakker ikke sammen.

Terrorangrepene påsken 2019

Første påskedag ble Sri Lanka rammet av seks terrorangrep; først i tre forskjellige kirker i hovedstaden Colombo og byene Negombo og Batticaloa. Det er her de fleste av landets kristne minoritet holder til. I tillegg ble luksushotellene Shangri La, Cinnamon Grande og Kingsbury i hovedstaden angrepet av selvmordsbombere. Minst 359 mennesker mistet livet i angrepene og 500 skal ha blitt skadet.

Det antas at den islamistiske terrorgruppen National Thowheed Jamath (NTJ) skal stå bak. Dette er en radikal muslimsk gruppe som fikk noe oppmerksomhet i 2018 da den ble koblet til ødeleggelse av buddhist-statuer i landet. NTJ er en av undergruppene til Tawheed-bevegelsen som ble stater på 1940-tallet av muslimer med religiøs opplæring i Saudi-Arabia. Gruppen har fått større oppslutning de siste årene som del av en generell radikalisering blant landets muslimer, og kjemper for å «rense islam». Den muslimske minoriteten i landet har ikke hatt noen motsetninger med andre grupper i landet, men den radikaliseringen som har vært de senere årene har bidratt til både å splitte det muslimske miljøet, og å øke konfliktene til den buddhistiske majoriteten. NTJ nekter for å ha noe med angrepet å gjøre. Det er ingen tradisjon for politisk islam på Sri Lanka, og angrepet på kirker passer heller ikke i de tradisjonelle konfliktlinjene i landet. Les mer om terrorangrepet her.

Print Friendly, PDF & Email