Saudi-Arabia: En omstridt alliert i endring?

Det saudiske kongedømmet er en omstridt aktør på den internasjonale arena. Det siste drøye året har en rekke ulike reformer innad i landet hatt som mål å forbedre statens omdømme internasjonalt. Er Saudi-Arabia på vei mot å bli en mer spiselig alliert?

Av Trine Irgens Isaksen, masterstudent/tidl. praktikant ved Den norske ambassaden i Riyadh

Saudi-Arabia har et generelt frynsete rykte internasjonalt. Mange forbinder landet med en fundamentalistisk form for sunniislam der islamsk sharialov praktiseres strengt, hvor kvinner har begrensede rettigheter og menneskerettighetssituasjonen er meget bekymringsfull. Stormakten, som er en av verdens største oljeprodusenter, en alliert av Vesten mot Iran og en militært sterk stat med strategisk beliggenhet har dog de siste månedene fått bred spalteplass i internasjonal media av helt andre grunner. Landet har gjennomgått store endringer både økonomisk, kulturelt og samfunnsmessig og i strømmen av reformer har mange spurt seg hva som har skjedd med det konservative, muslimske Saudi-Arabia. I oktober 2017 uttalte kronprins Mohammed bin Salman (populært kalt MbS) oppsiktsvekkende nok at landet nå skal «returnere til moderat islam». Dette var nye og store ord fra en saudisk kronprins og ble av mange tolket som et tegn på at de islamistiske, konservative elitene har mistet mye makt i staten. Er vi nå vitne til et konservativt samfunn i startgropa av et liberaliseringsprosjekt?

Reformer og oppmykninger

Den fremste symbolsaken på økende liberalisering i landet trådde i kraft den 24. juni i år da forbudet mot kvinnelig bilkjøring ble opphevet. Dagen anses som en begivenhet av historiske dimensjoner i Saudi-

Menneskene bak den omstridte #Women2-drive-kampanjen har i årevis kjempet for kvinners rett til å kjøre bil i Saudi Arabia. Foto: Latuff/Wikimedia Commons.

Arabia, et land hvor kvinner i stor grad mangler den mobilitet og bevegelsesfrihet som kvinner i de aller fleste andre land tar for gitt. Kvinner kan nå også gå på konserter og fotballkamper og ta på seg jobber tidligere forbeholdt menn. Flere saudiske kvinner velger nå å ikke bruke niqab i offentligheten, noen lar også hijaben falle lenger bakpå hodet. Det religiøse «moralpolitiet», som tidligere kunne tvinge kvinner til å kle på seg og fysisk tvinge personer til moskeene under bønnetiden, har blitt fratatt sin makt.

Arrangementer og aktiviteter som for kun kort tid siden var forbudte og utenkelige, er i dag så å si alminnelige. Kommersielle kinosaler har åpnet for første gang på 35 år, musikkfestivaler har gått av stabelen og bygging av Saudi-Arabias første operahus har blitt igangsatt, for å nevne bare noen få eksempler. Enorme turistområder og fornøyelsesparker skal bygges i landet i løpet av de neste årene, og turistvisum til Saudi-Arabia, som hittil ikke har vært mulig å få, ryktes å snart være et faktum. I tillegg har saudiske myndigheter initiert landsomfattende kampanjer mot ekstremisme, som full «utrenskning» av lærere og undervisningsmateriell med koblinger til «forbudte» religiøse organisasjoner og ledere. Ser man den lange rekken av reformer under ett, virker det som om landet har en imponerende bratt moderniseringskurve. Dykker man derimot bak de positive nyhetsoverskriftene, skimtes et dystrere bilde.

Autoritær jernhånd

Den unge kronprins Mohammed bin Salman (MbS), med full støtte fra sin far, kong Salman bin Abdul Aziz, har stått i bresjen for de fleste reformene i det saudiske samfunnet. Med dette har MbS blitt svært populær blant den unge befolkningen, der så mange som 70 % er under 30 år. Med store deler av befolkningen på sin side har duoen det siste året også utvidet sin makt over statsapparatet ved å skifte ut myndighetspersoner tilhørende andre allianser i den saudiske kongefamilien (som består av rundt 15 000 prinser og prinsesser). Disse utskiftningene tok form av en storstilt anti-korrupsjonskampanje der en rekke ministre og næringslivsledere ble byttet ut under dekke av korrupsjonsanklager. Konsentrasjonen av makt har også skjedd parallelt med en generell innstramming av ytringsfrihet og kraftigere sensur. En rekke saudiske journalister og opposisjonsfigurer sitter fengslet uten lov og dom, anklaget for «illojale ytringer mot det saudiske regimet» i presse og på sosiale medier. Den tidligere noe mer spredte statsmakten synes nå å være fullt og helt i kongens og kronprinsens hender.

Menneskerettighetssituasjonen i Saudi-Arabia er svært bekymringsfull, og blant annet har bruken av dødsstraff økt. Situasjonen nådde også et lavmål da en rekke saudiske menneskerettighetsforkjempere ble arrestert i mai, anklaget for såkalt «suspicious contacts with foreign entities». Arrestasjonene kobles til opphevelsen av kvinners kjøreforbud, da man blant de arresterte finner prominente aktivister som i årevis har kjempet for kvinners rett til å kjøre bil. Flere arrestasjoner har forekommet i senere tid, og alle de berørte kan sannsynligvis vente seg strenge straffer dersom bevis for «samarbeid med andre stater» blir lagt fram. Internasjonale kommentatorer peker på at det siste kongefamilien ønsker, er at saudiere skal få inntrykk av at folkelig aktivisme kan føre til store endringer og økte rettigheter. Reformer skal nødvendigvis skje ovenfra; da vil også godviljen nødvendigvis rettes mot myndighetene.

Regionalt maktspill

Det er ikke bare innenriks at saudiske myndigheter er på offensiven. Saudi-Arabias meget anstrengte forhold til Iran dominerer fortsatt det meste av landets regionale utenrikspolitikk. I det fattige nabolandet Jemen utspiller det seg for tiden en stedfortrederkrig hvor jemenittiske myndigheter, med støtte fra Saudi-Arabia, kjemper mot opprørsbevegelsen Ansar Allah (Houthi-bevegelsen), som på sin side antas å motta støtte fra Iran. Krigen er inne i sitt fjerde år, og til tross for flere runder med FN-mekling er det lite som tilsier snarlig fred. Saudiske jagerfly utfører omfattende bombekampanjer innad i Jemen med tidvis store sivile tap. Samtidig som saudierne leder an i krigføringen, har landet det siste halve året paradoksalt nok etablert seg som en humanitær stormakt der Riyadh har gitt enorme pengesummer til sitt krigsherjede naboland. Saudi-Arabia er på ingen måte en nøytral humanitær aktør i Jemen. Landet høyprofilerer sitt arbeid i internasjonale settinger, og mange kommentatorer hevder at stormakten politiserer sin humanitære støtte for å skaffe seg «goodwill».

Også relasjonene til nabolandet Qatar er i krise. Sammen med De forente arabiske emirater, Bahrain og Egypt innførte Saudi-Arabia i juni 2017 en økonomisk og politisk blokade av Qatar. Bakgrunnen er sistnevntes påståtte finansiering av terrorgrupper, nære forhold til Iran og spredning av propaganda. Et bunnivå i forholdet mellom de to nabolandene er et saudisk forslag om å grave en kanal langs hele den saudiske grensen mot Qatar. Om disse planene realiseres, vil det omgjøre halvøya Qatar til en øy.

Balansekunst

President Donald Trump og Mohammed bin Salman i Det hvite hus. Foto: The White House/ Shealah Craighead.

Til tross for maktkonsolidering, fengsling av opposisjonsfigurer, en svært offensiv utenrikspolitikk og en dyster menneskerettighetssituasjon regnes Saudi-Arabia likevel som en av Vestens fremste allierte i Midtøsten. MbS la ut på en «diplomatisk sjarmoffensiv» gjennom Storbritannia, USA, Frankrike og Spania våren 2018 for å vise styrke og autoritet, tiltrekke investeringer, forsterke landets sikkerhet og bygge landets omdømme. Han ble på sin vei tatt varmt imot av en rekke høytstående figurer og inngikk flere titalls bilaterale avtaler innenfor forsvar, akademia, energi, turisme og underholdning i milliardklassen. Mange vestlige land får sterk kritikk av menneskerettighetsorganisasjoner som mener at statsledere lukker øynene for mye av det som foregår i Saudi-Arabia. De få som kommer med kritiske bemerkninger, får sitt pass påskrevet. Senest i august 2018 ble det bilaterale forholdet til Canada forsuret etter at sistnevnte ba Riyadh om å «umiddelbart løslate» fengslede menneskerettsaktivister. Forholdet til Tyskland har også vært labert i etterkant av forhenværende utenriksminister Gabriels uttalelser høsten 2017 om saudisk «eventyrpolitikk». I juni 2018 besluttet kronprins MbS at tyske selskaper ikke vil bli tilbudt eller få fornyet offentlige kontrakter i Saudi-Arabia.

Deler av reformiveren i Saudi-Arabia drives av en ambisjon om å modernisere og sikre kongehusets legitimitet, samt bedre landets omdømme internasjonalt. Paradoksalt nok strammes friheten i kongedømmet parallelt betraktelig inn. Saudi-Arabias aggressive utenrikspolitikk sender også et tydelig signal om at ingen andre land tillates å blande seg inn i hvordan landet styres. Staten har stort handlingsrom i utøvelse av sin autoritære politikk, og opptrer i visse situasjoner som en «bølle» som gjør akkurat som den helst vil. Kritikere peker på et presserende behov for å legge press på den omstridte, men viktige allierte, noe som vil kreve kyndig diplomatisk balansekunst. Saudi-Arabia gjennomgår i disse dager genuine reformer som kommer befolkningen til gode. Samtidig er en lang rekke sivile friheter og politiske rettigheter stadig ikke-eksisterende, og veien å gå er fortsatt lang.

 

Publisert: 23. august 2018