Russlands annektering av Krim

Russlands annektering av Krim i 2014 står igjen som et skoleeksempel på moderne hybrid krigføring, og var med på å utvide begrepet til også å omfatte statlige aktører. Russland brukte flere ulike virkemidler for å få kontroll over halvøya, og annekteringen ble gjennomført uten noen direkte konfrontasjon mellom ukrainske og russiske militærstyrker. Verden ble på mange måter tatt på sengen da det uventet dukket opp «små grønne menn» på Krim-halvøya våren 2014. Det viste seg senere at disse soldatene var russiske, men da de ikke hadde på seg noe identifiserende symboler kunne man i 2014 bare gjøre kvalifiserte gjetninger om hvor soldatene kom fra. Teoriene var mange: Var soldatene leiesoldater, lokal milits, invasjon fra en fremmed stat, eller ukrainske soldater som gjorde opprør?

Bakgrunnen for konflikten var at Ukrainas president, den russiskvennlige Viktor Janukovitsj, etter løfter og press fra Russland takket nei til en samarbeidsavtale med EU høsten 2013. Dette var en beslutning store deler av befolkningen i Ukraina likte svært dårlig. Befolkningen så håpet om tettere integrasjon med EU, og mulighetene for økonomisk gevinst som det kunne medføre, svinne hen. Flere hundretusener tok derfor til gatene for å protestere mot presidentens beslutning. Demonstrantene ble møtt av politiet og etter hvert ble demonstrasjonene, særlig på Majdan-plassen i Kiev, stadig mer voldelige.

De «små grønne menn». Russiske soldater uten kjennetegn tar kontrollen over Simferopol flyplass på Krim-halvøya 28. februar 2014. Foto: VOA/Wikimedia Commons)

Etter tre måneder med uroligheter stod imidlertid Janukovitsj regime for fall og en ny overgangsregjering tok over makten i landet. I Russland ble hendelsen presentert som et statskupp, og det er nærliggende å tenke at myndighetene i Russland fryktet at den mangeårige leiekontrakten av den store, russiske marinebasen i Sevastopol som Russland hadde med Ukraina skulle sies opp. Marinebasen gjorde at Russland allerede hadde 20 000 soldater på Krim-halvøya og mange av innbyggerne på Krim var etniske russere, med kulturell og språklig tilhørighet til Russland. Ved å presentere den nye regjeringen i Kiev som fascister som ville skade den russisktalende delen av befolkningen, klarte man å nøre opp under lokal uro. 

Etter at soldatene var utplassert, nektet Russland plent for at dette var russiske soldater. Vesten satt spørrende tilbake – var soldatene russiske eller var det lokale militser? I tillegg til å plassere ut soldater og nøre opp under lokale motsetninger, ble det også igangsatt et cyberangrep mot statlige nettsider, som ble satt ut av drift i over tre døgn. Mobiltelefonene til flere ukrainske topp-politikere ble hacket, og fiberledninger ble sabotert. Dette gjorde det vanskelig for myndighetene i Ukraina å ha noen form for kommunikasjon med landets egne militærbaser på Krim.

Russland satte også opp prisen på naturgass, som Ukraina var helt avhengig av, og krevde umiddelbar tilbakebetaling av en skyhøy statsgjeld Ukraina hadde pådratt seg etter finanskrisen i 2008. Slik ble også økonomiske virkemidler benyttet i en allerede kaotisk situasjon. Parallelt spilte man på de diplomatiske tangentene for å legitimere annekteringen. Russland hevdet i flere internasjonale forum at den russisktalende delen av befolkningen på Krim ble utsatt for diskriminering og undertrykkelse av Ukraina, og at de hadde rett til selvbestemmelse. I løpet av kort tid arrangerte man en folkeavstemning, der flertallet stemte for sammenslåing med Russland. Denne folkeavstemningen ble gjennomført uten nøytrale valgobservatører, og er ikke internasjonalt anerkjent. 

Ved hjelp av hybride virkemidler klarte Russland i løpet av kort tid å annektere Krim-halvøya, før det internasjonale samfunnet skjønte hva som egentlig foregikk og nesten uten at det ble løsnet ett eneste skudd. Likevel er det fortsatt kamper mellom russiske og ukrainske styrker i Øst-Ukraina, etter at regionene Dontesk og Lugansk avholdt omdiskuterte folkeavstemninger om løsrivelse i mai 2014. Dontesk og Lugansk ligger i området Donbass øst i Ukraina. Donbass er et industrialisert område der en betydelig del av innbyggerne er russiskspråklige. Det er imidlertid flere grunner til at Russland ikke lyktes like godt i disse regionene. Blant annet hadde ikke Russland samme militære tilstedeværelse der som de hadde på Krim, og ukrainske myndigheter var mer proaktive. Konflikten er imidlertid fortsatt pågående og hybride virkemidler brukes fremdeles aktivt. 

Publisert 31. mars 2020
Print Friendly, PDF & Email