«Skyggegeneralen» frem i lyset

Drapet på den iranske militærlederen Qasem Soleimani har fungert som krutt på det allerede lett antennelige forholdet mellom USA og Iran. Soleimani var en av de mektigste tjenestemennene i Midtøsten, men likevel er det få som vet hvem han var.

Av Malini Breivega

Qasem Soleimani mottar Zolfaghar Ordenen, Irans høyeste militære utmerkelse, av sin nære venn og Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei. Foto: Khamenei.ir/Wikimedia Commons (CC BY 4.0).

Den 11. mars 1957 så mannen som skulle bli Irans militære mesterhjerne dagens lys. I landsbyen Qanat-e Malek i Kerman-provinsen vokste Soleimani opp i fattige kår. Familien, som var bønder, hadde ikke mye å rutte med, og allerede som 13-åring flyttet Soleimani til byen Kerman for å betjene farens gjeld. Tidlig i 20-årene og kort tid etter Den iranske revolusjonen ble han i 1979 med i Revolusjonsgarden, en del av Irans forsvar. Med erfaring som bygningsarbeider og entreprenør for et vannselskap tok den militære karrieren fart.

Soleimanis militære karriere begynte for alvor under krigen mot Irak på 80-tallet. Til tross for manglende militær bakgrunn utmerket den tidligere bondegutten seg. Allerede i september 1980 skal Soleimani ha ledet og trent en gruppe fra sin egen hjemprovins. Ifølge CIA-kilder skal han også ha hatt en sentral rolle i kampen om å gjenerobre områder som Saddam Husseins styrker hadde okkupert. Som følge av sitt mot i Irak-krigen skal Soleimani ha blitt leder for en egen divisjon i det iranske militæret – alt dette før han hadde fylt 30 år.

Irans regionale hovedstrateg

Etter krigen mot Irak fortsatte Soleimani sin karriere i militæret, men nå med større politisk tyngde. Under det iranske studentopprøret i 1999 var han en av flere fra Revolusjonsgarden som krevde at den daværende presidenten måtte sette en stopper for opprøret. Klarte ikke presidenten å innfri kravet, truet de med å skyte ham.

Viktigst var dog Soleimanis rolle i å forme regionen. I løpet av Irak-krigen knyttet han sterke bånd til flere anti-Hussein grupperinger, deriblant kurdiske ledere i Irak. Mot slutten av 90-tallet ble han utnevnt til general for Irans beryktede Quds-styrke. Quds-styrken er en divisjon innad i Revolusjonsgarden med hovedansvar for hemmelige militæroperasjoner utenfor Irans grenser. Siden opprettelsen 1979 har Quds-styrken blitt sett på som en av landets viktigste militærressurser, særlig for å ramme regionale motstandere. Styrken er beryktet og regnes som en terrororganisasjon av stater som blant annet USA og Canada.

Som leder for en rekke hemmelige operasjoner utenfor Irans grenser ga Vesten Soleimani kallenavnet «Skyggegeneralen». I løpet av sitt militære liv var Soleimani involvert i militære operasjoner i Irak, Afghanistan, Syria og en rekke land i Kaukasus, Asia og Sør-Amerika. Washington Post har tidligere rapportert at Soleimani deltok i et attentatforsøk mot den saudiarabiske ambassadøren til USA på en restaurant i Georgetown. Mannen i skyggen ble i løpet av sine 62 år beryktet. Soleimani ble ofte kalt for «Jon Blund» (på engelsk «The Sandman»), da «alle som tok kontakt med han hadde en tendens til å falle i søvn».

I kjølvannet av terrorangrepet mot USA den 11. september 2001, florerte det rykter om et militært samarbeid mellom Iran og USA. Bakgrunnen for samarbeidet skal ha vært deres felles mål om å utslette Taliban. Kort tid etter angrepet mot tvillingtårnene skal en gruppe iranske diplomater, under ledelse av Soleimani, ha møtt amerikanske diplomater i Genève for å diskutere en felles front mot Taliban. Samarbeidet har derimot blitt benektet fra offisielt amerikansk hold. Det skal, ikke så overraskende, ha opphørt da USAs president Bush omtalte Iran som en del av ondskapens akse året etter.

Anti-vestlig

Soleimani blitt trukket frem som en av de viktigste personene i kampen for økt iransk innflytelse i Midtøsten. Han har vært en lederskikkelse for å fremme sjiamuslimers posisjon i regionen, samtidig som han har opponert mot økt vestlig innflytelse. Dette har blant annet kommet til utrykk ved Soleimanis strategiske krigføring, så vel som politiske innblanding. Sistnevnte vises blant annet i hans politiske innflytelse i Irak. Soleimani hadde en essensiell rolle i sammensetningen og utformingen av dagens irakiske statsapparat. Hans personlige støtte og arbeid skal ha vært viktig i valget av Iraks tidligere statsminister, Nouri al-Maliki. Den strategiske krigføringen har særlig fokusert på å bygge opp sterke militsgrupper, som for eksempel Hizbollah i Libanon. Denne gruppen bidro blant annet til en av hans største militære seiere, da Israel i 2000 trakk seg ut av sørlige Libanon etter 16 års okkupasjon. Soleimani og den iranske opptreningen av Hizbollah hadde rett og slett gjort militsen for sterk for de israelske styrkene.

I nyere tid er det særlig Soleimanis rolle i Syria som har blitt trukket frem. Ifølge syriske avhoppere skal han ha vært viktig i Irans bidrag i krigen. Mot slutten av 2012 begynte Iran å frykte at Syrias president al-Assad skulle tape kampen mot IS og opprørsgruppene. Ifølge flere nyhetskilder skal Soleimani ha ledet krigshandlinger fra en base i Damaskus, samt vært svært delaktig i opptreningen og organiseringen av de regjeringsvennlige opprørsstyrkene. Soleimanis styrking av de Assad-vennlige militsene ha vært en av årsakene til at presidenten har beholdt makten. I tillegg til å jobbe strategisk med den militære delen av Syria-konflikten, skal Soleimani også ha hatt en viktig rolle i det politiske spillet. Reuters har blant annet rapportert at Soleimani selv besøkte Russland i 2015 for å få ytterligere støtte til Assads regime. Kort tid etter returnerte Soleimani til Syria, hvor han selv deltok på bakken i krigen mot IS.

Til tross for å stå på hver sin side i krigen i Syria, skapte IS som en felles fiende et samarbeidsmoment for USA og Iran. Nok en gang var Soleimani en nøkkelperson. Da irakiske styrker tok tilbake byen Tikrit fra terrororganisasjonen, deltok iranske Soleimani-ledede styrker på bakken og amerikanske styrker i luften.

Mer enn en general


Den 3. januar 2020 var Soleimanis tid som Irans regionale militærstrateg over. Da ble han ble drept i et droneangrep beordret av president Trump. Dette er imidlertid ikke første gang USA har prøvd å likvidere generalen. Den tidligere lederen for de amerikanske styrkene i Irak, Ryan Crocker, omtalte i mars Soleimani som «et svært dyktig, karismatisk, profesjonelt (…) og ondt menneske». Selv om Soleimani «kun» var general, har flere eksperter påpekt at hans rolle tilsvarte en amerikansk visepresident. Soleimani ble av mange ansett som Irans nest viktigste person, etter landets øverste leder Ayatollah Ali Khamenei – som også var en nær venn av nå avdøde Soleimani.

Mange spådde at drapet på den beryktede bondegutten kunne føre til militær eskalering i den anspente regionen. Tross Irans hevnangrep, under kodenavn «Operasjon Martyr Soleimani», har situasjonen mellom Iran og USA forholdt seg relativt stabil det siste året. På årsdagen til drapet, tok imidlertid tusenvis av irakiske protestanter til gatene for å demonstrere mot USA. Og i Iran figurerer Soleimani fremdeles som et sentralt symbol for et mektig Iran.

Publisert: 7. januar 2020
Oppdatert: 3. februar 2021
Print Friendly, PDF & Email