Polens autoritære utvikling

En fri og uavhengig domstol er en av hjørnesteinene i et moderne demokrati. I Polen jobber regjeringen for å ødelegge dette. De nye justisreformene er siste skritt i landets autoritære utvikling.

Av Kathinka Louise Rinvik Bratberg

Fra en demonstrasjon mot regjeringen i 2015. Foto: Lukasz2/Wikimedia Commons

Demokratiets største svakhet er at det kan ødelegges innenfra. Et styringssystem som bygger på åpenhet og tillit gir rom for at også krefter som ønsker noe helt annet kan få en plass i maktens korridorer. Nettopp dette ser vi skjer i flere av verdens demokratier. I henhold til The Economists demokratiindeks bor 1/3 av verdens befolkning i et demokrati i forvitring. Statsledere som er demokratisk valgt bruker sin nye posisjon til å forringe de institusjonene som er ment å være demokratiets vaktbikkjer. Det være seg fri presse, uavhengig domstol eller selve maktfordelingen.   

I Europa er det særlig to land som skaper hodebry for Den europeiske union (EU), Ungarn og Polen. I Ungarn har Viktor Orbán fra partiet Fidesz vært statsminister siden 2010, og har brukt tiden på å undergrave demokratiske institusjoner som den frie og uavhengige pressen og universitetenes stilling. I 2015 kom Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) til makten i Polen, og har i stor grad fulgt Ungarns eksempel. I 2016 underskrev den polske presidenten en lov som gir regjeringen større kontroll over statseid media. Blant annet fikk regjeringen myndighet til å innsette og avsette ledere for offentlige tv- og radiokanaler.

Ungarn og Polen fikk begge medlemskap i EU i 2004, etter å ha gjennomgått flere reformer for å tilpasses EUs økonomiske, politiske og monetære prinsipper. 16 år senere snakker lederne i de to landene om behovet for en motrevolusjon i EU. De representerer partier med en eksplisitt populistisk, høyreradikal ideologi med stort fokus på tradisjonelle, kristne verdier. I deres øyne representerer EU en utvanning av moral, tradisjoner og nasjonale verdier. Både ungarske Fidesz og polske PiS er konservative partier som gradvis har beveget seg mot det populistiske radikale høyre. I kraft av å ha tilhørt det «stuerene» konservative sentrum på det tradisjonelle politiske spektret, nyter de imidlertid en stor grad av legitimitet blant befolkningen.

De siste årene har Polens nasjonalkonservative regjeringen sikret seg økt kontroll over statlige medier og presser også på for å få gjennom endringer i valglovene. PiS ble i 2019 gjenvalgt og har sikret seg flertall i parlamentet. Polen er et av de mest etnisk og religiøst homogene landene i Europa. Likevel spiller regjeringen på fremmedfrykt for å vinne stemmer. Fokuset ligger på en «kulturell motrevolusjon» mot politisk korrekthet. LGBTQI-samfunnet og muslimer blir trukket frem som de største truslene mot tradisjonelle, polske verdier, og flyktningkrisen i 2015 regnes som avgjørende for at PiS vant valget samme år. Partiet brukte propaganda og hatretorikk for å bygge opp en moralsk panikk i befolkningen der de muslimske flyktningene ble beskrevet som barbariske overgripere som voldtar og dreper europeere.

Justisreform

Det siste steget i Polens autoritære utvikling er knyttet til reform av justissektoren. Helt siden PiS kom til makten i Polen i 2015, har partiet jobbet for å sikre regjeringen mer direkte kontroll over dommere og domstoler. Flere av lovene som er vedtatt bryter rettssikkerhetsprinsippene Polen sluttet seg til da det ble medlem av EU. For eksempel innehar justisminister Zbigniew Ziobro også embetet som riksadvokat. Så langt har justisreformen, som det har blitt arbeidet med siden 2017, sikret at polske politikere får langt større innflytelse over utnevnelse og avsettelse av dommere. Blant annet ble det vedtatt en lov i 2018 som gir Underhuset myndighet til å bestemme medlemmer av komiteen som utpeker dommere. Dette kan true domstolens uavhengighet, en viktig grunnpilar i demokratiet. Polens regjering forsvarer seg på sin side med at domstolene må reformeres for blant annet å bli mer effektive og for å motarbeide korrupsjon. EU-domstolen har tidligere uttalt at dette truer dommerens uavhengighet, men at det er opp til nasjonale domstoler å treffe en endelig avgjørelse.

Det er også opprettet eget disiplinærkammer som kan irettesette og straffe dommere, og flere polske dommere har allerede fått oppleve konsekvensene av dette. For eksempel blir Krystian Markiewicz, dommer og leder for dommerforeningen Iustitia, etterforsket av disiplinærkammeret for 55 lovbrudd, blant annet manglede respekt for rettssystemet og for å ha krenket verdigheten til embetet. Den 5. desember 2019 avgjorde polsk Høyesterett at utvelgelsesprosessen av dommere ikke er uavhengige nok, samt at disiplinærkammeret ikke er en gyldig domstol. Regjeringen svarte med å foreslå lover som blant annet gjør at dommere som kritiserer reformene, kan suspenderes eller til og med miste jobben. Lovene ble vedtatt av førstekammeret i parlamentet før jul, og den 11. januar 2020 møtte om lag 25 000 jurister opp i Warszawa for å demonstrere mot regjeringens forsøk på å kontrollere domstolen i håp om at lovene ikke blir endelig vedtatt og iverksatt. Demonstrasjonen ble kalt «De tusen kappers marsj» fordi mange stilte i dommerkappene sine. Dommere fra 20 andre europeiske land, deriblant Norge, deltok i demonstrasjonen. På grunn av andrekammerets begrensede makt, ble imidlertid loven vedtatt. Den 23. januar møttes polsk Høyesterett i storkammer, og opprettholdt dommen fra den 5. desember 2019. Europakommisjonen har også anmodet Polen om å fjerne disinplinærkammeret.

PiS har ikke klart å ta over Høyesterett, men vedtok i juli 2018 å senke pensjonsalderen til dommere fra 70 til 65 år, noe som tvang 40 prosent av dommerne ut i pensjon. Kombinert med de nye mulighetene til å utpeke dommere, legger dette ytterligere begrensninger på Høyesteretts uavhengighet. EU-domstolen har ved to anledninger i 2019 uttalte at senkingen av pensjonsgrensen for dommerne strider med EU-lov.

Artikkel 7-prosess

EU har en såkalt artikkel 7-prosess mot Polen, begrunnet i en dyp bekymring over utviklingen i landets rettsvesen. Artikkel 7 iverksettes når det er en klar risiko for et alvorlig brudd på EUs verdier og rettsstatsprinsipper i et av medlemslandene, og har av flere blitt omtalt som atomknappen. Prosessen har pågått siden 2017, og foreløpig er det kun snakk om en advarsel. En avgjørelse om å gå videre i prosessen trenger støtte fra 22 av 27 land, og selv om EU stadig gjentar sin misnøye med Polen, har lite skjedd i denne prosessen siden 2017. EUs viktigste pressmiddel vil være å tilbakeholde noe av støtten Polen mottar, og dette blir visst diskutert i forbindelse med forberedelsene til EUs neste budsjett. Samtidig er EU sårbar etter brexit, og de er varsomme med å gjennomføre tiltak som vil kunne presse Polen til å forlate samarbeidet. Artikkelen har aldri ført vært tatt i bruk, og kan i ytterste konsekvens føre til at Polen mister sin stemmerett og mulighet til å påvirke utviklingen i EU. Dette krever imidlertid konsensus blant de øvrige medlemslandene, og det er svært sannsynlig at Ungarn vil blokkere et hvert forsøk på å frata Polen stemmeretten.

Den 4. februar 2020, like etter at Storbritannia ble det første landet til å forlate EU, besøkte Frankrikes president Emmanuel Macron Polen. Macron har tidligere vært en av de mest høylytte kritikerne til utviklingen i Polen, og forholdet mellom de to landene har lenge vært kjølig. Macron har imidlertid en tøff jobb foran seg med å reformere EU etter britenes utmelding, og besøket var del av hans plan for å bedre forholdet til Polen. Den store testen på EUs handlekraft overfor medlemmer som ikke følger felles EU-standarder, blir EU-domstolens reaksjon på de nye justisreformene. Dersom EU-domstolen vedtar at de polske tiltakene bryter med EU-lov, og Polen nekter å føye seg, kan EU-domstolen ilegge Polen dagbøter eller tilbakeholde midler. EU har imidlertid ingen mulighet til, eller nødvendigvis ønske om, å kaste Polen ut av unionen.

Den 10. mai 2020 avholdes første runde i presidentvalget i Polen. Sittende president Andrzej Duda ligger ifølge meningsmålinger svært godt an til å sikre seg gjenvalg. Det ser dermed ut til at Duda vil få fem nye år med mulighet til å føre Polen enda lenger ned på den autoritære sti.

Publisert: 12. februar 2020
Print Friendly, PDF & Email