Sahel: En region, mange kriser

Væpnede konflikter, ustabilt klima, terrorgrupper, organisert kriminalitet, flyktninge- og migrasjonsstrømmer, matmangel, høy befolkningsvekst og ekstrem fattigdom: landene i Sahel-regionen står overfor mange utfordringer.

Illustrasjon av Sahel-regionen.
Foto: Felix Koenig, Wikimedia Commons (CC BY-SA 3.0)

Av Kathinka Louise Rinvik Bratberg

Oppdatert av Narve Nilssen

Sahel utgjør det tørre savannebeltet rundt Sahara-ørkenen og strekker seg gjennom Senegal, Mauritania, Mali, Burkina Faso, Niger, Nigeria, Tsjad, Sudan, Etiopia, Eritrea, Djibouti og Somalia fra vest til øst. Det er for det meste fastboende bønder og nomader som bor i området. Historisk sett har Sahel-regionen vært møtepunkt mellom det kristne og det muslimske Afrika, og det er mange som trekker frem de religiøse motsetningene for å forklare alle konfliktene.

Siden revolusjonen i Libya i 2011, etterfulgt av tuaregenes opprør i Nord-Mali i 2012, har situasjonen forverret seg. Det er imidlertid mange og sammensatte årsaker til de vedvarende krisene Sahel-regionen. Flere av landene opplever væpnede konflikter, stor befolkningsvekst og ekstrem fattigdom. I tillegg pågår en kamp om knappe ressurser, og når nomadene ikke lenger finner beitemarker, trekker de inn i områder der det bor fastboende. Store deler av befolkningen i Sahel har en sterk etnisk eller religiøs identitet, som ofte ikke samsvarer med nasjonale grenser. Landegrensene er så porøse at de i mange tilfeller ikke spiller noen praktisk rolle, og statens autoritet utfordres dermed av flere ikke-statlige aktører. Først og fremst terrorgrupper og kriminelle nettverk som lett kan operere på tvers av landegrensene.

Terror og organisert kriminalitet

I de fleste konfliktene er det minoriteter som marginaliseres. Dette, kombinert med svake statsapparat, har skapt grobunn for flere ekstremistgrupper som lett rekrutterer eller kidnapper fattige lokale ungdommer. Boko Haram har vært i konflikt med regjeringen i Nigeria siden 1950-tallet, men har for alvor gjort seg internasjonalt bemerket de siste syv årene. Målet deres er å innføre sharia i hele Nigeria, og i mars 2015 sverget gruppen også troskap til Den islamske stat (IS). I de siste årene har Boko Haram utvidet sine aksjoner til Nigerias naboland Niger, Tsjad og Kamerun. Om lag 70 % av småbøndene i områdene som er hardest rammet av terrorgruppen mister avlingene sine, og nærmere tre og en halv millioner mennesker skal være drevet på flukt.

I Somalia har al-Shabaab vokst fra midten av 1990-tallet, som følge av borgerkrigen som herjet siden 1991. Gruppen har særlig siden 2007 gjort seg bemerket ved å innføre selvmordsbombing som strategi. Fra 2009-2012 klarte al-Shabaab å ta kontroll over hele Sentral-Somalia, men har siden den tid blitt kraftig svekket og har gått over til geriljakrigføring. De siste årene har imidlertid gruppen også stått bak flere angrep i Kenya og Tanzania.

I tillegg har al-Qaida i det islamske Maghreb, en gruppering av jihadister i det nord-vestlige Afrika (kalt Maghreb), også fått fotfeste i Mali de siste fem årene. Gruppen finansieres primært gjennom kidnappinger og våpen- og menneskehandel, og har stått bak en rekke angrep mot vestlige mål.

Klima

Stadig oftere blir klimaendringer trukket inn som en årsak til konflikter. Globale klimaendringer fører til tørke og ørkenspredning, som igjen skaper ressursknapphet. Dette fører til migrasjon av folkegrupper og nye konflikter, eller utløsning av latente konflikter. Sahel utgjør et meget tørt område, og det er ikke unaturlig å trekke slutningen at det er klimaforholdene i regionen som skaper konfliktene. Jan Egeland uttalte i 2008 under en reise i regionen at Sahel er klimaendringenes nullpunkt, altså det området effektene av klimaendringene vil merkes først.

Likevel har nedbørsmengden økt i regionen siden tørken på 80-tallet. Særlig gjelder dette for den vestlige delen av Sahel, men faktisk har hele regionen blitt grønnere de siste 20 årene. En utfordring er imidlertid at regnet ikke lenger kommer i de vante, sykliske svingningene. Dermed blir det vanskeligere for bøndene å planlegge året, og store deler av regionen er preget av blant annet overbeite. Alt i alt er vilkårene for jordbruk blitt svekket som følge av kombinasjon av klimaendringer og konflikt. FN har tidligere regnet at 80 % av jordbruksarealene allerede er rammet. I følge FNs klimapanel er det også en stor sjanse for at gjennomsnittstemperaturen i området kan øke med 3 grader innen 2050 dersom utviklingen fortsetter som nå. Når gjennomsnittstemperaturen i Sahel allerede er 35 grader kan en slik økning få store konsekvenser.

Klimaendringer som en konfliktdriver kommer tydelig frem med Sahel som eksempel. Tilgangen til gress er blant annet blitt mindre og regionens mange nomader er helt avhengig av gress for å fore kveget de lever av. På jakt etter ressurser kommer nomadene dermed i konflikt med bøndene i området. Kombinert med svake stater og sammenbrudd i tidligere mekanismer for konfliktløsning kan fører det til vold.

Humanitær krise

I følge FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA) er det over 24 millioner mennesker som har akutt behov for humanitær hjelp i Sahel-regionen. Klima veksler ofte mellom flom og tørke, noe som bidrar til underernæring og epidemier som kolera. FN beskriver situasjonen som en av de raskest eskalerende humanitære kriser, men samtidig en av de som ofte glemmes. Det er få som prøver å komme seg nordover mot Europa. Istedenfor ender flyktningene opp i land som ikke er i stand til å ta dem i mot, og der egen befolkning allerede lever på et minimum. For eksempel har Tsjad, som selv har et stort antall internt fordrevne, tatt i mot over 350 000 flyktninger bare fra Den sentralafrikanske republikk.

Alle landene i Sahel opplever kriser og konflikter. På grunn av de svake og ofte ikke-fungerende statsapparatene og porøse grenser, bidrar konfliktene til å destabilisere nabolandene i regionen ytterligere. I følge Flyktninghjelpen vil befolkningen i Sahel dobles til anslagsvis 300 millioner mennesker de neste 25 årene. Dette vil legge ytterligere press på det som allerede er verdens største sammenhengende kriseområde. Under pandemien forårsaket av COVID-19 har situasjonen blitt enda mer prekær. Trange kår i flyktningleirer, med dårlig tilgang til sanitære anlegg, spres viruset enda raskere.

Publisert: 9. april 2019
Oppdatert: 4. februar 2021
Print Friendly, PDF & Email