Sierra Leone: Diamanter som drivkraft i konflikt

I mer enn ti år var Sierra Leone preget av en blodig borgerkrig mellom myndighetene og ulike geriljagrupper. Konflikten, som tok livet av flere hundre tusen mennesker, hadde sitt opphav i årelang korrupsjon fra myndighetene samt økonomisk nedgang og autoritært styre. Den viktigste drivkraften var dog ulovlig handel med diamanter, kjent som «bloddiamanter».

Foto: CIA.

Av Hannah Raake

Mange har sikkert sett filmen Blood Diamond der Leonardo DiCaprio spiller Danny Archer, en tidligere leiesoldat som smugler diamanter og våpen i krigsrammede områder med mål om å tjene nok penger til å forlate Afrika. Store deler av filmen er satt til borgerkrigen i Sierra Leone (1991-2002), og setter søkelys på hvordan diamanter har vært med å drive blodige borgerkriger og ødeleggende konflikter i Afrika. Hvordan har denne vakre steinen forårsaket konflikt, og hva gjøres for å forhindre at det skjer igjen?

Sierra Leone var et av de viktigste sentrene for slavehandelen på 1600-tallet, og var derfor en sentral handelsstasjon for både Nederland, Frankrike og Storbritannia. Fra slutten av 1800-tallet og fram til 1961 var Sierra Leone en britisk koloni. I tiden etter selvstendighet har landet vært preget av utstrakt korrupsjon og en generelt dårlig statlig styring av landet. Etter at Siaka Stevens ble president i 1968, og innførte ettpartisystem, gikk imidlertid Sierra Leone fra å være en svak stat til å kollapse totalt. Under påfølgende president, Joseph Momoh, ble landet ført inn i en økonomisk krise. I denne perioden fikk statsansatte sjelden lønn, og som hevn ble statlig eiendom stjålet og bygninger ødelagt. Heller ikke lærere fikk betalt, noe som førte til at utdanningssystemet sviktet. Innen 1991, var Sierra Leone et av de aller fattigste landene i verden, med en svært misfornøyd befolkning som hadde få muligheter for verken utdanning eller arbeid. Dette satte scenen for det som skulle bli en blodig borgerkrig i det lille vestafrikanske landet.

Borgerkrigen

Borgerkrigen i Sierra Leone ble utløste da geriljagruppen Revolutionary United Front (RUF) angrep sierraleonske myndigheter i den østlige delen av landet som grenser mot Liberia. RUF var en nylig opprettet gruppe som hadde etablert seg i Liberia som på den tiden var preget av en kaotisk borgerkrig. Ifølge manifestet til gruppen, som ble publisert først i 1995, kjempet RUF mot det de kalte statlig finansiert fattigdom og nedverdigelse av innbyggerne gjennom tiår med autoritært styre. Deres uttalte mål var å sikre like muligheter og fordeling av makt gjennom en væpnet kamp for å avsette regjeringen. I starten fikk RUF støtte fra særlig den unge befolkningen på landsbygden som ønsket politisk endring. Støtten avtok imidlertid raskt, i takt med RUFs plyndring av landsbyer og voldelige overgrep mot sivilbefolkningen.

Ettersom den sierraleonske hæren var både underfinansiert og soldatene underbetalt, klarte RUF i løpet av kort tid å ta kontroll over store landområder i den østlige delen av landet. Disse områdene er svært rike på diamanter, og dette ble den viktigste kilden til å finansiere geriljagruppens militærkampanje. Også for de andre aktørene involvert i borgerkrigen, var illegal diamanthandel en viktig inntektskilde og dermed drivkraft i konflikten. Til tross for at RUF raskt var blitt sterke nok til å utfordre de sentrale myndighetene i landet, var det en annen militsgruppe som i april 1992 klarte å avsette Momoh. Denne gruppen besto av en gruppe offiserer som var frustrerte over myndighetenes mangel på støtte til hæren. I løpet av krigen var det flere ulike fraksjoner av hæren som dannet opposisjonsgrupper og kjempet mot myndighetene.

RUF sin kampanje mot myndighetene lot seg imidlertid ikke stoppe av kuppet i 1992, og RUF ble snart internasjonalt beryktet for sin brutalitet. Militsgruppen begikk grusomme forbrytelser mot sivilbefolkningen, som de anklaget for å støtte den sittende regjeringen. En av de mest brutale operasjonene kom i etterkant av at gruppens grunnlegger og leder Foday Saybana Sankoh ble arrestert og dømt til døden. Operasjonen ble kalt «Operation No Living Thing» og innbar en landsomfattende aksjon der RUF bortførte, lemlestet og drepte omkring 7000 mennesker, hvorav minst halvparten var sivile. Gruppen er også kjent for å ha kidnappet og vervet tusenvis av unge menn og gutter mot deres vilje. Med god hjelp fra rusmidler laget RUF en armé av hjernevaskete barnesoldater som ble tvunget til å delta i forbrytelsene. På grunn av RUF sin brutale kampanje mot landsbygden, dannet lokalsamfunn også egne sivile forsvarsgrupper kalt Kamajors, som etter hvert ble sentrale aktører i borgerkrigen.

En skole som ble ødelagt av opprørsgruppen RUF under borgerkrigen i Sierra Leone. Foto: USAID

I 1997 intervenerte den vestafrikanske forsvarsalliansen ECOMOG i borgerkrigen, etter at en gruppe sierraleonske soldater alliert med RUF gjennomførte et vellykket kupp mot daværende president Ahmad Tejan Kabbah. Til tross for å ha drevet kuppmakerne ut av hovedstaden og gjeninnsatt Kabbah som president, klarte ECOMOG likevel ikke å overvinne RUF, og kampene fortsatte. Etter årevis med bitter kamp kom de sierraleonske myndighetene nå under massivt press til å søke fred med RUF. I 1999 ble myndighetene og RUF enige om en fredsavtale, kalt Lomé-avtalen. Avtalen tok sikte på å etablere en ny regjering der RUF skulle få en rolle i bytte mot at gruppen la ned våpnene. Til tross for dette fortsatte kampene, særlig i diamantrike områder som RUF nølte med å forlate. I november 1999 ankom FNs fredsbevarende styrke UNAMSIL med mandat til å støtte iverksettelsen av Lomé-avtalen. I 2000 sendte også Storbritannia tropper til Sierra Leone for å sikre evakueringen av utenlandske borgere og siden for å assistere UNAMSIL i kampen mot RUF. Etter en langvarig kamp, begynte nedrustingen av RUF i mai 2001, og i januar 2002 blir borgerkrigen erklært offisielt over. Fem av de mest sentrale lederne av RUF, inkludert Sankoh, ble senere tiltalt av FNs spesialdomstol for Sierra Leone for forbrytelser mot menneskeheten og andre seriøse brudd på den humanitære folkeretten. Kun tre av de tiltalte levde lenge nok til å stå for retten – disse ble alle dømt skyldige på flere av punktene i tiltalen.

Siden 2002 har Sierra Leone utviklet seg i positiv retning, om enn sakte. Politisk sett har landet vært stabilt. Det har blitt avholdt flere demokratiske valg, og ved to anledninger har makten skiftet fredelig til opposisjonspartiet. Myndighetenes hovedfokus har vært utdanning, samt å gjenopprette økonomisk stabilitet. Landet har likevel forblitt et av de fattigste i verden, korrupsjon er svært utbredt og landet er helt avhengig av utenlandsk bistand. Mellom 2014 og 2016 var Sierra Leone et av de landene som ble hardest rammet av ebola-epidemien, noe som tok livet av omkring 4000 mennesker og ødela landets økonomi. Omfanget av ebolakrisen demonstrerte at Sierra Leones statsapparat fremdeles er svakt og at store deler av befolkningen ikke har tillit til myndighetene.

Kampen mot bloddiamanter

Sierra Leones diamantindustri var en viktig drivkraft i borgerkrigen. Her er et bilde av en gruppe gruvearbeidere på jakt etter den verdifulle stenen i Sierra Leones Kono-distrikt. Foto: USAID.

Borgerkrigen i Sierra Leone, sammen med flere andre brutale konflikter på det afrikanske kontinentet, skapte stort internasjonalt engasjement for å hindre handel med diamanter som finansierer konflikter eller voldelige opprørsgrupper, såkalte bloddiamanter. I desember 2000 vedtok FN en resolusjon som støttet opprettelsen av et internasjonalt sertifiseringssystem for rådiamanter. Dette resulterte i 2002 med opprettelsen av Kimberley-prosessen som skal sikre at diamanter som ikke er sertifisert av prosessen ikke importeres av underskriftslandene. Per desember 2019 er det 82 land som deltar i prosessen.

I anledning Kimberley-prosessens tiårs-jubileum, ga organisasjonen Global Witness ut en rapport der de påpekte en rekkesvakheter i sertifiseringsprosessen. For det første, arbeider prosessen ut ifra en snever definisjon av bloddiamanter, som betyr at den ikke har kunnet adressere andre seriøse brudd på menneskerettighetene. Blant annet har man store problemer knyttet til å kontrollere diamantindustrien i land som Zimbabwe. I Zimbabwe er det avdekket tvangsarbeid og barnearbeid i diamantindustrien, i tillegg til tortur, vold og drap av uavhengige gruvearbeidere begått av den zimbabwiske hæren. Organisasjonen påpekte også at Kimberly-prosessen sliter med håndhevelse. Dette ble tydelig da man ikke klarte å håndheve blokaden som ble iverksatt mot Den sentralafrikanske republikk etter at væpnede grupper tok kontroll over deler av diamantindustrien, og diamanter fra konfliktområdet fortsatt nådde ut til det internasjonale markedet. Dette er med på å undergrave legitimiteten til prosessen. Tilslutt påpekte Global Witness at Kimberley-prosessen kun gjelder rådiamanter, som vil si at så fort diamantene er kuttet og polert, gjelder ikke lenger prosessen. Dette medfører et stort smutthull som den illegale diamantindustrien kan utnytte. Diamantindustrien, som i 2019 verdt omkring 76 milliarder amerikanske dollar, kan dermed fortsatt ikke garantere at de såkalte bloddiamantene ikke når det internasjonale markedet.

Publisert: 17.12.2019
Print Friendly, PDF & Email